Om rapporten

Rapportnummer 21/2016
Dato 1. september 2016
Utgiver Avdeling ressurs og areal
Rapporten Vernebestemmelsene i jordloven (PDF)

Sammendrag

På oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet legger Landbruksdirektoratet her frem en utredning om muligheter for forsterkning av vernebestemmelsene i jordloven. Dette har sin bakgrunn i Stortingets behandling av regjeringens forslag til ny nasjonal jordvernstrategi. Regjeringen ble da bedt om også å utrede nye mulige tiltak for å nå den fastsatte målsettingen om omdisponering ned mot 4 000 dekar årlig.

For å styrke vernehjemmelen i jordloven foreslår Landbruksdirektoratet en rekke endringer i bestemmelsene om dette, herunder:

Formålsparagrafen

Formålsparagrafen bør moderniseres for å i større grad få frem vern av jordressursene, drift og vedlikehold av jorda som hovedformål. Hensynet til matsikkerhet og til å opprettholde og øke grunnlaget for matproduksjon bør videre være en mer sentral del av formålet med loven. Det bør vises til at jordvern er en vesentlig samfunnsinteresse som det er av nasjonal interesse å ivareta.
Formålsparagrafen bør presisere viktigheten av vern av jorda som grunnlag for matproduksjon i dag og i fremtiden. Generasjonsperspektivet og langsiktig, bærekraftig forvaltning av arealene bør derfor løftes frem som en sentral del av formålet med loven.

En annen del av formålet med loven bør være å sørge for miljøforsvarlig drift av jordbruksarealene, og beskyttelse av jordsmonnet som produksjonsfaktor som grunnlag for et bærekraftig landbruk.

Virkeområde

Landbruksdirektoratet mener at spørsmålet om omdisponering av jordbruksarealer til andre formål enn landbruk bør gjennomgå grundig vurdering, enten gjennom reguleringsplan eller en konkret jordlovsbehandling i tråd med omdisponeringsbestemmelsene i § 9.

Virkeområdet til §§ 9 og 12 bør endres slik at bare arealer som er regulert til annet enn landbruk unntas fra behandling etter disse bestemmelsene.

Driveplikt

Driveplikten bør videreføres. Vi viser til vurderingene gjort av arbeidsgruppen nedsatt av Landbruksdirektoratet som utredet utfordringer rundt leiejord og drivepliktbestemmelsen.

Omdisponeringsbestemmelsen

For å opprettholde og styrke vernebestemmelsene i jordloven er det sentralt at det generelle omdisponeringsforbudet i jordloven § 9 videreføres. Utgangspunktet må være at jordressursene skal ivaretas for fremtidig jordbruksproduksjon, og at spørsmål knyttet til utbygging og andre omdisponeringstiltak først og fremst avgjøres gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven.

Omdisponeringsbestemmelsen bør av smidighetshensyn likevel fortsatt inneholde en mulighet for dispensasjon. Vi mener imidlertid at vilkårene for når dispensasjon fra omdisponeringsforbudet kan innvilges bør gjennomgås og skjerpes. Det bør ved avgjørelsen legges særlig vekt på omdisponeringens konsekvenser for jordvern. En dispensasjon fra lovens omdisponeringsforbud bør etter direktoratets oppfatning være en sikkerhetsventil, og brukes som en mulighet for praktisk tilpassing der et tiltak ikke tilsidesetter hensikten med omdisponeringsforbudet – nemlig jordvern.

Landbrukets egen nedbygging

Jordloven bør etter Landbruksdirektoratets oppfatning omfatte vurderinger av all byggeaktivitet på jordbruksareal – med dette også landbrukets egen nedbygging. Det motsatte kan etter forholdene være med på å svekke legitimiteten for et sterkt jordvern i samfunnet for øvrig. For å følge opp det vi foreslår i kapittel 5.1 om endringer i formålsparagrafen til jordloven, mener vi at det bør vurderes å snevre inn definisjonen av jordbruksproduksjon i § 9 til eksempelvis kun å gjelde mat- og fôrproduksjon gjennom direkte bruk av jorda.

Deling

Delingsbestemmelsen presiserer i dag at deling til formål som vil kreve omdisponering først må behandles etter jordloven § 9.

Samtidig står hensynet til bosetting som et sterkt og selvstendig element i delingsbestemmelsen i dag. Vi mener derfor at det med fordel kan føyes til i § 12 fjerde ledd at deling ut fra bosettingshensyn ikke skal påvirke jordbruksareal eller dyrkbar jord i negativ retning.

Vernehjemmel i jordloven

En egen vernehjemmel for jordvernområder i jordloven er tidligere foreslått og vurdert ved flere anledninger, sist av en arbeidsgruppe nedsatt av Landbruksdirektoratet som på oppdrag fra departementet vurderte problemstillinger knyttet til leiejord og driveplikt. Vi viser til vurderingene i denne rapporten. Avslutningsvis anbefalte arbeidsgruppen å ikke innføre en egen vernehjemmel med tanke på opprettelse av konkrete jordvernområder. I stedet ble det vist til planlegging etter plan- og bygningsloven som det viktigste verktøyet for å ivareta jordressursene i hele landet.

Muligheter for forenkling

Ved byggesøknader som berører jordbruksarealer eller dyrkbar jord i LNFR-områder kreves det i dag både dispensasjon fra LNFR-formålet etter plan- og bygningsloven, og omdisponeringssamtykke etter jordloven. Tiltaket fordrer med andre ord to kommunale dispensasjonsbehandlinger før behandling av selve byggesaken.

Det vil derfor representere en forenkling, både for kommunene og for søkerne, dersom dette kan bli forent til én sak, som avgjøres etter plan- og bygningsloven.

For å undersøke mulighetene for en forenkling av regelverket med hensyn til behandling av dispensasjonssøknader i LNFR-områdene, og samtidig opprettholde et omdisponeringsforbud, anbefaler vi at det utredes nærmere hvordan hensynet til jordvern kan styrkes i plan- og bygningsloven.

Bedre kunnskapsgrunnlag

For å øke kunnskapen om utviklingen av jordbruksarealene, og å for å legge til rette for at kommunene utøver en kunnskapsbasert arealforvaltning, bør arbeidet med å utvikle jordkvalitetskart og arealressurskart, og å få mer kunnskap om faktisk nedbygging av jordbruksareal prioriteres.