Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Skogsveiprosjektet

Skogsvei

I Norge finnes det i dag ca. 50.000 kilometer med skogsbilveier og omkring like mye traktorveier som er etablert med tanke på å drive skogbruk på en effektiv måte. Hvis vi ser på kartfestingen av disse veiene, er det store variasjoner både når det gjelder kvalitet og fullstendighet. Fram til nå har det heller ikke eksistert noen mulighet for å registrere egenskapene og tilstanden til disse veiene på en konsistent måte i en felles, nasjonal løsning.

  • Om skogsveprosjektet

    Som resultat av et samarbeidsprosjekt mellom Kartverket og Landbruksdirektoratet (m.fl), ble det i 2014 etablert en slik løsning. Skogsveiprosjektet, som primært involverer landbruksforvaltningen i kommuner og hos Fylkesmannen, har som mål å ajourføre og komplettere informasjonen om alle skogsveier i Norge i denne løsningen. Dette prosjektet bør og må sees i sammenheng med Kartverkets arbeid med å etablere et nytt register for traktorveier (FKB TraktorveiSti), og vi anbefaler alle involverte å ta hensyn til dette ved planlegging og gjennomføring i egen region.

    Hovedmålet med prosjektet er å samle all informasjon om landbruksveiene  i Norge i en felles database, og kunne presentere disse i en åpen, nasjonale kartløsninger. En slik innsynsløsning vil bli etablert innenfor portalen Kilden, som er tilgjengelig hos Norsk Institutt for Skog og Landskap. En slik løsning vi gi en nyttig oversikt over den ressursen som disse veiene kan være, både for skognæringa, i beredskapssammenheng og for allmenheten. For forvaltningen vil det være et viktig verktøy ved prioritering av begrensede tilskuddsmidler og når man skal vurdere behovet for å oppgradere eksisterende eller bygge nye skogsveier.

    På denne nettsiden finner du informasjon om prosjektet, og tips til kommuner og fylkesmenn for gjennomføring av prosjektet i eget område. Som det går fram av figuren nedenfor, vil skogsveiprosjektet være en ekstra oppgave som må gjennomføres i tillegg til de ordinære forvaltningsoppgavene for skogsveier som kommune og Fylkesmann allerede er pålagt. All registrering som inngår i skogsveiprosjektet skal gjennomføres i ØKS (landbruksforvaltningens fagsystem for skogordningene).

     

    Skogsveiprosjektet kan deles inn i to hoveddeler: Ajourføring av eksisterende veier og registrering av veiegenskaper. Du finner beskrivelsen av disse delprosjektene nedenfor, og som en følge av Kartverkets registreringsprosjekt for traktorveier, er beskrivelsen av arbeidet knyttet til ajourføring splittet mellom skogsbilveier og traktorveier. Det er naturlig at oppgaven med ajourhold av skogsbilveier gjennomføres først, mens egenskapsregistreringene (som vi antar at i de fleste tilfeller vil gjelde bilveiene) kommer seinere. Tidspunkt for ajourhold av traktorveiene må som nevnt sees i sammenheng med Kartverkets traktorveiprosjekt. Vi har som mål at alle kommuner skal ha gjennomført ajourføring av sine skogsbilveier seinest 31.10.2015.

    Fanene ‘Tips for gjennomføring av skogsveiprosjektet’ og ‘Spørsmål og svar’ inneholder praktiske råd og tips for gjennomføring av prosjektet. Under ‘Tips for gjennomføring’ kan du også finne noen instruksjonsvideoer som beskriver hvordan du løser utvalgte oppgaver ved registrering i ØKS.

    I fanen ‘Status for skogsveiprosjektet i Norge’ kan du holde deg oppdatert om framdriften for prosjektet rundt omkring i landet.

  • Ajourføring av skogsbilveier

    Denne delen av prosjektet skal sikre at alle skogsbilveier er registrert i kartet hos Kartverket, og at de i tillegg er registrert i vårt veiarkiv (i ØKS) med et minimum av informasjon – nemlig navn på veien, veiklasse og byggeår. I tillegg skal all historisk veiinformasjon i ØKS, som f.eks. tilskuddssøknader for skogsveier, kobles sammen med den veien i veiarkivet som den tilhører.

    Veiarkivet i ØKS er et nytt register som etableres som del av dette prosjektet, og ved oppstarten hentet vi inn alle skogsbilveier som var registrert hos Kartverket. Nøkkelen som knytter veiene i vårt veiarkiv til kartfestingen hos Kartverket, er satt sammen av  kommunenummer, veinummer og parsellnummer. Dette må være en unik nøkkel for hver vei i hele Norge, og vi omtakler den ofte som SVEG_ID. Ved bygging av nye veier, eller når vi har en vei som ikke er registrert hos Kartverket, må den opprettes i ØKS og tildeles vei- og parsellnummer. Du kan lese mer om hvordan vi anbefaler at tildeling av vei- og parsellnummer bør gjøres her.

    Den som skal jobbe med å ajourføre skogsveiene må ha god kunnskap om skogsveiene i kommunen. Dersom den som gjør registeringsjobben kjenner alle skogsveiene i kommunen, kan denne jobben i sin helhet løses ved å sitte på kontoret. VI har forsøkt å legge til rette for at arbeidet i ØKS kan gjøres mest mulig effektivt, og det finnes funksjoner som gjør at man enkelt kan få oversikt over hva som er utført og hvor mye av jobben som gjenstår.

    Det er laget en brukermanual til ØKS, og der finnes beskrivelser for hvordan du skal ajourføre og koble veiene. Du kan laste ned brukermanualen ved å klikke her. Se også instruksjonsvideoene som du finner under ‘Tips for gjennomføring’, som viser eksempel på hvordan koblingene gjennomføres i praksis i ØKS.

  • Ajourhold av traktorveier

    Dette vil kunne gjøres etter samme metodikk som skogsbilveiene, men er først aktuelt når Kartverket har etablert den nye TraktorveiSti-databasen. Vi legger inn mer presis informasjon her så snart vi kjenner flere detaljer om dette.

  • Egenskapsregistrering

    Alle skogsveier som bygges i Norge blir klassifisert i henhold til ‘Normaler for landbruksveier’, som er ei håndbok som inneholder tekniske og geometriske krav til åtte forskjellige klasser av landbruksveier. Som følge av ordinær bruk, klimatisk påvirkning og (godt eller dårlig) vedlikehold, vil tilstanden til veien endre seg over tid, noe som kan føre til vesentlige avvik fra den tekniske tilstanden som veiens veiklasse skulle tilsi. For de som skal benytte veien (f.eks. lange og tunge tømmervogntog), er det viktig å kjenne til en mest mulig oppdatert status for veien før den skal benyttes.

    For å dekke dette behovet, er det laget funksjonalitet i ØKS for å registrere tilstanden for en del viktige egenskaper hos skogsveiene. All egenskapsregistrering knyttes til den enkelte vei via veiarkivet, og eksempler på egenskaper som kan beskrives er snuplasser, bruer, slitelag, grøfter, stikkrenner m.m. Noen av egenskapene som beskriver objekter som bruer, snuplasser og bommer, kan også stedfestes ved inntegning på kartet. Listen med  egenskaper er lang og kan enkelt utvides med nye egenskaper, men det er opp til det enkelte fylke å bestemme hvor omfattende og detaljert man ønsker å gjøre registreringene i sin region. Her er det viktig å huske at dette er informasjon som endres hele tiden, og som derfor må vedlikeholdes for å beholde sin verdi, noe som kan kreve betydelige ressurser dersom man har valgt et svært ambisiøst nivå for de opprinnelige registreringene.

    Under fanen ‘Tips for gjennomføring’ vil dere finne forslag til og beskrivelser av hvordan kan gjennomføre egenskapsregistreringen. For de som skal starte opp et prosjekt for egenskapsregistrering av skogsveier anbefaler vi å ta kontakt med de fylkene og kommunene som allerede har igangsatt eller sluttført slike prosjekt, for å høste erfaringer. For de som allerede har gjennomført egenskapsregistreringsprosjekt og som har mye digitale data lagret, er det mulig å overføre disse direkte inn i ØKS og den nasjonale databasen. For mer informasjon rundt prosjekt for egenskapsregistrering eller overføring av tidligere regisrerte data, ta kontakt med Per Olav Rustad eller Jørn Lileng  hos Landbruksdirektoratet.

  • Tips for gjennomføring av skogsveiprosjektet

    Her samler vi tips og anbefalinger for den praktiske gjennomføringen av skogsveiprosjektet. Avsnittet er inndelt i de samme tre områdene som beskrevet ovenfor: Ajorføring av skogbilveier, ajourhold av traktorveier og egenskapsregistrering.
    Landbruksdirektoratet vil utarbeide forslag til hvordan hver av de tre områdene bør gjennomføres i praksis. Etter hvert som vi får gode eksempler, ideer og tilbakemeldinger fra prosjektene rundt omkring i landet, vil vi forsøke å legge ut dette. Vi er avhengig av tilbakemeldinger fra dere der ute for at denne siden skal bli en effektiv kanal for deling av informasjon. I tillegg kan dere finne nyttig informasjon fra svar på en del spørsmål som vi publiserr under fanen ‘Spørsmål og svar’.

    Nederst kan dere finne linker til instruksjonsvideoer som viser hvordan man kan utfører forskjellige registreringsoppgaver i ØKS.

    Ajorføring av skogbilveier:

    Ingen dokumenter tilgjengelig foreløpig.

    Ajourhold av traktorveier: 

  • Spørsmål og svar

    Hvem er det som legger inn skogsveiene i ØKS?
    Det er de skogansvarlige i kommunene som har ansvaret med å gjøre jobben. Fylkene bør være en viktig støttespiller for kommunene i dette arbeidet.

    Hvordan registrere man gamle veidata som foreligger digitalt?
    Hvis dataene ligger lagret digital, kan Landbruksdirektoratet være behelpelig med å importere disse direkte inn i ØKS. Dette kan spare kommunene for mye tid til manuelle registreringer, og bidra til at verdifulle ‘historiske’ data blir tatt vare på.

    Hva gjør man der kommunene allerede har igangsatt skogsveiregisreringer?
    Da kan man ta kontakt med Landbruksdirektoratet  som sammen med kommunen kan se på mulighetene for å importere allerede registrerte veidataene direkte inn i ØKS.

    Hvilke veiparametere må minimum registreres i ØKS?
    De parameterne som må regiseres er: Veinummer, parsellnummer, veiklasse, veinavn og byggeår. I tillegg skal veien kartfestes, dersom den ikke allerede er tegnet inn i kart hos Kartverket.

    Hvordan bør kommunen gå fram hvis de ønsker å få i gang mer omfattende egenskapskartlegging av skogsveier?
    Det er allerede gjennomført slike prosjekt i flere kommuner i landet, og det er mulig å høste erfaringer fra disse. Det er viktig å bruke litt tid på å vurdere hvor mye veidata som er hensiktmessig å registerer i prosjektene. Jo flere parametere man velger å registerte, jo mer omfattende og kostnadskrevende blir det å holde dataene oppdatert i fremtiden.

    Hvor mange veiegenskaper er det mulig å registere i ØKS?
    I ØKS er det definert et sett med ca. 20 sentrale veiparameterne som det kan være aktuelt å registrere, men kommune/fylke bestemmer selv hvor mange av disse man ønsker å benytte. Systemet er også fleksibelt i forhold til å opprette flere parametere, men med tanke på kostnaden ved å holde dataene oppdatert, forsøker vi å begrense det totale antallet.

    Hvordan skal kommunene lage veinummer?
    Det er viktig er alle skogsveier får unike veinummer. Alle veier skal identifiseres med kommunenr, veinummer og parsellnummer, og denne identen kaller vi for veiens SVEG_ID (skogsvei-identitet). En egen veileder beskriver hvordan vi anbefaler at tildeling av vei- og parsellnummer bør gjøres.

    Skal det lages nye veinummer for gamle veier som allerede har et nummer?
    Landbruksdirektoratet anbefaler at man i utgangspunktet beholder de gamle vei- og parsellnumrene. Ett unntak vil være der to forskjellige veier viser seg å ha samme veinummer. Det viktigste vil alltid være at en vei har samme SVEG_ID i Landbruksdirektoratets veiarkiv og i Kartverkets databaser, siden det er denne koblingsnøkkelen som knytter egenskaper og kartfesting sammen. Endringer i vei- og parsellnummer for en vei bør skje samtidig i landbruksforvaltningens veiarkiv og hos Kartverket.

    Hvor kommer nybygde veier inn i veriarkivet og kartet?
    Nye veier legges til i veiarkivet når en godkjent byggesøknaden registreres inn i ØKS. Informasjon (geometrien) om veien sendes til Kartverket samtidig med at veien registreres som ferdig bygget i ØKS.

    Hvor lang tid tar det fra en vei er godkjent som ferdig bygget i ØKS til den blir synlig hos Kartverket?
    Dette bør normalt være synlig etter en til to uker.

    Hvilke hjelpemidler må man ha for å starte registrering av skogsveiene?
    Man trenger kun tilgang til ØKS. Alle oppdateringer i veiarkivet skjer i ØKS, og fra ØKS har du tilgang til en kartløsning hvor du kan tegne inn veilinjer, bruer, snuplasser og andre veiobjekter.

    Trenger man GIS-kompetanse for å regiserte skogsveiene i ØKS?
    Nei, det er ikke nødvendig med GIS kompetanse, siden veiene kan tegnes inn via en enkel kartløsning i ØKS. Denne veilinja vil benyttes på kart fram til kommunen eller Kartverket tegner den mer nøyaktig. Det er derfor viktig at alle som tegner inn veier via ØKS gjør dette så nøyaktig som mulig. Vi anbefaler derfor å funjustere inntegnede veier på kart i stor målestokk og kontrollere inntegning med forskjellige bakgrunnskart.

    Hvordan kan brukere som ikke har tilgang til ØKS få se informasjon om skogsveiene?  
    All informasjon fra veiarkivet vil bli publisert som en del  av portalen Kilden , som vil bli tilgjengelig hos Norsk Institutt for Skog og Landskap. Det arbeides med en løsning som vi håper vil være tilgjengelig tidlig i 2015. Her vil ny informasjon vises straks den er publisert i veiarkivet.

  • Status for skogsveiprosjektet i Norge

    Her vil vi forsøke å dele informasjon om framdriften av skogsveiprosjektet rundt omkring i landet. Det er planlagt å gjennomføre pilotprosjekter i tre forskjellige kommuner i løpet av trdje kvartal i 2014. I løpet av siste kvartal 2014 regner vi med at prosjektet vil være i gang i stor edeler av landet.