I tråd med føringene fra jordbruksavtalen, har avtalepartene i løpet av høsten 2019 hatt dialog om utforming av et endelig mandat og opplegg for prosjektet. Partene er enige om at Inn på tunet-løftet innrettes i tråd med dette mandatet.
Landbruks- og matdepartementet (LMD) har vært i kontakt med flere departementer, som har stilt seg positive til satsingen og oppgitt kontaktpersoner i sine direktorater. Det skal opprettes en referansegruppe med de aktuelle aktørene når mandatet er fastsatt, som involveres i utforming av kunngjøringen av midlene til pilotprosjektene, samt underveis i prosjektet.
1. Bakgrunn
I jordbruksoppgjøret 2019 (jf. Prop. 1S- LMD (2019-2020) ble man enige om følgende:
"Avtalepartene mener Inn på tunet har potensial for å tilby en rekke tilpassede tjenester til kommuner og andre kjøpergrupper, og er enige om å gjennomføre et nytt Inn på tunetløft fra 2020. Et nytt Inn på tunet-løft skal være utløsende for både tjeneste- og næringspotensialet for Inn på tunet, blant annet gjennom å utvikle markedet og legge til rette for informasjon om og økt etterspørsel etter godkjente Inn på tunet-tilbud. For å sikre at satsingen blir målrettet og innrettes riktig, skal partene i 2019 arbeide videre med utforming av et endelig mandat for arbeidet. Arbeidet må forankres hos Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet, som har ansvar for sentrale tjenesteområder, samt med sentrale virkemiddelaktører som Innovasjon Norge, Matmerk og Landbruksdirektoratet.
Avtalepartene er enige om å avsette 3 mill. kroner per år i 3 år til satsingen. Landbruksog matdepartementet vil gå i dialog med andre relevante departementer om mulig medfinansiering. Satsingen må sees i sammenheng med Landbruksdirektoratets ansvar for tilretteleggende virkemidler innenfor næringsutvikling i landbruket. Landbruksdirektoratet får prosjektlederansvaret for satsingen. "
I tillegg til midlene over jordbruksavtalen ble det i revidert nasjonalbudsjett for 2019 satt av 3 mill. kroner til Inn på tunet (IPT). Det er besluttet at disse midlene også disponeres til IPT-løftet.
IPT-løftet 1 ble gjennomført i 2010-2012 og ble ledet av Innovasjon Norge. I 2015 kom en evaluering av Inn på tunet-løftet, som påpekte at blant andre følgende momenter kunne bidra til økt bruk av IPT som tjenestetilbud (jf. Evaluering av Inn på tunet-løftet. Rapport Agenda Kaupang 18.9.2018):
- Dokumentasjon for at IPT-tilbud har god effekt for sluttbrukerne og samtidig er kostnadseffektive tiltak
- Tydeliggjøring av hvem som er målgruppen for det enkelte IPT-tilbudet (et svært bredt tilbud kan skape tvil om den faglige kvaliteten)
- Bedret forankring av bruken av IPT hos rådmenn og kommunalsjefer -særlig i ledelsen for brukersektorene
- Økt bestillerkompetanse rundt kjøp av IPT-tjenester
- Bruk av utviklingskontrakter i anskaffelsen av nye tilbud
- En god organisatorisk ramme for relasjonen mellom kommune, bruker og IPTtilbyder
- Økt kompetanse hos tilbydere om salg av tjenester til offentlig sektor
- Rutiner og systemer som sikrer kjøp av IPT-tjenester selv om ildsjeler, som tidligere har sørget for kjøpet av tjenestene, skulle bli borte.
2. Hovedmål og suksessfaktorer
Hovedmål: "Utvikle og formidle kunnskap om hvordan IPT-tjenester kan bidra til å oppfylle nasjonale, regionale og kommunale mål for velferdstjenester og integrering. Øke kompetansen om og redusere mulige barrierer ved kjøp av IPT-tjenester for å sikre kontinuitet i tilbudene".
Det er viktig at IPT-tilbudene kobles mot offentlige strategier og mål for tjenesteyting mot befolkningen. IPT-tilbyderne og kjøperne må derfor ha god dialog om den faglige kvaliteten og innholdet i tilbudet, både i oppstarten og om mulige forbedringsområder underveis. Inngåtte kontrakter bør ha en viss varighet og innkjøp må skje i tråd med regelverket for offentlige anskaffelser. Kjøperne må ha handlingsrom til og god kompetanse om kjøp av tjenester i regi av private aktører.
3. Tiltak i prosjektet
Tiltak 1. Gjennomføre piloter på tre tjenesteområder
I regi av fylkesmenn eller fylkeskommuner skal det gjennomføres piloter rettet mot potensielle kjøpere av IPT-tjenester innenfor områdene;
- demensomsorg
- skole og pedagogiske tilbud
- psykisk helse, rusomsorg og arbeidstrening
Det er ønskelig at integreringstiltak for innvandrere og flyktninger inkluderes i pilotene på områder hvor dette kan være relevant.
Det skal gjennomføres en pilot per tjenesteområde, men med mulighet for to innen skole og pedagogiske tilbud, fordelt på grunnskole og videregående skole. Hver pilot skal omfatte 2-5 ulike kjøpere. Vi ser det som en fordel at pilotene gjennomføres med kjøpere som i liten grad har benyttet seg av IPT-tjenester tidligere. Det kan også være hensiktsmessig at 1-2 kjøpere som har mye erfaring med kjøp av IPT-tjenester kobles opp mot pilotene for erfaringsdeling.
Veilederne som er laget for de tre ulike tjenesteområdene (se Inn på tunet hos Matmerk), KS sitt verktøy «veikart for tjenesteinnovasjon» og resultater fra nyere forskning (f.eks. «Demensomsorg på gård») bør benyttes i pilotarbeidet så langt det passer.
Gjennom pilotene skal det kartlegges hvilke utfordringer kjøper møter ved oppstart, hvilke kriterier som legges til grunn ved valg av leverandør og hvilke løsninger som blir valgt. Det skal gjøres en vurdering som sier noe om kostnadene og kvaliteten ved bruk av IPT-tjenester sammenlignet med tilsvarende tjenestetilbud.
Tiltak 2. Kunnskapen fra pilotene skal deles med eksisterende og potensielle kjøpere og tilbydere av IPT-tjenester
- Det utarbeides veiledningsmateriell for kjøp av IPT-tjenester i tråd med regelverk for offentlige anskaffelser/innkjøp, basert på erfaringer og ny kunnskap fra pilotene. Dette inkluderer også elementer som økonomi og faglig kvalitet. Dette skal bidra til å effektivisere kjøpsprosessen og øke bruken av IPT-tjenester.
- Krav og forventinger kjøperne setter til IPT-næringa for å kunne gjøre mer bruk av IPT skal identifiseres.
- Erfaringer og suksesshistorier fra kjøpere i pilotene skal aktivt deles på ulike arenaer.
- Det arrangeres en konferanse der resultatene fra IPT-løftet 2 presenteres.
4. Organisering og rammer
Prosjekteier og styringsgruppe | LMD, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag |
Referansegruppe | Kommunenes sentralforbund (KS), Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV), Helsedirektoratet, Integrerings- og mangfolddirektoratet, Matmerk, Utdanningsdirektoratet og Innovasjon Norge |
Prosjektleder | Landbruksdirektoratet |
Finansiering | Jordbruksoppgjøret 2019, Prop 120 S (2018-2019) og Prop 1 S LMD (2019-2020) |
Prosjektperiode | 1. januar 2020 - 30. juni 2023 |
Budsjettet baserer seg på tildelte midler fra jordbruksavtalen.
Tiltak 1 | 10 mill. kr |
Tiltak 2 | 2 mill. kr |
Totalt | 12 mill. kr |
LMD og Landbruksdirektoratet skal undersøke mulighetene for medfinansiering fra andre kilder.
5. Tidsplan
Oppgaver | Frister |
---|---|
Mandat er ferdigstilt | I løpet av 2019 |
Mandatet og litt informasjon sendes ut til alle fylkesmenn og fylkeskommuner | I løpet av 2019 |
Utforming av utlysningstekst | Januar-februar 2020 |
Midlene lyses ut | 1. mars 2020 |
Søknadsfrist | 30. april 2020 |
Valg av pilotprosjekter, tildeling av midler | 25. juni 2020 |
Sluttrapportering fra pilotene | 1. oktober 2022 |
Utforming av veiledningsmateriell | Høst 2022 |
Kunnskapsdeling fra pilotene | Høst 2022 til første halvår 2023 |
Sluttrapport fra Landbruksdirektoratet | 15. februar 2023 |
Endringer i foreslåtte frister kan forekomme underveis i prosjektperioden.