Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Uttak av skogsvirke til bioenergi

Flis - Lundamo i NordTrøndelag.

Tilskudd til uttak av energiflis videreføres i 2011. Det er bevilget 29 mill kroner til flisordningen i år, som er 2 mill kr lavere enn i 2010. Ettersom næringen forventer økt flisproduksjon gjøres det noen justeringer for ordningen i 2011. Nye regler gjelder fra 1. januar.

  • Mer om skogsvirke til bioenergi

    Ordningen har som hovedformål å bidra til økt fornybar energiproduksjon, og har fått god mottagelse i skognæringen. Flisordningen bidrar positivt på flere måter, med økt tilvekst og kvalitet på skogen i fremtiden, og som tiltak mot gjengroing.

    Energiflistilskuddet er også et bidrag til å nå regjeringens bioenergistrategi om en økt utbygging av bioenergi med 14 TWh innen 2020. Ordningen skal stimulere til uttak av skogsråstoff som tradisjonelt er lite utnyttet i Norge. Samtidig er det nødvendig med økt kunnskap og engasjement i forbindelse med oppbygging av effektive drifts- og logistikkløsninger. Dette er også avgjørende faktorer for at nye varmeverk skal etableres i markedet.

  • For deg som skal søke

    Hvilke tiltak kan det søkes tilskudd til:
    Tilskuddsordningen dekker skogsvirke/skogflisråstoff for energiproduksjon som tas ut fra:

    • Kulturlandskapspleie
    • Lauvskoghogster 
    • Grot (hogstavfall) 
    • Veikantrydding
    • Ungskogpleie 
    • Førstegangstynning

    Tilskuddsordningen dekker ikke uttak av skogsvirke til produksjon av ved. Rydding langs offentlig vei og jernbane, samt rydding av kraftlinjer dekkes av andre offentlige budsjetter og omfattes ikke av denne tilskuddsordningen. Ordningen gjelder heller ikke for områder som er regulert til industri-, bolig- og hyttefelt.

    Hogst av skjøttet ungskog i hogstklasse II/III ansees ikke som tilskuddsberettiget kulturlandskapspleie, ordningen gjelder for arealer som er gjengrodd på grunn av manglende skjøtsel eller opphørte driftsformer.

    Hvem kan søke
    Ordningen skal bidra til å stimulere sysselsettingen i skognæringen. Følgende målgrupper kan søke om tilskudd:

    • Skogeiere
    • Eiere av landbrukseiendommer uten produktiv skog
    • Prosjekt der flere skogeiere samarbeider, kan søke om tilskudd etter nærmere avtale med kommunen

    Krav til dokumentasjon
    Søkeren skal dokumentere driftskostnad og flissalg. Det må dermed foreligge en leveransekontrakt til energiformål for det utdrevne virket, med mindre skogeieren kan dokumentere at virket skal brukes til egen energiproduksjon.

    Stedsangivelsen i søknadsskjema fylles ut slik at man enkelt kan finne tilbake til tiltaket i etterkant. Hensiktsmessige angivelser kan være bestandsnummer i skogbruksplanen eller kartreferanser, samt avmerking på vedlagt kart.

    Overgangsregler fra 2010 til 2011
    Søknader frem til 31.12.2010, behandles etter 2010 regelverket. Alle søknader etter dette behandles etter det nye regelverket. Det er søknadsdatoen som er avgjørende for om tiltaket skal behandles etter gammelt eller nytt regelverk.

    Søknad om tilskudd
    Søknaden skal sendes til din hjemmekommune, som innstiller til Fylkesmannen som har vedtaksmyndighet. Det er utarbeidet et eget søknadsskjema.

    Gå inn på ”Spørsmål og svar om energiflistilskudd”  for mer informasjon, avklaringer og svar på spørsmål.

    Ordningen er hjemlet i Forskrift om endring i forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket.

    Sortimentene som inngår i ordningen

    Førstegangstynning - heltre: Tynningsdrifter der man tar ut hele trær med greiner og topper, slik at man får fram energiråstoff som ellers ikke ville blitt utnyttet. Dersom trærne kappes eller grovkvistes sees det likevel på som heltredrift. Det samme gjelder dersom enkeltstokker tas ut til annet bruk enn energi, men volumet av disse inngår da ikke i tilskuddsgrunnlaget.

    Grot (hogstavfall): Her inngår greiner og topper , bult og andre trerester. Det kan også være virke som er skadet etter brann, storm, snøbrekk eller innsektsangrep. Tilskuddsatsene gjelder oppsamling og utkjøring til velteplass, og er de samme enten det kommer fra sluttavvirkning, tradisjonell førstegangstynning eller taubanedrifter.   

    Ungskogpleie: Oppsamling og utkjøring av forhåndsfelte trær.

    Lauvskoghogst: Hogst, oppsamling og utkjøring av heltre fra lauvskog. Dersom trærne kappes eller buntvis grovkvistes sees det likevel på som heltredrift. Det samme gjelder dersom enkeltstokker tas ut til annet bruk enn energi, men volumet av disse inngår da ikke i tilskuddsgrunnlaget. Slik hogst er aktuell blant annet i lauvskog på Vestlandet og i Nord-Norge.

    Veikantrydding: Her inngår rydding av både skog- og landbruksveier. Krattknusing der virke blir liggende igjen er ikke tilskuddsberettiget. 

    Kulturlandskapspleie: Hogst, oppsamling og utkjøring av heltre fra gjengroingsarealer og kanthogster. Dersom trærne kappes eller grovkvistes sees det likevel på som heltredrift. Det samme gjelder dersom enkeltstokker tas ut til annet bruk enn energi, men volumet av disse inngår da ikke i tilskuddsgrunnlaget.

    Førstegangstynning - rundvirke: Det er inntil videre åpnet for at det kan gis tilskudd til rundtømmer i tradisjonell førstegangstynning, der dette virke går til energiproduksjon.

  • Satser og beregning av volum

    Tilskuddssatser i 2011
    Grunnlaget for tilskuddet til skogeier er de tiltakene som gjennomføres, slik som førstegangstynning, kulturlandskapspleie samt rydding av hogstflater (grot) og skogsveikanter. For heltre og grot er tilskuddsgrunnlaget volumene av de framkjørte veltene, omregnet til antall løskubikkmeter fliset skogsflis (kr/lm3).

    Energibransjen opererer med mengde energi, og ikke volum slik som skogbruket. For at skogbruket og energibransjen skal forstå hverandre bedre oppgis det hvor mye tilskuddene tilsvarer i øre per kilowattime (øre/kWh).

    Tabell over tilskuddssatserne finner du her


    Måling av energivirke
    Den som søker om tilskudd må oppgi mengden i løskubikkmeter (lm3) fliset skogsflis. I praksis vil dette si at mengden heltrær og grot fra skogen må konverteres til den mengden dette tilsvarer etter at det er fliset. Dette er en metode som de store aktørene allerede bruker i forbindelse med oppgjøret til skogsmaskinentreprenørene. Egenaktive skogeiere som bruker flisa i eget fyringsanlegg må foreta denne konverteringen selv. En enkel måte å foreta denne konverteringen på er å beregne volumet på velta ved å gange sammen de utvendige målene (LxBxH), og gange med en faktor på 0,8. Det vil si at volumet av flishaugen er i gjennomsnitt 20 % mindre enn grot- og heltrevelta. Velta skal være normalt kompakt ved måling.

    Omregningsformel fra løskubikkmeter heltre og grot liggende i velta, og over til løskubikkmeter fliset skogsflis: 

                          1 lm3 heltre eller grot = 0,8 lm3 skogsflis                    


    Miljøhensyn

    Det stilles vilkår om at det ved ryddearbeid er tatt tilbørlig hensyn til landskap, biologisk mangfold, friluftsliv og kulturverdier. Det betyr at det i skog skal tas hensyn til registrerte miljøkvaliteter, og at bestemmelser i bærekraftforskriften og andre verneforskrifter etterleves. I kulturlandskapet gjelder de samme restriksjoner som følger av vilkårene for å få produksjonstilskudd i jordbruket.


    Bioenergiprogrammet til Innovasjon Norge

    Her kan du lese mer om denne støtteordningen. 

  • Spørsmål og svar om flisordningen

    Her finner du spørsmål med svar tilknyttet tilskuddet til utdrift av skogsvirke til bioenergi, jf § 8 i forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Dokumentet oppdateres fortløpende etter hvert som flere spørsmål dukker opp.

    (Sist oppdatert: 01.02.2011)                               Last ned PDF for utskrift

    Her finner du blant annet spørsmål om:
    Førstegangstynning
    Hogstavfall
    Ungskogpleie
    Lauvskoghogst
    Kulturlandskapspleie
    Veirydding

    Hvor finner jeg informasjon om energiflisordningen?
    Informasjon om tiltakene, sortimentene og tilskuddssatsene finner du under tema Eiendom og skog på www.slf.dep.no.

    Hva menes med at virke må leveres til energiproduksjon?
     
    Det menes virke som leveres til flisfyringsanlegg og til produksjon av pellets, briketter og biodrivstoff, herunder virke som brukes i egen energiproduksjon.

    Hvilke endringer er gjort med energiflisordningen for 2011?  
    Alle sortimentene videreføres, men med reduserte tilskuddsatser. Det midlertidige fritaket for trekk av skogfond er tatt bort. Det skal legges til rette for at energiflisvolumene som ordningen generer blir registrert i VSOP (databasen for virkesvolum). 

    Hvordan kan man i praksis konvertere grot- og heltrehaugene på velteplassen over til løskubikkmeter (lm3) fliset skogsflis?
    Volumet av selve grot eller heltreveltene kan beregnes ved å gange sammen lengde, bredde og høyde (LxBxH). Målingen utføres på ferske og normalt kompakte velter. For å konvertere dette veltevolumet, av grot eller heltre, over til løskubikkmeter fliset skogsvirke brukes en faktor på 0,8, Eksempel: En heltrevelte med utvendige mål på L=20m, B=6m og H=4m utgjør et volum på 480 lm3. Etter at dette er fliset vil volumet, som skal inn på søknadsskjema, utgjøre 480 lm3 x 0.8=384 lm3 skogsflis. 

    Er det tilstrekkelig dokumentasjon på at virke går til energiproduksjon, når det står anført på faktura til skogeier at skogeierandelslaget er avtaker av virket og at det vil gå til energiproduksjon?  
    Ja, dette vil være tilstrekkelig dokumentasjon på at vilkårene for leveransen er oppfylt.

    Er driftskostnadene tilstrekkelig dokumentert når dette synliggjøres på faktura/virkesavregning som sendes til skogeier? 
    Ja

    Inngår områder som er lagt ut eller omregulert til industri-, bolig- og hyttefelt i denne ordningen?  
    Nei, ordningen gjelder bare for områder med ordinær skog- og landbruksdrift, og ikke områder som er lagt ut eller omregulert til andre formål.

    Kan tilskuddet utbetales direkte til andre enn søkeren?  
     Ja, men grunneieren må søke og kan evt gi aksept for at tilskuddet utbetales til andre ved å spesifisere dette på søknadsskjema (SLF 920B).

    Skal skogeier trekke skogfond på det energivirket som inngår i flistilskuddordningen?   
    Ja. Avsetning skal være fra 4 – 40% av virkets bruttoverdi. Det skal ikke trekkes skogfond på energivirke til eget bruk.

    Inngår energivirke fra areal som ryddes for omdisponering til dyrkingsjord i ordningen?  
    Nei. Hovedintensjonen med ordningen er å stimulere til økt uttak av råstoff som ellers ikke ville blitt avvirket.


    FØRSTEGANGSTYNNING - UTTAK AV HELTRE 
    Må alt virke fra heltreuttak i førstegangstynning leveres til energiproduksjon for å få tilskudd?
    Ja, så og si alt heltrevirke må leveres til energiproduksjon for å få tilskudd. Unntaket er i de tilfeller der det vil være hensiktsmessig å sortere ut enkelte stokker til andre formål enn energiproduksjon.


    FØRSTEGANGSTYNNING - UTTAK AV RUNDVIRKE 
    Kan tilskudd gis til tradisjonell førstegangstynning der det tas ut rundvirke?  
    Ja, inntil videre er det åpnet for at det kan gis et tilskudd per fastkubikkmeter (fm3) til tradisjonell førstegangstynning så lenge en vesentlig del av tynningsvirke, dvs over 50%, går til energiproduksjon.


    GROT - HOGSTAVFALL
    Hva regnes som hogstavfall innenfor tilskuddsordningen?  
    I hogstavfallsbegrepet inngår greiner og topper (grot), bult og evt andre trerester. Uttak av stubber er på forsøksstadiet i Norge, og som en prøveordning inngår stubber i hogstavfallsbegrepet. Hogstavfall kan også være virke som er skadet etter f eks brann, storm, snøbrekk eller innsektsangrep, og som ikke er omsettelig som ordinært tømmer.

    Inngår uttak av grot etter taubanedrifter i denne tilskuddsordningen?  
    Ja, uttak av grot etter taubanedrifter inngår i ordningen.

    Kan det gis tilskudd til uttak av energivirke under kraftlinjer?  
    Ja, tilskudd kan gis til utkjøring av hogstavfall (grot) etter gjeldende satser for dette. Det gis ikke tilskudd til selve nedfellingen av virke.

    UNGSKOGPLEIE 
    Kan det gis tilskudd til både ordinær ungskogpleie og uttak av bioenergi på ett og samme felt?
    Ungskogpleie, som vil si nedfelling av virke, kan dekkes av skogfond med skattefordel og eventuelle ordinære tilskudd til skogkultur. Dersom det nedfelte virke tas ut til bioenergi, kan det i tillegg utbetales et tilskudd etter gjeldende satser for utkjøring av grot (hogstavfall).


    LAUVSKOGHOGST 
    Kan det gis tilskudd i lauvskoghogst når ved- og flisproduksjon kombineres? 
    Ja, denne kombinerte driftsformen i lauvskog med ved og flis er tilskuddsberettiget, forutsatt at en vesentlig del av virke, dvs over 50%, går til flisproduksjon. Tilskuddet beregnes bare på den delen som går til flisproduksjon.  

    Kan det gis tilskudd til tradisjonelle rundvirkedrifter i lauvskoghogst?  
    Nei, det gis ikke tilskudd til rundvirkedrifter i lauvskoghogst.

    KULTURLANDSKAPSPLEIE
    Kan det gis tilskudd i kulturlandskapspleie når ved- og flisproduksjon kombineres?  
    Ja, denne kombinerte driftsformen i kulturlandskapet med ved og flis er tilskuddsberettiget, forutsatt at en vesentlig del av virke, dvs over 50%, går til flisproduksjon. Tilskuddet beregnes bare på den delen som går til flisproduksjon.

    Kan det gis tilskudd til tradisjonelle rundvirkedrifter i kulturlandskapspleie?
    Nei, det gis ikke tilskudd til rundvirkedrifter i kulturlandskapspleie.

    Kan tilskuddet til kulturlandskapspleie utbetales direkte til den som forpakter /driver landbrukseiendommen?
    Ja, ved tiltak i kulturlandskapet, der forpaktning er vanlig, er det hensiktsmessig å følge samme praksis som ved tilskudd til andre kulturlandskapstiltak. Det vil si at tilskudd kan innvilges til foretak eller eiere som driver og/eller eier en landbrukseiendom.

    Kan det gis tilskudd til rydding/sanering av juletrefelt?  
    Ja, så lenge feltet skal ryddes i sammenheng med sanering og nyplanting.

    Kan det gis tilskudd til nedhogging av ungskog som skal omdisponeres til beite?  
    Nei, ordningen gjelder arealer som er grodd igjen av seg selv på grunn av manglende skjøtsel eller opphørte driftsformer. Nedhogging av skjøttet ungskog i hogstklasse II/III ansees ikke som tilskuddsberettiget kulturlandskapspleie.



    VEIKANTRYDDING
    Kan en veiforening søke om tilskudd til rydding av skogsveier på vegne av flere eierne?
    Ja, dette er mulig. Forskriften åpner for å gi tilskudd til prosjekter. Dette forutsetter at prosjektet er gjennomført i regi av skogbruksmyndigheten eller godkjent av fylkesmannen, som et fellestiltak for økt avvirkning av skogsvirke til bioenergi.

    Gis det tilskudd til krattknusing langs skogsveier?  
    Nei, det gis ikke tilskudd til krattknusing så lenge dette virke blir liggende igjen på bakken.

Kontakt

Siste nyheter