Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Omdisponering og deling

Jordlova har regler om omdisponering av dyrka jord og om deling av landbrukseiendom.

Dyrka og dyrkbar jord er en grunnleggende ressurs for å sikre matforsyningen på kort og lang sikt. Dersom eieren av en landbrukseiendom ønsker å bruke dyrket jord til annet enn jordbruksproduksjon, må det derfor søkes om tillatelse til dette.

Det er et landbrukspolitisk mål å sikre og samle ressursene på bruket for nåværende og fremtidige eiere. Dette har sammenheng med et politisk ønske om å styrke ressursgrunnlaget på de enkelte driftsenhetene i landbruket slik at de kan opprettholdes som aktive bruk også i framtida. Bakgrunnen er blant annet en målsetting om mer effektiv volumproduksjon av norske landbruksprodukter.

  • Omdisponering av dyrka jord

    I Norge er bare 3 % av det totale arealet dyrka jord. Likevel er det de siste årene rapportert en årlig omdisponering av over 20 000 dekar dyrka og dyrkbart jordbruksareal til annet enn landbruksformål. Regjeringen har som målsetting å halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene innen 2010.

    Sikring av jordbruksareal egna for matkorndyrking og verdifulle kulturlandskap er nasjonale resultatmål i miljøvernpolitikken.

    Omdisponering av dyrka mark skjer både ved at kommunen vedtar planer etter plan- og bygningsloven om at arealet skal brukes til annet enn landbruk, og ved at enkeltpersoner etter reglene i jordloven søker om å bruke deler av eller hele eiendommen til noe annet enn landbruksproduksjon. I tettstedsnære områder skal bruken av arealene som hovedregel reguleres av plan- og bygningsloven.

    Omdisponering av jordbruksareal etter plan- og bygningsloven skjer etter en vurdering av kommunens totale arealbehov på lang sikt. Det kan være aktuelt å omdisponere jordbruksareal til blant annet bygging av skole, boligfelt, idrettsplass med mer.

  • Søknad om omdispoinering

    Søknader om omdisponering etter jordloven gjelder som regel mindre arealer. Noen søknader gjelder for eksempel ønske om å bygge bolig eller hytte på dyrket mark. Formålet er ofte å selge boligen eller hytta til noen i familien. Det skal en god del til for å kunne gi samtykke til omdisponering etter jordloven. Bakgrunnen for dette er bl.a. et ønske om å bevare mest mulig jordbruksareal med tanke på fremtidig matproduksjon. Ofte anses det også som ønskelig at omdisponeringer skjer som følge av en kommunal plan. Dette fordi det da blir foretatt en bredere vurdering av kommunenes arealbehov på lang sikt.

    Søknader om omdisponering etter jordloven avgjøres av kommunen. Vedtaket kan påklages til fylkesmannen.

  • Deling av landbrukseiendom

    Dersom eieren av en landbrukseiendom ønsker å overdra deler av eiendommen til noen andre, for eksempel som en tomt, er det nødvendig med tillatelse fra landbruksmyndighetene.

    Søknad om tillatelse til deling av landbrukseiendommer skal sendes til kommunen der eiendommen ligger. Kommunen avgjør søknaden. Vedtaket kan påklages til fylkesmannen.

  • Deling - samfunnsinteresser av stor vekt

    Det kan gis tillatelse til deling dersom det foreligger samfunnsinteresser av stor vekt. Det kan foreligge samfunnsinteresser av stor vekt dersom det fradelte arealet skal selges til en som har landbrukseiendom fra før og det derfor oppnås en god bruksrasjonalisering. Det sentrale er om eiendommens avkastningsmuligheter på kort eller lang sikt reduseres. Et annet praktisk viktig hensyn er om fradelingen vil kunne gi drifts- og miljømessige ulemper.

  • Deling - hensyn til eiendommens avkastningsevne

    Det kan også gis tillatelse til deling dersom deling er forsvarlig av hensyn til eiendommens avkastningsevne. Dette må forstås i lys av ønsket om å holde ressursene på bruket samlet for nåværende og fremtidige eiere. Det er for eksempel ikke forsvarlig å fradele en kårbolig som bidrar til å sikre en kontinuerlig drift av eiendommen.