Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Odel

Odelsloven regulerer odels- og åsetesretten. I Europa er det bare Norge som fortsatt har odelsrett i lovs form.

Statens landbruksforvaltning er nasjonal fagmyndighet for odelsloven.

  • Hva er odelsrett og åsetesrett?

    Eiendom som kan odles kalles odlingsjord. Når første eier har eid eiendommen i 20 år, blir den odelsjord for eieren og eierens etterkommere.

    Odelsrett er de odelsberettigedes rett til å kreve eiendommen tilbake dersom den blir overdratt ut av slekta eller til noen med dårligere odelsprioritet. For å gjøre krav på eiendommen må den odelsberettigede gå til odelsløsningssak ved tingretten.

    Åsetesretten er en rett livsarvingene til eieren av odlingsjord eller odelsjord har til å kreve å få arve eiendommen udelt når eieren dør. Denne retten kan bare brukes på dødsboskiftet, ikke ellers. Prioriteten mellom livsarvingene avgjør hvem av dem som kan bruke åsetesretten.

  • Arealkrav til odelseiendom

    Det er bare eiendommer med mer enn 25 dekar fulldyrka og/eller overflatedyrka jord eller mer enn 500 dekar produktiv skog som kan odles. Dette er en ren arealgrense. Dersom eiendommen ikke fyller arealkravene, kan den ikke odles.

    Fulldyrka jord er jord som er dyrket til vanlig pløyedybde og som kan nyttes til åkervekster eller eng som kan fornyes ved pløying. Ta kontakt med kommunen dersom du er usikker på om det er fulldyrka jord på eiendommen. Overflatedyrka jord er jord som for det meste er ryddet og jevnet i overflaten slik at maskinell høsting er mulig. Ta kontakt med kommunen dersom du er usikker på om det er overflatedyrka jord på eiendommen.Produktiv skog er skogmark med en tilvekst på minst 100 liter per år.

    Du kan se hva slags jord/skog som er på eiendommen på http://www.skogoglandskap.no/kart/gardskart_pa_internett, eller du kan be kommunen om hjelp.

  • Odelskretsen - hvem har odelsrett

    Når en eier har sittet med eiendommen i 20 år, får eieren odelsrett, jf. odelsloven § 7. Denne første eier kalles odler. Det er bare etterkommerne av odleren som får odelsrett.

    I tillegg må de odelsberettigede etter odelsloven § 8 ha en viss nærhet til nåværende eier av eiendommen. Du har odelsrett til en eiendom hvis

    - en av dine foreldre har eid hele eiendommen med odel, eller
    - et søsken av dine foreldre har eid hele eiendommen med odel, eller
    - en av dine besteforeldre har eid hele eiendommen med odel.

    Er du fjernere beslektet enn dette, har du ikke lenger odelsrett til eiendommen, jf. § 8.

    "Eid hele eiendommen med odel" betyr at eieren må ha hatt odelsrett til eiendommen og vært eneeier. Dersom bestefar var sameier med sine søsken, har ikke barnebarna odelsrett til eiendommen.

    Det er ett unntak fra regelen om å eie hele odelseiendommen. Hvis ektefeller eller samboere i ekteskapslignende forhold eier halvparten av eiendommen hver, får deres etterkommere odelsrett som vanlig.

    Det er ingen registre over odelsberettigede - her må man ha oversikt over slekta selv.

  • Prioritet - hvem har best odelsrett i slekta?

    Fra 1. juli 2009 er odelsloven endret slik at reglene om odelsprioritet er like for alle. Odelsprioriteten mellom de som har odelsrett (se over) er slik:

    Eldste barn i søskenflokken har best odel. Deretter kommer eldste barns etterkommere (også kalt eldste barns linje) etter alder. Etter dem følger yngre barn med sine linjer. Det er full likestilling mellom menn og kvinner. Adoptivbarn går inn i prioritetsrekkefølgen etter adopsjonstidspunktet.

    Fram til 1. juli 2009 var det en annen odelsprioritet for dem som ble født før 1965. Dette skillet er nå opphevet, men hvis eiendommen gikk til en ny eier før 1.7.2009 kan de gamle reglene fortsatt være aktuelle. Se mer om dette under "overgangsregler" nedenfor.

  • Fristen for å gå til odelsløsningssak

    Dersom eiendommen blir solgt til noen utenfor slekta eller noen med dårligere odelsprioritet, må den odelsberettigede ta den på odel – altså ta ut stevning ved tingretten og få dom på at eiendommen skal skjøtes over til ham mot at han betaler odelstakst. Denne rettssaken kaller vi en løsningssak.

    Fristen for å gå til løsningssak er seks måneder fra den nye eieren har tinglyst skjøte på eiendommen. Venter man lenger, er det for sent. Da er odelsretten falt bort (foreldet/preskribert).

  • Fraskrivelse av odelsrett og løsningsrett

    Det er mulig å fraskrive seg sin løsningsrett eller odelsrett etter odelsloven § 25. En erklæring om å si fra seg løsnings- og odelsrett skje skriftlig. Dette ble innført 1. juli 2009. Muntlige erklæringer fra før dette tidspunkt er likevel gyldige.

    Man kan fraskrive seg odelsretten i det hele - da vil man ikke lenger kunne bruke odelsrett i noen sammenhenger.

    Det er også mulig å bare fraskrive seg løsningsretten overfor en konkret(e) person(er). For eksempel kan man skrive erklæring om at man ikke vil bruke sin løsningsrett overfor X med etterkommere.

    Mindreårige kan ikke fraskrive seg odels- eller løsningsrett uten samtykke fra Overformynderiet, etter vergemålsloven § 58. Det er ikke gyldig for barna om foreldrene skriver fra seg odelen på vegne av seg og sine barn.

  • Tilbudsregelen

    I odelsloven §§ 20-20c er det regler om å gi de odelsberettigede tilbud om å overta eiendommen før den overdras til andre. Dette kalles tilbudsregelen eller interpellasjonsregelen.

    Eieren av odelsjord som skal eller vurderer å selge eiendommen kan tilby de odelsberettigede å overta på samme vilkår som kjøperen. Dette kan gjøres både når eieren vil selge til noen med eller noen uten odelsrett, og kan også gjøres før eieren har en avtale med en konkret person. Eieren kan gi tilbudet til en eller flere odelsberettigede. Dersom det finnes umyndige blant de odelsberettigede, må tilbudet også sendes overformynderiet.

    Tilbudet må være skriftlig, inneholde vilkår for salg og gi den/de odelsberettigede en frist på minimum to måneder til å svare på tilbudet. Eieren er ikke forpliktet til å selge til de odelsberettigede selv om en/flere aksepterer tilbudet. 

    Dersom de odelsberettigede svarer nei til tilbudet, eller ikke svarer, kan de ikke bruke odelsretten for å løse eiendommen når den blir solgt innen to år fra fristen for å svare på tilbudet gikk ut på de vilkårene som var fastsatt i tilbudet. Å ta forbehold om at prisen på eiendommen skal fastsettes ved odelstakst regnes ikke som avslag.

  • Gjenlevende ektefelle og samboere

    Gjenlevende ektefelle og gjenlevende samboer (i ekteskapslignende forhold) er beskyttet mot odelsløsning når deres ektefelle/samboer med odelsrett dør, jf. Odelsloven §§ 34-36. Den gjenlevende kan forbli eier av eiendommen i en periode uten å frykte at barn, avdødes særkullsbarn eller andre odelsberettigede går til løsningssak for å ta eiendommen fra ham/henne. Det er et vilkår for vernet at gjenlevende oppfyller bo- og driveplikt, jf. § 39.

    Overfor egne barn er den gjenlevende beskyttet fram til pensjonsalder. Beskyttelsen mot særkullsbarnas odelsrett varer fram til særkullsbarnet fyller 18. Overfor odelsberettigede lenger ute i slekta er gjenlevende vernet til pensjonsalder, så lenge han/hun hadde felleseie med avdøde i minst fem år.

    I alle tilfeller kan de odelsberettigede la gjenlevende forbli eier lenger enn den minstetiden fastsatt i §§ 34-36 uten at de mister sin rett til å løse eiendommen, jf. § 48.

  • Odelseiendom og sameie

    Det var to endringer i odelsloven i 2009 som spesielt gjelder sameie. Den ene er i § 8 (odelskretsen) og den andre er at § 45 er opphevet.

    I § 8 er det nå et krav at enten besteforeldre, foreldre eller søsken av foreldre har eid hele eiendommen med odel, for at en selv skal ha odelsrett. Det betyr at for nye sameier (opprettet etter 1. juli 2009) så vil sameiernes barnebarn miste odelsretten til eiendommen.

    Siden § 45 er opphevet vil det nå løpe en frist for å bruke odelsrett mellom sameiere. Det betyr at i nye odelssameier må sameierne gå til løsningssak mot hverandre for å beholde odelsretten til hele eiendommen.

    Disse endringene er det spesielt viktig å være oppmerksom på når søsken vurderer å overta foreldrenes odelsgård i sameie. Vi har satt opp tre typiske situasjoner:

    A. Vi er søsken og eier en odelsgård sammen. Vi overtok gården før 1. juli 2009. Endrer de nye reglene om sameie i odelseiendom noe for oss?
    Ja og nei. De nye reglene om sameie gjelder ikke for dere som alt er sameiere. Vi antar at når det kommer inn nye sameiere (for eksempel når noen overdrar en andel til barn), vil de nye reglene gjelde for dem, men dette har domstolene ikke tatt stilling til ennå.

    B. Jeg og søsknene mine skal overta en odelsgård fra foreldrene våre. Hva hender med odelsretten?
    Dere kan fint overta gården sammen - men det har konsekvenser for odelsretten. De eldre søsknene vil tape løsningsretten til de yngres sameieandeler dersom de ikke går til odelsløsningssak innen 6 måneder etter at dere overtar i sameie. De eldre søsknene vil fortsatt kunne løse eiendommen hvis de yngre selger sin andel ut av slekta, se punktet om § 43. I tillegg vil deres barnebarn miste odelsretten, for de har verken foreldre, besteforeldre eller søsken av foreldre som har eid hele eiendommen.

    C. Jeg og min samboer/ektefelle skal overta en gård sammen. Vil våre barn få odelsrett?
    Så lenge dere eier 50 % av gården hver, kan dere overta gården og deres felles barn og barnebarn vil få odelsrett til hele eiendommen. Dere trenger ikke løse fra hverandre. Dette er et praktisk unntak fra hovedregelen og gjelder enten dere overtar en odelsgård som er i slekta eller kjøper gård på det åpne markedet og odler den selv.

  • Når yngre søsken overtar odelsgården - § 43

    Odelsloven § 43 er en regel som gir eldre søsken en mulighet til å la et yngre søsken overta odelsgården, men likevel bruke odelsrett hvis den yngre etterpå selger gården ut av slekta.

    Dersom nr. 3 i søskenflokken overtar odelsgården og sitter med den i over ett år, kan de eldre søsknene ikke løse fra nr. 3 eller dennes etterkommere. Men hvis nr. 3 senere selger ut av slekta, kan de eldre bruke sin odelsrett og gå til løsningssak innen 1 år mot den utenforstående kjøper.

  • Odelstakst og åsetestakst

    Mange spør om hvordan de skal finne odelstakst på gården for salg. Odelstaksten er en takst som fastsettes av retten når noen har gått til odelsløsningssak. Taksten fastsettes skjønnsmessig etter odelsloven § 49. Ved et frivillig salg kan man bruke en vanlig landbrukstakst.

    Åsetesfradrag kan gis når en åsetesberettiget arving overtar eiendommen på dødsboskiftet. Det skal bestemmes etter odelsloven § 56, selv om mange tror at det er beregningsprinsippet for å fastsette arveavgift (25%) som er åsetesfradraget. Det er det altså ikke.

    Det må vurderes om det skal gis åsetesfradrag. Taksten kan ikke være høyere enn odelstakst, og man kan ta inn i vurderingen om åsetesarvingen har god eller dårlig økonomi – altså om det er nødvendig å gi et fradrag for at arvingen skal være i økonomisk stand til å bli sittende med eiendommen etter arveoppgjøret.

  • Urimelighetsregelen i § 21

    I enkelte tilfeller kan domstolene nekte odelsløsning i sak, selv om den som ønsker å løse har best odel. Odelsloven § 21 bestemmer at odelsløsning kan nektes hvis det er klart urimelig. Dette er et strengt krav.

    Et typisk tilfelle kan være der et yngre barn har hjulpet til på gården og nå overtatt den fra foreldrene, mens det eldre barnet har flyttet hjemmefra og har et annet yrke. Da kan retten nekte det eldre barnet å løse gården fra det yngre.

    Ved lovendringen 1. juli 2009 ble adgangen til å nekte løsning utvidet til å gjelde også der den nye eieren ikke er eierens yngre barn. Urimelighetsregelen kan brukes til fordel for en ny eier lenger ut i odelsrekkefølgen eller overfor en som ikke har odelsrett i det hele tatt. Urimelighetsregelen kan også brukes på skifte.

  • Odelsfrigjøring

    Når odelseiendom selges som tilleggsjord og en odelsberettiget har gått til løsningssak mot den nye eieren, kan eieren søke om å få gjort eiendommen odelsfri etter odelsloven § 31. En slik søknad må være framsatt senest to måneder etter at stevning i odelsløsningssaken ble forkynt for den nye eieren.

    Det er Fylkesmannen som avgjør søknader om odelsfrigjøring, men kommunen skal alltid uttale seg før det fattes vedtak. Statens landbruksforvaltning er klageinstans.

    Odelsfrigjøring kan skje når det ikke er tvil om at hensynet til odelsrettshaverne må vike fordi den nye eiers erverv utgjør en driftsmessig god løsning. Ved avgjørelsen må Fylkesmannen vurdere den rasjonaliseringen som skjer ved salget opp mot den tilknytning odelsløser har til eiendommen og odelsløsers interesse i å løse eiendommen på odel. De odelsberettigede blir også hørt i saken.

  • Spørsmål og svar om overgangsregler

    Odelsloven ble endret fra 1. juli 2009. Her har vi samlet noen vanlige spørsmål om overgangsreglene:

    1. De nye reglene i odelsloven trådte i kraft 1. juli 2009. Er det ingen overgangsregler i odelsloven?
    Jo. Når det har oppstått anledning til å bruke odelsrett før 1. juli, vil de gamle reglene for arealgrenser, prioritet mellom de odelsbrettigede og frist for å bruke odelsrett gjelde.

    Etter de gamle reglene var odelsprioriteten slik for de født før 1965:

    Prioritet etter odelsloven av 1821
    Eldste barn og dets linje (etterkommere) går foran yngre, sønner går foran døtre. Prioriteten blant eiers barn og barnebarn blir:
    1. Sønner (etter alder)
    2. Sønners sønner (etter linje og alder hvis flere brødre)
    3. Sønners døtre (etter linje og alder)
    4. Døtre med sønner og døtre (etter linje og alder)

    Adoptivbarn hadde som hovedregel ikke odelsrett. Barn født utenfor ekteskap har odel etter mors slekt, men bare etter fars slekt hvis faren har lyst barnet i kull og kjønn. Å lyse i kull og kjønn var en gammel ordning for å ta på seg farskapet for et barn. Faren tinglyste en erklæring i personregisteret om at han var far til X.

    2. Når har det "oppstått" anledning til å bruke odelsretten?
    Det må ha skjedd en eiendomsovergang fra gammel til ny eier før 1. juli 2009. Ved salg av eiendommen er kontraktstidspunktet avgjørende. Ved arv er dødsfallet som er avgjørende for de odelsberettigede som er arvinger, mens andre odelsberettigede først har fått anledning til å bruke odelsretten når avdødes eiendom er overdratt til en bestemt person.

    3. Gården min var en odelseiendom etter de gamle reglene, men ikke etter de nye. Er det fortsatt odel på eiendommen?
    Nei. Hvis eiendommen hadde over 20 dekar jordbruksareal eller tilsvarende produksjonsmessig verdi eller over 100 dekar produktiv skog, men nå er under de nye arealgrensene i loven, vil odelen på eiendommen ha falt bort fra 1. juli 2009.

    4. Gården min var ikke stor nok til å være en odelseiendom etter de gamle reglene, men er det nå. Vi har eid gården i over 20 år. Er det odel på den?
    Nei. Dersom eiendommen ikke kunne odles før 1. juli 2009, må man starte ny odelshevd. Eiendommen vil da være en odelseiendom 1. juli 2029.