Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Konsesjonsvedtak

  • Anmodning om omgjøring av konsesjonssak i Buskerud

    Dato: 24.08.2015

    Landbruksdirektoratet har tatt til følge en klage på avslag om konsesjon ved kjøp av en skogseiendom i Buskerud.

    Kommunen avslo søknad om konsesjon og begrunnet avslag med at avtalt pris var for høy. Søkers anførsel om betydningen av tilleggsverdi ved rasjonaliseringsgevinsten ble ikke akseptert. Kommunen la til grunn at ingen andre hensyn talte mot søknad om konsesjon - hverken bosettingshensyn, hensyn til driftsmessig god løsning, hensyn til søkerens skikkethet eller hensyn til helhetlig ressursforvaltning eller kulturlandskapet. Fylkesmannen fastholdt kommunens vedtak.

    Representant for søker ba Landbruksdirektoratet vurdere vedtaket ut fra føringer i Landbruks- og matdepartementets (LMD) brev av 4.12.2013, hvor det anmodes om at avtalt pris ikke blir tillagt avgjørende vekt i vurdering av konsesjon.

    Landbruksdirektoratet har kommet til at det ikke er grunnlag for å opprettholde Fylkesmannens avslag. Dette begrunnes med brevet fra LMD som anmoder om at det ikke legges avgjørende vekt på hensynet til pris når øvrige momenter i konsesjonslovens § 9 taler for konsesjon.

  • Anmodning om omgjøring av vedtak i konsesjonssak i Hedmark

    Dato: 14.09.2015

    Landbruksdirektoratet har behandlet en konsesjonssak fra Hedmark. Kommunen avslo søknad om konsesjon på grunn av for høy pris. Fylkesmannen fant ikke grunn til å overprøve kommunens skjønn og opprettholdt vedtaket. Anmodning om omgjøring ble sendt Landbruksdirektoratet.

    Landbruksdirektoratet er enig i at avtalt pris overstiger eiendommens konsesjonsverdi, men mener at differansen mellom avtalt pris og konsesjonspris ikke er stor. Det er også sett hen til at LMD i brev av 4.12.2013 anmoder om at det ikke legges avgjørende vekt på pris når øvrige hensyn i konsesjonslovens § 9 taler for konsesjon.

    Landbruksdirektoratet har kommet til at det ikke er grunnlag for å opprettholde Fylkesmannens avslag. Søker gis konsesjon. Det er et vilkår at eiendommen brukes som tilleggsjord til den eiendommen kjøper eier fra før

  • Rettslig avklaring om forholdet mellom konsesjonsloven og na...

    Dato: 12.10.2015

    Landbruksdirektoratet har i brev til Fylkesmannen i Oslo og Akershus besvart to rettslige spørsmål om forholdet mellom konsesjonsloven og naturmangfoldloven.

    1. Avklaring om forholdet mellom konsesjonsloven og naturmangfoldloven § 49

    I naturmangfoldloven § 49 står det at når virksomhet som trenger tillatelse etter annen lov kan innvirke på verneverdiene i et verneområde, skal hensynet til disse verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen av om tillatelse bør gis, og ved fastsetting av vilkår. Fylkesmannen spør om bestemmelsen gjelder for tillatelser etter konsesjonsloven.

    Konsesjonsloven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet. Konsesjonsloven handler om hvem som kan «erverve» en eiendom, og ikke om tillatelse til å drifte eller iverksette ulike tiltak på en eiendom. Det er altså ikke «virksomhet» det gis tillatelse til, jf. ordlyden i naturmangfoldloven § 49.

    Landbruksdirektoratet vurderer at bestemmelsen i nml. § 46 første punktum ikke gjelder for tillatelser etter konsesjonsloven.

    2. Er det etter konsesjonsloven adgang til å sette vilkår om å ivareta hensynet til fuglearten Hortulan

    Konsesjon kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme (jf. § 1); herunder blant annet hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. At et formål er tilgodesett gjennom andre lover (her naturmangfoldloven) utelukker ikke at det samme hensyn kan tas i betraktning ved anvendelse av konsesjonslovens regler, forutsatt at det ligger innenfor rammen av § 1.

    Landbruksdirektoratet vurderer at både hensynet til rødlistearter, slik som hortulan, og hensynet til verneområder på naboeiendom, kan trekkes inn i vurderingen av om et erverv tilgodeser hensynet til allmenne naturverninteresser som nevnt i konsesjonslovens § 1. Hvorvidt det er påkrevd å sette vilkår som ivaretar disse interessene hører under forvaltningens skjønn.