Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Foryngelse av skog

Granplanter i markberedt felt

Foryngelse av skog er prosessen med å få opp ny skog etter en hogst (foryngelseshogst). Skog kan forynges ved planting, såing eller naturlig foryngelse. Dette er et av de viktigeste tiltakene skogeier gjør i skogen. Forsømmer man foryngelsen kan man tape produksjon, kvalitet og inntekter.

Det er viktig å planlegge foryngelsen allerede før hogst. Hvordan man skal forynge et areal bestemmes i stor grad av voksestedets naturgitte forhold og valg av hogstform. Skogbrukets Kursinstitutt (Skogkurs)har laget en veileder om hogstformer og foryngelsesmetoder som du kan bruke når du planlegger hogst og foryngelse i din skog. Se lenke i høre marg.

 

 

  • Hvilke krav stilles til deg som skogeier

    Som skogeier skal du sørge for tilfredsstillende foryngelse innen tre år etter hogst, og se til at det er samsvar mellom hogstform og foryngelsesmetode. Dersom foryngelsen skal skje ved planting er det normalt et krav om å utføre plantingen innen tre år. Dette ansvaret følger av skogbrukslovens § 6 og forskrift om berekraftig skogbruk, § 6, 7 og 8. Foryngelse av skog er et viktig ledd i å sikre en bærekraftig forvaltning av skogressursene. I forskrift om berekraftig skogbruk § 8 angis anbefalt plantetall- og minste lovlig plantetall per daa, etter bonitet, i henholdsvis gran- og furudominert skog. Tabellen gjelder naturlig foryngelse og planting, og er gjengitt under.

    Bonitet er et mål på skogsmarkas produksjonsevne for et gitt treslag. Lurer du på  hvordan du skal finne boniteten i din skog,  se i skogbruksplanen eller bruk Skog og Landskap sin kalkulator for å beregne bonitet.

    tilfredsstillende foryngelse

    Ved etablering av ny skog etter hogst skal tallene i tabellen nedenfor legges til grunn. Tabellen gjelder både naturlig foryngelse og planting.

    Gran- og/eller lauvdominert skog

    Furudominert skog

    Bonitet

    G26-G20

    G17-G14

    G11-G6

    F20-F17

    F14-F11

    F8-F6

    Anbefalt plantetall per dekar

    300-180

    230-130

    140-60

    340-190

    240-120

    130-80

    Minste lovlige plantetall per dekar

    150

    100

    50

    150

    100

    50

  • Planting av skog

    Ved å plante ny skog etter hogst, tar man raskt i bruk skogens produksjonsevne (bonitet). Ut i fra et økonomisk perspektiv vil det ofte lønne seg å plante på gode boniteter. De fleste plantene som selges i dag er foredlet fram, for å gi bedre kvalitet og økt produksjon. Du kan få ca. 15 prosent bedre vekst om du velger foredlet plantemateriale. Vegetasjonstype og bonitet vil gi en god pekepinn på hvilket treslag du skal velge. Hvor tett du bør plante for å sikre tilfredsstillende foryngelse er også avhengig av bonitet. I mange tilfeller vil det være økonomisk lønnsomt for deg som skogeier å plante tettere enn det lovpålagte kravet.

    Skogkurs har laget et veileder om planting, som kan hjelpe deg å ta de riktige avgjørelsene i din skog. Markbereder du feltene først, vil du få flere gode planteplasser og dermed mindre avgang/tap, se markberedning  i eget avsnitt under.

    Planting av utenlandske treslag

    Ønsker du å plante utenlandske treslag må du søke Fylkesmannen om tillatelse. I 2012 kom det en ny forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål, inkludert juletre- og pyntegrøntproduksjon. Formålet med forskriften er å hindre at utsetting av utenlandske treslag kan medføre uheldige følger for naturmangfoldet.

    Du søker ved å fylle ut dette Søknadsskjemaet, som sendes til Fylkesmannen, minst to måneder før planlagt utsetting. Se også veileder for utfylling av søknadskjema her.

    Miljødirektoratet er klageinstans for enkeltvedtak fattet etter denne forskrift.

    For informasjon om hvordan du kan finansiere foryngelse i din skog se fane om finansiering og tilskudd under.

     

  • Naturlig foryngelse og såing

    Vil du satse på naturlig foryngelse,  betyr  det at du  må legge til rette for at ny skog kan etableres ved hjelp av frø fra gjensatte trær etter hogst (frøtrær) og  kanter med eldre skog.

    Etablering av naturlig foryngelse krever planlegging og god kunnskap om de naturgitte forholdene. For å lykkes med naturlig foryngelse, forutsetter det at du ved hogst setter igjen et tilstrekkelig antall stormsterke frøtrær i, eller i nærheten av, feltet som skal forynges. Hogstformene småflatehogst, frøtrestillingshogst, skjermtrestillingshogst og bledningshogst kan gi gode forhold for naturlig foryngelse. For mer informasjon om hogstformer og foryngelse se Skogkurs sin veileder. Naturlig foryngelse kan være et rimelig foryngelsesalternativ, men det innebærer ofte at du må vente lenger på å få opp ny skog enn om du planter. Utfører du markberedning vil det gi flere spireplasser og dermed bedre forholdene for naturlig foryngelse, se avsnitt om markberedning under.

    Såing

    Såing av frø er mest aktuelt der de naturgitte forhold gjør at det er vanskelig å få opp naturlig foryngelse. Det kan for eksempel være i høyereliggende strøk hvor det går lang tid mellom gode frøår. Det vil i de fleste tilfeller være nødvendig å markberede før såing. Se avsnitt om markberedning under.

  • Markberedning

    Ved markberedning opparbeider man skogsjorda slik at man kan få gode spireplasser for frø eller planteplasser for småplanter. Markberedning kan på den måten være et effektivt tiltak for å oppnå tilfredsstillende foryngelse ved planting, såing og naturlig foryngelse.

    En riktig utført markberedning vil kunne bedre spireforhold og vekst hos småplantene, samt redusere risiko for frostskader, billeangrep og konkurrerende vegetasjon.

    Markberedning bør primært utføres der humuslaget er tykkere en 3 cm. Skogkurs har laget en veileder, om hvor og hvordan man skal gjennomføre markberedning, samt hvilken økonomisk betydning det kan ha for deg som skogeier.

    Miljøvennlig bekjempelse av gransnutebille

    Gransnutebillen (Hylobius abietis), som blant annet lever av å gnage bark av små furu og granplanter, har de siste årene gjort stor skade i foryngelsesfelt. Forskning viser at gransnutebillen unngår beredningsflekkene, markbredening er på den måten et effektivt og miljøvennlig alternativ til bruk av kjemiske plantevernmidler.

    Hensyn ved markberedning

    Norsk PEFC- Skogstandard setter krav til at man ved markberedning tar hensyn til biologisk viktige områder, friluftsliv, erosjonsfare og kulturminner, se kravene her.

    Vurderer du å gjennomføre markberedning, sjekk ut om det finnes kjente kulturminner på din eiendom i Riksantikvarens database.

    For informasjon om hvordan du kan finansiere markberedning i din skog se fane om finansiering og tilskudd under.

  • Oppfølging av foryngelsesfelter

    Foryngelsesfeltene krever oppfølging av deg som skogeier. Småplantene er utsatt for klimatiske forhold som frost, tørke, og angrep fra dyr, innsekter og sopp. I enkelte tilfeller kan det være behov for å suppleringsplante.

    Det er viktig å merke seg at foryngelsesplikten ikke er oppfylt før foryngelse er etablert. Forskrift om berekraftig skogbruk § 8 andre ledd forklarer at dette er når  konkurransen fra annen vegetasjon minker og konkurransen mellom ønska treslag gjør seg gjeldene.

    Kommunene gjennomfører jevnlig kontroll av foryngelse, for mer informasjon om dette, se tema foryngelseskontroll.

  • Finansiering og tilskudd

    Skogfond med skattefordel

    Skogfond skal sikre at du har midler til å finansiere investeringer på skogeiendommen. Ved hogst skal man sette av minimum 4 % og kan sette av maksimum 40 % av brutto tømmerinntekter til skogfond. Du kan bruke skogfondsmidler til blant annet planting, markberedning og såing.

    Bruker du skogfond til disse foryngelsestiltakene skatter du bare av 15 % av avsatte inntekter fra hogst og tømmersalg, resten er skattefritt. Skogkurs har utarbeidet en skogfondskalkulator som du kan bruke til å beregne hvor mye skogfondsmidler du bør avsette til foryngelse, ved hogst og tømmersalg. Lurer du på hvordan skogfondet fungerer eller hvilke andre tiltak som kan dekkes av skogfond, se skogfond.no.

    Tilskudd

    Mange kommuner disponerer tilskudd til planting. Ut I fra regionale og lokale prioriteringer kan kommunene gi tilskudd til planting for å stimulere til økt verdiskaping i skogbruket, og utvikling av kvalitetsskog. Tilskuddssatser og vilkår kan variere mellom kommuner. Kontakt landbrukskontoret i din kommune for å få mer informasjon om tilskudd som er aktuelle for deg og din virksomhet.

  • Spørsmål og svar om tørkeskader på skog

    Landbruksdirektoratet har den siste tiden mottatt mange henvendelser om skader på både nye planter og eldre skog. Her svarer vi på noen sentrale spørsmål om skader på skog og hva du kan gjøre.

    (Sist oppdatert: 30.06.2014)                                Last ned PDF for utskrift

    Hva har skjedd med skogen

    Hvorfor har barskogen blitt brun, og nyplantet gran visnet?

    Skadene skyldes etter all sannsynlighet en form for uttørking som følge av det spesielle klimaet vi har hatt langs kysten vinteren 2014. En mild vinter med mangel på snødekke i kombinasjon med mye vind, stabil vindretning og variable innvintringsforhold, er trolig årsaken til de stedvis omfattende skadene på skogen.

    Les mer om tørkeskader på skog hos Skog og landskap

    Hva kan du som skogeier gjøre

    Hva bør jeg gjøre med plantefelt med store skader?

    I mange plantefelt med store skader vil det være behov for suppleringsplanting eller nyplanting. Plantene er mest utsatt første vinteren etter utplanting, og vil gradvis bli mer robuste. Planter som fremdeles har grønt bar vil sannsynligvis komme med nye skudd, men skaden kan påvirke kvaliteten, ved at det dannes dobbelttopp.

    Hva bør jeg gjøre med større skog som har blitt brun?

    I de delene av krona som fremdeles har grønn barmasse er sannsynligvis knoppene uskadde. Litt avhengig av mengde grønn barmasse vil trærne sannsynligvis overleve.

    Skogskadene har en negativ påvirkning på tilvekst og motstandsdyktighet mot sopp og innsekter. Stor granbarkbille kan oppformere seg i skadet granskog, for informasjon om risiko og hva du bør gjøre, se spørsmål om barkbilleangrep under. I områder uten Stor granbarkbille kan du vente å se hva som skjer i løpet av sommeren.

    Er det risiko for barkbilleangrep i min skog?

    Stor granbarkbille har hittil ikke vært et problem på Vestlandet, men i Trøndelagsfylkene kan det være risiko for oppformering av barkbillepopulasjonen. I områder hvor Stor granbarkbille fins må du vurdere om det er behov for å sette i gang tiltak straks. Er du usikker, ta kontakt med skogbrukssjefen i din kommune. Les også om barkbilleangrep i spørsmålet foran.

    Er det mulig å få tilskudd/ økonomisk støtte til tiltak

    Kan jeg få tilskudd til suppleringsplanting eller nyplanting?

    Din kommune kan disponere tilskuddsmidler til suppleringsplanting eller nyplanting på arealer med store skader som følge av klima/tørkeskader. For mer informasjon om tilskudd og satser, ta kontakt med skogbrukssjefen i din kommune.

    Kan jeg forsikre meg mot tørke/ klimaskader på skog?

    Det finnes per i dag ikke forsikringsordninger for klima/ tørkeskader på skog. Ta kontakt med Skogbrand forsikring for mer informasjon.

    Kan tørke/ klimaskade på skog dekkes av Naturskadefondet?

    Skadene på skog faller utenfor naturskadelovens virkeområde. Lovteksten er klar på at skader som «umiddelbart skyldes tørke» ikke er erstatningsbetingende, jf. Naturskadeloven § 4, annet ledd. Skadene på skog skyldes juridisk sett ikke en naturulykke. Det betyr at tørke/ klimaskade ikke er kategorien saker som skal meldes og/eller behandles av naturskadefondet via lensmannsetaten.

    Kan jeg bruke skogfond til nyplanting/ suppleringsplanting selv om jeg ikke har penger på skogfondskonto?

    For deg som planlegger å hogge skog innen utgangen av neste kalenderår kan skogkulturutgifter som nyplanting eller suppleringsplanting dekkes av skogfond selv om du ikke har skogfondsmidler på konto. For eksempel om du planter i 2014 kan du få skattefordelen ved bruk av skogfond, dersom du hogger tømmer i løpet av 2014/15 og betaler inn utestående beløp innen årsskifte 2015/16. Dette heter udekka investeringer og reguleres av forskrift om skogfond o.a. § 12 tredje ledd.

    Hjelp myndighetene og skogforskningen å kartlegge skader

    Hvor kan jeg rapportere inn skader jeg har observert i skogen?

    Har du skader i nye plantefelt kan du kontakte skogbrukssjefen i kommunen. Det er viktig for forvaltningen å få inn gode data for å kunne vurdere omfang og evt. virkemiddelbruk. Har du selv sett skadene og gjort en vurdering av antall døde trær per daa og summen av skadet areal, forenkler dette arbeidet for skogbrukssjefen.

    Du kan også rapportere inn skader i både plantefelt og eldre bestand, gjerne med bilder, via Skog og landskap sin portal for registrering av skogskader på nett.