Nasjonal jordvernstrategi 

Nasjonal jordvernstrategi ble behandlet av Stortinget i 2015. Strategien fremmet en rekke tiltak for å styrke jordvernet og nå jordvenmålet. Kommunene har en sentral rolle i oppfølgingen av strategien. Strategien har blitt oppdatert to ganger. Første gang i forbindelse med statsbudsjettet for 2019 og andre gang i forbindelse med jordbruksoppgjøret 2021

Jordvernmålet 

Det er et nasjonalt mål at den årlige omdisponeringen av dyrka jord ikke skal overstige 3 000 dekar, og at målet skal være nådd innen 2025. Målet ble fastsatt ved Stortingets behandling av oppdatert nasjonal jordvernstrategi i 2021.  

Det første nasjonale jordvernmålet ble lansert av Bondevik II-regjeringen i 2004. Det såkalte «halveringsmålet» for omdisponering av dyrka jord ble gjennom rapporten «Klimaskifte for jordvernet» operasjonalisert til maksimal omdisponering av 6 000 dekar innen 2010.  

I behandlingen av regjeringens jordvernstrategi i 2015 strammet Stortinget dette målet inn til maksimalt 4 000 dekar. Målet skulle nås gradvis innen 2020.

Brev til forvaltningen 

Landbruks- og matministeren sendte ut et brev av 01. oktober 2018 der det fremheves at jordvern er en nasjonal interesse i kommunenes planlegging. Brevet er et ledd i oppfølgingen av regjeringens jordvernstrategi og ble sendt til kommuner, fylkeskommuner og statsforvaltere. Brevet er sentralt når statsforvalteren skal vurdere bruk av innsigelse i plansaker som berører jordvern.  

Landbruks- og matministeren og kommunal- og moderniseringsminsteren sendte i januar 2021 et brev til alle landets kommuner og fylkeskommuner om å ivareta jordvern og bærekraftsmålene i kommunens arealplanlegging. I brevet understreker statsrådene at jordvern er viktig for å nå flere av bærekraftsmålene, herunder bærekraftsmål 2 om sult og matsikkerhet, og bærekraftsmål 15 om å motvirke forringelse av matjord. 

Landbruks- og matministeren og kommunal- og distriktsministeren sendte i mars 2022 ut et nytt brev til alle landets kommuner, fylkeskommuner og statsforvalterembeter om viktigheten av å ta vare på matjorda i den kommunale og regionale arealplanlegginga. I brevet tydeliggjør de at bevaring av dyrka jord er avgjørende for å ivareta nasjonal og global matsikkerhet. De trekker også fram noen sentrale virkemidler i arealplanlegginga, sånn som mer effektiv bruk av arealer som allerede er bebygd, tilbakeføring til LNFR av uutnyttede arealer tidligere omdisponert til utbyggingsformål og bruk av arealregnskap i oversiktsplanlegginga.

Jordbruksmeldingen 

I Meld. St. 11 (2016-2017) Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon, satt man et mål om at norsk matproduksjon skal økes. En forutsetning for å nå dette målet er riktig bruk av og vern om arealressursene. Det er derfor viktig å ta vare på gode jordbruksarealer og matjord gjennom å holde omdisponeringen av dyrket jord på et lavest mulig nivå. Dette må likevel balanseres mot storsamfunnets behov. Dette ble vedtatt i Stortingets behandling av meldingen. 

Nasjonale forventninger 

I nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging trekker regjeringen frem den viktige rollen landbruket har for matproduksjon, bosetting og kulturlandskap i Norge. Regjeringen mener det er viktig at fylkeskommuner og kommuner i sine planer vurderer utbyggingsløsninger som sikrer landbrukets næringsgrunnlag og reduserer omdisponering av dyrka mark. Planene bør trekke langsiktige grenser mellom by- og tettstedsområder og store sammenhengende landbruks-, natur-, frilufts- og reindriftsområder. Gjeldende nasjonale forventinger ble vedtatt ved kongelig resolusjon 14.05.2019.

Statlige planretningslinjer 

Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (SPR-BATP), har til hensikt å oppnå bedre samordning av bolig-, areal- og transportplanleggingen innad i kommunene og på tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsnivåer. I retningslinjene peker man på fortetting og transformasjon, kompakte byer og tettsteder, langsiktige grenser mellom by- og tettstedsområder, samt ivaretakelse av større, sammenhengende LNFR-områder (landbruks-, natur- og friluftsformål, samt reindrift). I planleggingen skal det blant annet tas hensyn til god matjord (jf. punkt 4.7 i SPR-BATP). 

I september 2018 ble det fastsatt Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning. Planretningslinjenes formål er at kommunene, fylkeskommunene og staten gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse skal stimulere til, og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Planleggingen skal også bidra til at samfunnet forberedes på og tilpasses klimaendringene (klimatilpasning).