Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Kommuner under press for å bygge ned matjorda

Omdisponeringa av dyrka mark har gått ned med 20 prosent fra 2009 til 2010 og er nå på det lavest registrerte nivået siden 1980. Trenden er at noen få kommuner står for en stor andel av omdisponeringen, og presset på arealene er stort. Vi er derfor ikke helt nede på det nasjonale jordvernmålet for dyrka mark – nemlig 5 700 dekar i 2010. Det vil bli viktigere å ta vare på den beste matjorda i årene som kommer.

Utsikt til jordarbeiding (Copyright: Colourbox)

SLF har i en ny rapport til Landbruks- og matdepartementet gått gjennom KOSTRA-tallene for 2010. Kommunene rapporterte i 2010 at de hadde omdisponert totalt 12 243 dekar dyrka og dyrkbar mark til andre formål enn landbruk. Av dette var 6687 daa dyrka mark, en nedgang fra 2009 med hele 1621 daa. – Dette er gledelig sier seksjonssjef Geir Grønningsæter i SLF, men vi må huske at det skal lite til før bildet endres da vi også bosetter oss og bygger ut der matjorda er best, fortsetter han.

Bykommuner har ofte de største utfordringene
Noen kommuner går igjen i statistikken, og fellestrekkene for disse er gjerne at de er presskommuner med befolkningsvekst og høy nærings- og utbyggingsaktivitet. ”Topp tre” kommunene Sola, Trondheim og Fredrikstad sto for 10 % av all omdisponeringa av dyrka mark i perioden 2005-2010. I 2010 omdisponerte de 20 kommunene som topper listen 3412 dekar, dette tilsvarer hele 51 prosent av all omdisponert dyrka mark. De fleste av kommunene ligger også i områder med svært gode vilkår for jordbruk, f. eks Rogaland, Sør-Trøndelag og Østfold. Mer enn 2/3 av det som omdisponeres tas i bruk til bolig, nærings- og samferdselsformål.

All denne omdisponeringen er et resultat av lovlig fattede vedtak og i noen tilfeller skyldes høye tall i en kommune statlige utbyggingstiltak som for eksempel en ny motorveg. Likevel kan man si at summen av en slik arealforvaltning klart er i strid med målet i arealpolitikken om at de beste jordressursene skal ha et strengt vern mot omdisponering.

Anbefaler at nasjonalt jordvernmål videreføres
Det nasjonale målet for jordvernpolitikken har siden 2004 vært at årlig omdisponering av dyrka mark skal halveres til 5 700 dekar innen 2010. Utgangspunktet er perioden 1994-2003 da gjennomsnittlig årlig omdisponering av dyrka mark var 11 400 dekar. Jordvernmålet omhandler kun dyrka mark, som er den mest verdifulle jordressursen vår og viktig å sikre for framtidig matproduksjon.

Inntil et eventuelt nytt mål for jordvernet fastsettes, anbefaler SLF at dagens mål videreføres for perioden framover ved at omdisponeringen skal holdes på 5 700 dekar per år eller lavere.

Omdisponert dyrka mark 2005-2010 fordelt på kommuner Foto: SLF Venter økt press på ressursene fremover
- Vi vet, og statistikken bekrefter, at det er et stort arealpress i mange byregioner hvor vi har verdifulle jordbruksarealer, og det er mange større samferdselsprosjekter under planlegging som kan legge beslag på viktige jordbruksarealer, kommenterer Grønningsæter.

Ledige eller lavt utnyttede arealer vil etter hvert bli brukt opp og tidligere godkjente arealer vil bli regulert. Samtidig vil framtidig utbyggingsbehov øke etterspørselen etter å regulere nye områder med dyrka eller dyrkbar mark til ulike utbyggingsformål. - Det vil derfor være svært utfordrende å holde dette eller et lavere nivå på omdisponeringen over mange år, fortsetter han.

Kommunene hovedansvar for å ta vare på jordressursene
Det er kommunene som har hovedansvaret for å ta vare på jordressursene gjennom forvaltning etter plan- og bygningsloven og jordloven. I et brev høsten 2010 oppfordret landbruks- og matminister Brekk og miljøvernminister Solheim kommunene til å sørge for at nasjonale jordvernmål nås, gjennom planlegging og forvaltning lokalt 

Det hviler også et stort ansvar på de regionale planmyndigheter mht å holde er sterkt fokus på jordvernet og arbeide for å øke bevisstheten om langsiktige utbyggingsstrategier som i mindre grad legger beslag på verdifulle jordbruksarealer. I løpet av 2012 skal alle fylker ha utarbeidet og vedtatt en regional planstrategi som skal være grunnlag for videre regional og interkommunal planleggingen. Vi forventer at de fylkene som har størst utfordringer med jordvernet tar dette opp i sin planstrategi, sier Grønningsæter.

Gå til rapporten her

Her kan du gå til statistikksiden der du finner listen over alle kommuner, liste med de 20 kommunene som topper statistikken, og kartet med forklaring.

I rapporten kan du lese mer om tallene for omdisponering. I tillegg finner du tall for nydyrking, delingssaker etter jordloven, søknad om konsesjon og fritak for driveplikt m.m. I tillegg gir SLF noen kommentarer og anbefalinger for arbeidet med KOSTRA-rapportering videre.

 Omdisponert areal - dyrka og dyrkbar mark 1994-2010 Foto: SLF

De to markerte linjene viser gjennomsnittsnivået for årlig omdisponert areal dyrka mark for 10-årsperioden før 2004, og det nivå som målet om å halvere årlig omdisponering av dyrka mark representerer fra 2004. Areal til skogplanting og arealer regulert til landbruk er trukket fra. *I tall for 2005 er det trukket fra regulert friområde. 

Kontaktperson

Mer om temaet