Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Grunndata og kart

Et eksepmpel på gårdskart (Skog og landskap )

  • Landbruksregisteret

    Landbruksregisteret er et grunnregister som skal sikre effektiv og samordnet forvaltning og utveksling av data for tilskuddforvaltning innenfor primærlandbruket.

    Registeret sikrer entydig og felles identifikasjon av enhetene, noe som også danner grunnlag for å benytte opplysninger fra landbruksforvaltningen til offisiell landbruksstatistikk, utredninger og forskning. Registeret ble opprettet i 1990, og omstrukturert i 2002 for å bli tilpasset ny forskrift om produksjonstilskudd.

    Innhold
    Landbruksregisteret inneholder opplysninger (grunndata) om landbrukseiendommer, personer og foretak innenfor primærlandbruket, og sammenhengene mellom disse enhetene. Det benyttes offentlige felles identifikasjonsnøkler, slik disse er etablert av Enhetsregisteret (organisasjonsnummer). Folkeregisteret (fødselsnummer) og GAB (gårdsnummer/bruksnummer). I løpet av noen år vil landbruksregisteret bli erstattet av direkte oppkopling mot disse registrene.

    Oppdatering
    SLF eier registeret. Vedlikehold skjer først og fremst gjennom automatiske oppdateringer fra Enhetsregisteret (foretak), det offentlige eiendomsregisteret (tinglyste hjemmelshavere) og folkeregisteret (personer), og registeret består i hovedsak av opplysninger fra disse registrene.

    Fylkesmannen og kommunal landbruksforvaltning gjør også en del oppdateringer, samtidig som det skjer oppdateringer fra søknader om produksjonstilskudd. Dessuten kan Produsentregisteret BA gjøre enkelte oppdateringer.

    Hvem kan benytte landbruksregisteret?
    Landbruksregisteret kan benyttes i forbindelse med forvaltning av tilskudd og reguleringer, rapportering, statistikkproduksjon, utredninger og forskning. Offentlig forvaltning og organisasjoner som utfører forvaltningsoppdrag kan få tilgang til registeret, enten direkte eller gjennom Produsentregisteret BA. Kommunene har tilgang til registeret via LIB, som er et tilbud under SLFs elektroniske tjeneste Nett-SLF.

    Flere opplysninger
    For å lese mer om landbruksregisteret, se håndbok: (pdf)

    Endringsblanketter for landbruksregisteret.

  • Hva er gårdskart?

    Gårdskart er et kart for hver landbrukseiendom med grenser og arealtall for ulike markslag eller arealressurser, slik som fulldyrket, overflatedyrket jord, innmarksbeite, produktiv skog og annet areal.

    Gårdskartet består også av informasjon fra Landbruksregisteret (SLF sitt grunndataregister) over hvilke gårdsnummer og bruksnummer landbrukseiendommen består av. Eiendomsgrensene i kartet er hentet fra Matrikkelen, og kartet viser grensene for de ulike arealressursene.

    Kartet gir grunnlaget for å regne ut antall dekar av ulike arealressurser for hver landbruks­eiendom. Kartet kan presenteres som et vanlig topografisk kart eller som ortofoto, dvs et målestokkriktig flyfoto av terrenget.

    Norsk institutt for skog og landskap produserer gårdskart. Les mer om gårdskart på deres hjemmeside.

    Gårdskart på internett
    Tjenesten viser kart over arealressurser med arealtall for en valgt landbrukseiendom. Den er tilrettelagt for landbruksforvaltningen og alle eiere og brukere av landbrukseiendommer. Tjenesten er også tilgjengelig for parter innen Geovekst og Norge digitalt. Tjenesten er passordbeskyttet.

    Det tas utgangspunkt i det til en hver tid beste kartgrunnlaget som er tilgjengelig på digital form. Kvaliteten og dekningen av kartgrunnlaget varierer fra kommune til kommune, og oppdatering av kartgrunnlaget pågår kontinuerlig.

    Gjør oppslag i tjenesten Gårdskart på internett, hvor du kan hente opp kart for enkelteiendommer. Tjenesten er åpen for alle. 

  • Hvorfor gårdskartprosessen?

    Formålet med gårdskartprosessen er å heve kvaliteten på kartgrunnlaget, slik at en kan ha en forsvarlig forvaltning og kontroll av de tilskuddene i jordbruket som regnes ut på grunnlag av arealstørrelser.

    Gårdskartprosessen er en stor satsing, både tid og ressursmessig i forvaltningen for å heve kvaliteten på kontrollgrunnlaget for jordbruksarealet i landet. Det er kommunen som står for kvalitetssikringen av gårdskartene, og det er også kommunen som vil vedlikeholde kartene framover.

    Produksjon av gårdskart
    Ved jordbruksoppgjøret i 2002 ble bevilgningene til produksjon av digitalt markslagskart økt vesentlig. Digitalt markslagskart inngår som ett av flere lag i gårdskartene. I 2008 ble digitalt markslagskart erstattet av et noe enklere arealressurskart (AR5). 

    Norsk institutt for skog og landskap  produserer et digitalt gårdskart med arealoversikt for alle landbrukseiendommer med jordbruksareal i landet. Kommunene mottar kartene for sin kommune, og sender gårdskartet til grunneieren for kontroll og eventuell tilbakemelding om feil. Kommunen retter opp i feil og mangler i gårdskartet i dialog med grunneieren. I tvilstilfeller må kommunen ut i terrenget å måle opp og fastsette nye grenser for arealressurser eller eiendomsgrenser. Jobben med å rette gårdskartene for en kommune tar ca. 2 år. 

    I perioden fra 2002 – 2009  har 182 kommuner blitt ferdige med gårdskartprosessen. I løpet av 2010 vil alle kommuner ha mottatt gårdskart for sine landbrukseiendommer.  

  • Kontinuerlig oppdatering etter gårdskartprosessen

    Kommunen skal oppdatere arealopplysningene i kartet og i Landbruksregisteret også etter gårdskartprosessen.

    Som en hjelp til dette arbeidet er det utarbeidet en ny tjeneste på Gårdskart på internett hvor kommunen kan kjøre sitt eget jordregister. Jordregisteret er en rapport som viser hvor mye areal det er på hver grunneiendom på bakgrunn av kartopplysningene. Dette jordregisteret benyttes til å oppdatere Landbruksregisteret, SLF sitt grunndataregister. Tjenesten ble produksjonssatt 6. mai 2010.

    Klikk her for å lage eget jordregister

Kontakt