Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Naturskader gjennom tidene

Vannskade gård

Naturskadeordningen i Norge er unik i global sammenheng, idet ingen andre land har en like omfattende erstatningsordning for naturskader. Statens naturskadefond og naturskadeforsikringen dekker til sammen nærmest alle skader på grunn og byggverk.

  • Naturskadeloven 50 år

    logo-naturskadeerstatning

    I 1961 ble naturskadeloven vedtatt. Samtidig ble Statens naturskadefond med styre og administrasjon opprettet. Med det ble en fast etablert ordning igangsatt, med rett til erstatning for skadelidte, ikke behovsprøvd, men sterke toppavgrensninger. Fondet var finansiert over egen post i statsbudsjettet.

    Før den tid fantes det ingen erstatningsordninger for personer som var utsatt for naturskade. Det første man ser av offentlig bidrag etter naturulykker var skattelettelser, som regel i form av at skatter ble beregnet på bakgrunn av eiendomsstørrelse eller inntektsgrunnlag. På slutten av 1800-tallet og utover ser vi eksempler på at staten bidro med lån, gjerne rentefrie. Etter Verdalsraset i 1893 ble det bevilget erstatning direkte fra statskassen til skadelidte, i tillegg til de nevnte virkemidlene.

    I 1957 ble det oppnevnt et utvalg som skulle utrede spørsmål i forbindelse med sikring mot og erstatning av naturskader. Utvalget leverte sin innstilling i april 1959, og dette var bakgrunnen for Statens naturskadefond.

    Fra 1990 ble det etablert en naturskadeforsikring som en obligatorisk dekning under brannskadeforsikringen på hus og næringseiendommer.

    En ny lovendring i 2005 førte til at stormskader på skog ble unntatt dekning under naturskadeloven.

    En typisk erstatningssak
    Fra det siste tiåret gir en typisk erstatningssak et erstatningsbeløp på rundt kr 70 000,-. 75 % av sakene ligger på eller under dette gjennomsnittet. Noen få større saker ( 1,5–2 %) med erstatningsbeløp over kr 500 000,- trekker opp størrelsen på det gjennomsnittlige erstatningsbeløpet. Mellom 1000 og 1500 saker blir behandlet årlig.

     

  • Jubileumskonferanse i Ålesund 8. juni 2011

    Statens naturskadeordning arrangerte en konferanse i Ålesund den 8. juni i forbindelse med markeringen av lovens 50 år. Torsdag 9. juni gikk turen med båt inn Storfjorden til Tafjord og minnesmerket for den store rasulykken i 1934.

    Programmet den 8. juni med presentasjon fra hver innleder finner du her:

    HISTORIEN - NATURSKADEORDNING I NORGE  

    Naturskadeordningen gjennom 50 år
    v/ Ola Chr. Rygh, adm. dir. i Statens landbruksforvaltning

    Offentlig og privat erstatning – samarbeid, arbeidsdeling og erfaringer
    Den statlige erstatningsordningen
    v/ Per Arne Skjeflo, medlem i styret for Statens naturskadefond og avdelingsdirektør i Finansdepartementet
     
    Privat erstatning og forsikring
    v/ Arne Hyttnes, adm.dir. i Finansnæringens fellesorganisasjon

    ERFARINGER MED BEREDSKAP OG HÅNDTERING AV STORE NATURSKADER

    Sommerflommen i 2006 i Lom og Vågå – Beredskap og håndtering av stor naturulykke i Norge
    v/ Ola Helstad, administrasjonssjef og leder av kriseteamet i Lom kommune, og Steinar Angard, tidligere lensmann

    Ulykken i Fjelltunveien i Ålesund 2008 – håndtering og erfaringer
    v/ Ketil Matvik Foldal, beredskapssjef hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal 

    Lessons learnt and lessons lost: Preparing for and handling Natural Disasters in Iceland
    v/ Ásgeir Ásgeirsson, Iceland Catastrophe Insurance

    INDIVIDET OG FELLESSKAPET – RISIKO OG ANSVAR VED NATURSKADER

    Klimaendringer og naturskader: Hva tenker nordmenn om fremtiden?
    v/ Daniel Rees, prosjektleder for TNS Gallups Klimabarometer

    Hvordan forholder mennesker seg til risiko -
    v/ Magne Aarseth, Førsteamanuensis ved Høgskolen i Ålesund

    FOREBYGGE, SIKRE OG/ELLER REPARERE

    Framtidens balansegang mellom eget ansvar og fellesskapets beskyttelse
    v/ Steinar Taubøll, universitetslektor ved Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB)

    Sikre eller reparere vegnettet når ekstremvær kan skade vegen eller stenge for trafikken –
    v/ Pål Rosland, sjefsingeniør i Statens Vegvesen, Trafikkforvaltning 

    Forebygging gjennom arealplanleggingen – muligheter i plan- og bygningsloven–
    v/ Jan Martin Ståvi, rådgiver i Asplan Viak as 

    NATURSKADEORDNINGEN DE NESTE 50 ÅR 

    Hvor står naturskadeordningen i dag? Hvor går den? Forslag til ny lov –
    v/Tron R. Bøe, seniorrådgiver i Statens landbruksforvaltning

     

  • Eksempler på naturskader i Norge

    De vanligste formene for naturskade i Norge er storm, flom og skred. Her er noen eksempler på naturskader gjennom historien.

    1345 - Gauldal

    Det som kanskje er Norgeshistoriens største naturkatastrofe fant sted i Gauldalen i 1345. Så mange som 500 mennesker kan ha mistet livet i det enorme leirskredet, der 50 gårder ble ødelagt.

    1789 – Glomma

    Den store flommen i Glomma i 1789 –«Storofsen», medførte flom i alle omkringliggende vassdrag i Sørøst-Norge, og dertil jordskred som følge av langvarig ekstremregn. Naturkatastrofen krevde 72 menneskeliv og mer enn 1500 gårder fikk skader.

    1893 – Verdal

    Verdalsraset, som fant sted 1893 er den største skredulykken i moderne tid i Norge. 116 mennesker mistet livet da tre km2 av Verdal kommune forsvant med 105 gårder. Etter ulykken ble det bevilget offentlig støtte til skadelidte, til Verdal kommune og direkte til gjenoppbygging av veier og lignende. I tillegg ble det satt i gang innsamlingsaksjoner i befolkningen over hele landet, og det kom inn mer penger gjennom innsamlingen enn det som ble brukt til gjenoppbygging etter skredet. Restbeløpet dannet grunnlaget for et offentlig naturskadefond.

    1978 – Rissa

    Rissaraset – leirraset i Rissa i 1978, der én person omkom og 20 hus og gårder ble tatt av raset, er det største leirskredet i Norge i nyere tid. Ødeleggelsene på husene og gårdene som ble rammet var nærmest total, og gjenoppbyggingen omfattende og krevende.

    1992 – Helgeland

    Nyttårsorkanen som traff Norge i området fra Nordvestlandet til Helgeland 1. januar 1992 er den sterkest målte stormen som har rammet fastlands-Norge. Ett menneskeliv gikk tapt og til sammen 50 000–60 000 bygninger ble skadet.

    1995 – Glomma

    Østlandsflommen i 1995 – «Vesleofsen» – kulminerte i Glomma, i Mjøsa og i Øyeren. Én person mistet livet, 7000 mennesker ble evakuert fra hjemmene sine og skadene etter flommen beløp seg til mer enn 1,8 milliarder kroner.