Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Skogsveier

Skogsbilvei (Copyright: Colourbox)

Bygging og ombygging av skogsveier i landbruket er hjemlet i Skogbruksloven og etter forskrift om planlegging og godkjenning av skogsveier (landbruksveiforskriften). Hvis nytten for landbruksvirksomheten er under femti prosent behandles veisøknadene etter plan- og bygningsloven.

Tilskudd til bygging av skogsveier er regulert i forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK-forskriften).

  • Om skogsveiforvaltning

    Figuren nedenfor gir en oversikt over gangen i den ordinære saksbehandlingen for skogsveier, og den viser også hvordan det pågående skogsveiprosjektet er plassert i forhold til de ordinære forvaltningsoppgavene. Alle registreringene som blir gjort ved saksbehandling knyttet til skogsveier lagres i landbruksforvaltningens fagsystem ØKS, som igjen er sammenkoblet med Kartverket sine databaser for kartfesting av bl.a. skogsveier.

    • Publikasjoner

      • MiS-hefte 2

  • Byggesøknad

    Når skogeierne skal bygge en vei, må de søke om å få bygge veien. Disse søknadene behandles etter forskrift om planlegging og godkjenning av skogsveier (landbruksveiforskriften). Landbruksveier er bilveier og traktorveier som bygges i samsvar med normaler for landbruksveier fastsatt av Landbruks- og matdepartementet, og andre veier som er nødvendig for landbruksvirksomhet. Det er en forutsetning at over halvparten av nytten kan tilskrives landbruksvirksomheten for at søknaden skal behandles etter landbruksveiforskriften. Hvis ikke behandles den etter plan- og bygningsloven. I alle veisakene skal det gjøres vurderinger etter naturmangfoldsloven.

    Det er kommunene som behandler og godkjenner byggesøknadene. Ta kontakt med kommunen der du bor for mer informasjon og veiledning om byggesøknaden for skogsveier.

    Søknadsskjemaer, forskriftene og veinormalene finner du ved å klikke i menyen til venste i skjermbildet.

  • Tilskudd

    Skogeierne kan søke om tilskudd til å bygge en godkjent skogsvei, og søknadene behandles etter forskrift om nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK-forskriften).

    Det er kommunen som tar i mot og forbereder tilskuddssøknadene og Fylkesmannen som gjør vedtak og utbetaler tilskuddet. Retningslinjene og vilkårene for tilskudd fastsettes av Fylkesmannen i samarbeid med kommunene og skognæringen. Disse retningslinjene skal være tilgjengelig på hjemmesidene til Fylkesmannen, eller du kan få dem tilsendt ved å ta direkte kontakt med de skogansvarlig i kommunen.

    Ta kontakt med kommunen der du bor for mer informasjon om tilskuddsordningen, og eventuelt veiledning til å fylle ut søknadsskjemaet.

    Søknadsskjemaer og forskriftene finner du ved å klikke i menyen til venste i skjermbilde.

  • Sluttføring og godkjenning

    Når veianlegget er ferdigstilt gjennomfører kommunen en resultatkontroll av veianlegget. Alle veier som har mottatt tilskudd blir kontrollert, mens det foretas kontroll på en del av veiene som ikke har mottatt tilskudd.

    Resultatene av disse kontrollene publiseres i den årlige rapporten ‘Resultatkontroll av skogbruk og miljø’, som utgis av Skog og landskap etter oppdrag fra SLF. Les rapporten her.

  • Vedlikeholdskontroll

    Eierene av skogsveier som har mottatt tilskudd er forpliktet til å holde veien vedlike i henhold til vilkårene som ble gitt ved tilsagnet om tilskudd. Kommunen, sammen med fylkesmannen, følger opp vedlikeholdsplikten via regelmessige kontroller.

    Ta kontakt med kommunen der du bor for mer informasjon rundt vedlikeholdsplikten for skogsveier.

  • Test spørsmål og svar

     A. GENERELLE SPØRSMÅL

    1. Forklaringer og definisjoner
    2. Tilskudd
    3. Skogfond
    4. Miljøhensyn
    5. Tilstandsregistrering

    B. SPØRSMÅL TIL PARAGRAFENE I LANDBRUKSVEIFORSKRIFTEN 
    Kapittel 1 Innledende bestemmelser
    § 1-1 Formål
    §1-2 Definisjoner 
    §1-3 Virkeområde 
    Kapittel 2 Søknad om nybygging og ombygging av landbruksveier
    § 2-1 Søknadsplikt 
    § 2-2 Krav om konsekvensutredning og forhåndsgodkjenning
    § 2-3 Innholdet i søknaden
    Kapittel 3 Saksbehandling, vedtak og vilkår mv.
    § 3-1 Uttalelser
    § 3-2 Vedtakets innhold mv.   
    § 3-3 Vilkår
    § 3-4 Melding om avsluttet arbeid og ferdiggodkjenning mv. 
    Kapittel 4 Avsluttede bestemmelser
    § 4-1 Klage
    § 4-2 Tilsyn og kontroll
    § 4-3 Dispensasjon
    § 4-4 Straff
    § 4-5 Øvrige sanksjoner
    § 4-6 Ikrafttredelse mv. 

    A. GENERELLE SPØRSMÅL

    1. FORKLARINGER OG DEFINISJONER

    Hvor finnes søknadsskjema for landbruksvei?
    Det er Landbruksdirektoratet som er ansvarlig for å utarbeide og publisere søknadsskjema. Dette finner du på Landbruksdirektoratet.no under Eiendom og skog / Infrastruktur / Landbruksveier / Skjema. Eller ta kontakt med kommunen din, og de vil være behjelpelig med å skaffe søknadsskjema.

    Hva er forskjellen på en landbruksvei og skogsvei?
    Landbruksvei inkluderer alle veier i tilknytning til landbrukseiendommen der hovedformålet er landbruk. Skogsveiene er de landbruksveiene som brukes i tilknytning til drift og forvaltning av skogene, eller kort fortalt de veiene det transporteres tømmer på. Det er også laget en veileder, Definisjon av skogsveier, som du finner på Landbruksdirektoratet.no under Eiendom og skog / Infrastruktur / Skogsveier og kart / Publikasjoner.

    Hva er det som bestemmer hva slags regelverk en veisøknad skal behandles etter?
    Hvis nytten av veien til landbruksvirksomhet, landbruksnytten, er over 50 % så gjelder forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier. På Landbruksdirektoratet.no under Eiendom og skog / Infrastruktur / Landbruksveier / Hvordan søke om landbruksvei? finner du en nyttekalkulator som kan være til hjelp med å bestemme hvilket regelverk veien skal behandles etter. Andre private veier behandles etter lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven), fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

    Finnes det noen veiledere med hensyn til å bestemme landbruksnytten i et veiprosjekt?
    I forbindelse med Landbruk Pluss har Klima- og miljøverndepartementet (KLD) og Landbruks- og matdepartementet (LMD) utgitt en veileder og en brosjyre som skal være til praktisk hjelp i saksbehandlingen av mange typer saker i landbruket. De viser med konkrete eksempler hvilke tiltak som normalt vil falle inn under landbruksbegrepet, og hvilke som normalt ikke gjør det. Begge har tittelen ‘Plan- og bygningsloven og Landbruks Pluss’.

    2. TILSKUDD TIL SKOGSVEIER

    Hva slags landbruksveier kan det gis tilskudd til?
    Tilskuddet til veier i landbruket reguleres gjennom forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Her står det at tilskudd kan gis til nybygging og ombygging av skogsveier. Når en landbruksvei både dekker jordbruk og skogbruk er det bare skogandelen i veien som er tilskuddsberettiget. På Landbruksdirektoratet.no under Eiendom og skog / Om skogbruk / Tilskudd finner du mer informasjon til tilskudd i skogbruket. Der finner du også spørsmål og svar om tilskudd til skogsveier.

    3. BRUK AV SKOGFOND

    Hva er reglene for bruk av skogfond på landbruksveier?
    Bruk av skogfond reguleres i forskrift om skogfond o.a, fastsatt av Landbruks- og matdepartementet. Informasjon om skogfondsordningen ligger hos Landbruksdirektoratet.no under Eiendom og skog / Skogfond. Under spørsmål og svar om skogfond ligger blant annet veisaker som eget tema. Kort fortalt kan skogfond brukes til bygging, ombygging og opprusting av alle skogsveier på en landbrukseiendom. For vedlikehold gjelder skogfondsordningen kun for skogsbilveier, ikke traktorveier og andre enklere veier. Hos www.skogkurs.no ligger det også mye nyttig informasjon og veiledning rundt skogfondsordningen.

    4. MILJØHENSYN

    Hva er kravene til miljøhensyn når man bygger landbruksvei?
    I landbruksveiforskriften som er hjemlet i skogbrukslova og jordlova, er formålet å sikre at planlegging og bygging av landbruksveier skjer på en måte som skal gi landbruksfaglige helhetsløsninger. Det skal samtidig legges vekt på  hensynet til miljøverdier som naturmangfold, landskap, kulturminner og friluftsliv, hensynet til fare for flom, erosjon og løsmasseskred, samt andre interesser som blir berørt av veiframføringen. I alle veisakene skal det gjøres vurderinger etter naturmangfoldsloven. I forskrift om berekraftig skogbruk, § 5, står det at verdiene i viktige livsmiljø og nøkkelbiotoper skal tas vare på i henhold til Norsk PEFC skogstandard

    5. TILSTANDSREGISTRERING

    Hvor kan man lagre tilstandsregistrering av eldre skogsveier?
    Skogsveienes faktiske kvalitet og landbruksveiklasse etter gjeldende veinormaler kan registreres i det økonomiske forvaltningssystemet for skogordningene (ØKS).

    Må det gjøres nye enkeltvedtak for å registrere skogsveienes faktiske tilstand i ØKS?
    Nei. Slike registreringer av skogsveienes faktiske tilstand er ikke å anse som  enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand.

    B. SPØRSMÅL TIL PARAGRAFENE I LANDBRUKSVEIFORSKRIFTEN

    KAPITTEL 1 INNLEDENDE BESTEMMELSER

    § 1-1 FORMÅL

    Hva ligger i begrepet landbruksfaglig helhetsløsninger?
    Landbruksfaglige helhetsløsninger betyr blant annet at man må ta en helhetlig vurdering av infrastrukturen på tvers av eiendomsgrensene. For skogsveiene er det ofte slik at de optimale veiløsningene i et større sammenhengende skogområde krever samarbeid mellom flere grunneiere. Se også § 3-2, a) 1. ledd.

    §1-2 DEFINISJONER

    Hva er en landbruksvei?
    Veier som godkjennes etter forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier, med hjemmel i skogbrukslova og jordlova. Dette er veier som er nødvendige for landbruksvirksomhet og der slik virksomhet utgjør hovedformålet. Med hovedformål menes at nytten for landbruksvirksomhet er over 50 % av samlet nytte. Dette innebærer at hvis en vei er nødvendig av hensyn til driften av gården og utnyttelse av ressursene på eiendommen er den å oppfatte som landbruksvei og landbruksveiforskriften gjelder. Hvis det derimot ikke er dokumentert behov i jord- eller skogbruk, eller veien i hovedsak skal benyttes til ferie- og fritidsinteresser, skal veien behandles etter plan- og bygningsloven.

    Hva er kvalitetskravet til en landbruksvei?
    I normaler for landbruksveier – med byggebeskrivelse, utgitt av Landbruks- og matdepartementet og Landbruksdirektoratet, er det åtte veiklasser som beskriver kvalitetskravene til landbruksveier. På Landbruksdirektoratet.no under Eiendom og skog / Infrastruktur / Landbruksveier / Publikasjoner finner du link til disse landbruksveinormalene. Seks veiklasser beskriver kravene for transport med tømmerbiler på opp til 24 meter og 60 tonn, og to for transport med lassbærere, landbrukstraktorer og annet lettere transportutstyr.

    Hva ligger i begrepet landbruksvirksomhet?
    Landbruksvirksomhet er jord- og skogbruk, herunder gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag jf. landbruksveiforskriften § 1-2. Landbruksområder vises som landbruks-, natur,- og friluftsområder (LNF) i kommuneplanene. Det som klart faller innenfor landbruksvirksomhet er produksjoner som melk, kjøttfe, kylling, egg, gris, geit, sau, pels, korn, gras og skog.

    Hva ligger i begrepet landbruksnytte?
    For å vurdere landbruksnytten i forbindelse med en veisøknad, må en ta utgangspunkt i den landbruksvirksomheten som utøves på eiendommen. Veianlegg som krever spesielle vurderinger i forhold til å bestemme landbruksnytten, er gjerne de som involverer boliger, hytter, seter, kraftproduksjon, turisme, jakt og fiske på landbrukseiendommen. På Landbruksdirektoratet.no under Eiendom og skog / Infrastruktur / Landbruksveier / Hvordan søke om landbruksvei? finner du en nyttekalkulator som kan være til hjelp når disse vurderingene skal gjøres.

    Hva er forskjellen på nybygging og ombygging av landbruksvei?
    Nybygging er når det anlegges en helt ny vei. Ombygging er oppgradering av eksisterende vei til en bedre veiklasse etter normaler for landbruksveier utgitt av Landbruks- og matdepartementet og Landbruksdirektoratet.

    Kan tiltaket defineres som ombygging, hvis eksempelvis en gammel skogsvei i v.kl 3 oppgraderes i henhold til kravene til v.kl 3 i de nye landbruksveinormalene (2013)?
    Ja, dette kan defineres om et ombyggingstiltak.

    Kan punktutbedringer havne inn under definisjonen av ombygging?
    Ja, punktutbedring kan sees på som en ombygging hvis tiltaket gjør at veiklassen heves.

    Når blir en punktutbedring søknadspliktig etter landbruksveiforskriften?
    Når punktutbedringen blir en vesentlig opprusting som hever veiklassen i samsvar med gjeldende landbruksveinormaler, blir det et søknadspliktig tiltak definert som ombygging.

    §1-3 VIRKEOMRÅDE

    Når er en punktutbedring ikke søknadspliktig etter landbruksveiforskriften?
    Når punktutbedringen ikke medfører endring i veiklasse og hele tiltaket skjer innenfor den opprinnelige veitraseen med grøfter, fra skjæringstopp til fyllingsbunn, er tiltaket ikke søknadspliktig. Det er en forutsetning at tiltaket ikke er i strid med formålsparagrafen i landbruksveiforskriften (§ 1-1).

    Må det søkes hvis det anlegges flere korte, enkle og midlertidige driftsveier som til sammen blir over 150 meter?
    Ja, hvis summen av de korte driftsveiene blir mer enn 150 meter innenfor samme driftsområde, blir det et søknadspliktig tiltak.

    Må det søkes for enkle og midlertidige driftsveier hvis det bare er over en kort strekning hvor skjæring eller fylling medfører over 1 meter avvik fra opprinnelig terrengnivå?  
    Ja, det må søkes selv om det bare er over en kort strekning skjæring eller fylling havner over 1 meter. Dette er fordi vi da kan forvente at tiltaket skjer i en bratthet med økt fare for ras. 

    Hva er en driftsvei?
    Driftsvei er et begrep som brukes i skogbruket. Dette er de kjøretraseene i skogsterrenget som blir brukt gjentatte ganger (hovedåre) når tømmeret fraktes ut av skogen, og fram til velteplass (lager ved bilvei). Driftsveiene i skogen er midlertidige og eventuelle kjørespor repareres etter hogst.   

    Må det søkes hvis det planeres flere mindre areal som til sammen blir over 450 m2?
    Ja, hvis summen av  mindre planerte arealene blir mer enn 450 m2 innenfor samme driftsområde, blir det et søknadspliktig tiltak.

    Hvis de midlertidige driftsveiene bruker en terrengbredde på under 3 m, kan de da forlenges utover 150 m, inntill man når maksarealet på 450 m2, og fortsatt kunne bli definert som et ubetydelig terrenginngrep?
    Nei, for at tiltaket skal kunne defineres som et ubetydelig terrenginngrep må lengden på driftsveien uansette være under 150 m, selv om arealet man får ved å gange sammen lengde og bredde havner under 450 m2.  

    I landbruksveiforskriften § 1-3, 1 avsnitt, 2 setning, står det at forskriften også gjelder etablering av massetak som er nødvendig i forbindelse med bygging og vedlikehold av det enkelte veianlegget og eventuelle tilgrensede landbruksveier.Hvordan skal dette tolkes?

    Dette gjelder kun massetak som skal levere masse til landbruksveier, ikke til andre formål. Tilgrensede landbruksveier kan være hos flere grunneiere hvor det er naturlig å se veianleggene i sammenheng.

    I landbruksveiforskriften § 1-3, 2 avsnitt, 2 setning, står det at forskriften ikke gjelder enkle og midlertidige driftsveier som bare medfører ubetydelige terrenginngrep. Hvordan skal dette tolkes?
    Betydningen er at forskriften ikke gjelder midlertidige driftsveier som er enkle, og som medfører ubetydelig terrenginngrep. Det vil si at forskriften og søknadsplikten eksempelvis gjelder for enkle permanente driftsveier.

    Hvordan skal man tolke, 'eksisterende landbruksvei', i landbruksveiforskriften § 1-3, 3 avsnitt?
    Her legges det til grunn en streng tolkning, som vil si at eksisterende landbruksvei er innenfor skjæringstopp og fyllingsbunn. Hvis veien krever en breddeutvidelse utover dette, uansett omfang, er tiltaket søknadspliktig. 

    KAPITTEL 2 SØKNAD OM NYBYGGING OG OMBYGGING AV LANDBRUKSVEIER

    § 2-1 SØKNADSPLIKT

    Når må grunneierne søke om å få bygge en permanent landbruksvei?
    Grunneier må alltid søke om å få bygge eller ombygge en permanent landbruksvei eller etablere massetak etter landbruksveiforskriften. Det følger av landbruksveiforskriften § 1-3 at opparbeidelse av oppstillingsplass for landbruksmaskiner til bruk på eiendommen og enkle avkjørsler fra godkjente landbruksveier er unntatt fra søknadsplikten. Forskriften inneholder også enkelte unntak fra søknadsplikten når det gjelder enkle og midlertidige driftsveier, samt for vedlikehold, punktutbedring og enkel opprustning av eksisterende landbruksvei som ikke medfører heving til bedre veiklasse i samsvar med landbruksveinormalene.

    Hvem behandler søknad om å få bygge landbruksvei?
    Det er kommunen som behandler søknadene om landbruksvei og fatter vedtak. Det er lurt å ta kontakt med kommunen så tidlig som mulig hvis man ønsker å bygge en landbruksvei.

    Kan en tredjeperson søke om bygging av landbruksvei eller enkle driftsveier på vegne av skogeier?
    Ja, forutsatt at det foreligger en skriftlig fullmakt fra skogeieren om at ansvaret overlates til en navngitt tredjeperson (eks. skogbruksleder). Dette er forankret i avtaleloven kap. II.

    § 2-2 KRAV OM KONSEKVENSUTREDNING OG FORHÅNDSGODKJENNING

    Ingen

    § 2-3 INNHOLDET I SØKNADEN

    Ingen

    KAPITTEL 3 SAKSBEHANDLING, VEDTAK OG VILKÅR MV.

    Kan kommunen med hjemmel i landbruksveiforskriften innføre gebyr får å behandle søknader om bygging av landbruksvei?
    Nei, det er ikke hjemmel i landbruksveiforskriften for å innføre et slikt behandlingsgebyr.

    § 3-1 UTTALELSER

    I landbruksveiforskriften § 3-1, 3 avsnitt, står det at Statens Vegvesen og Jernbaneverket skal gis anledning til å uttale seg i saker som kan berøre infrastruktur innenfor deres ansvarsområder. Hvordan skal dette tolkes?
    Dette gjelder veianlegg hvor eventuelt ras eller flom forårsaket av tiltaket kan medføre skade på infrastrukturen til Statens Vegvesen eller Jernbaneverket. Normalt vil dette være infrastruktur som direkte ligger nedstrøms i forhold til veianlegget.

    § 3-2 VEDTAKETS INNHOLD MV.

    Kan kommunen avslå en veisøknad hvis det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til landbruksfaglige helhetsløsninger?
    Ja, hvis kommunen mener at veien ikke er optimal av hensyn til det helhetlige veibehovet i område, kan de avslå søknaden.

    I andre avsnitt, siste setning, står det at vedtaket bygger på at de landbruksressurser veien har betydning for skal kunne brukes på en rasjonell og regningssvarede måte. Hva ligger i dette?
    Det betyr at kommunen ikke kan gjøre vedtak som resulterer i at de landbruksressurser som  veien har betydning for ikke kan drives regningssvarende. Men innenfor rimelige grenser må søkeren akseptere at kommunens vedtak kan føre til økonomiske konsekvenser.

    § 3-3 VILKÅR

    Ingen

    § 3-4 MELDING OM AVSLUTTET ARBEID OG FERDIGGODKJENNING MV.

    Ingen

    KAPITTEL 4 AVSLUTTENDE BESTEMMELSER

    § 4-1 KLAGE

    Hvilke regler gjelder for klagerett?
    Fylkesmannen er klageinstans for vedtak fattet av kommunen. Hvis Fylkesmannen har fattet et vedtak som førsteinstans er Landbruksdirektoratet klageinstans. Klagefristen er 3 uker fra du fikk vedtaket. Klagen skal sendes til den instans som fattet vedtaket som siden videresender den til klageinstansen.

    § 4-2 TILSYN OG KONTROLL

    Ingen

    § 4-3 DISPENSASJON

    Ingen

    § 4-4 STRAFF

    Ingen

    § 4-5 ØVRIGE SANKSJONER

    Ingen

    § 4-6 IKRAFTTREDELSE MV.

    Ingen

Kontakt