Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Det omdisponeres fortsatt for mye matjord

Det omdisponeres fortsatt mer matjord enn Regjeringens målsetting tilsier. Ifølge de endelige KOSTRA-tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) ble det omdisponert 8 300 dekar dyrka mark i 2009. Dette er litt høyere enn i 2008, men lavere enn i 2007.

Åker mot himmel.

Det vil være en betydelig utfordring å nå målet om en halvering av omdisponeringen som innebærer at det ikke kan omdisponeres mer enn 5 700 daa dyrka mark i 2010. Omdisponeringen må i så fall reduseres med ca. 31 prosent fra 2009 til 2010.

Mindre omdisponering enn før 2005
I alt ble det omdisponert 13 000 dekar dyrka og dyrkbar jord til andre formål enn landbruk i 2009. Av dette var 8 300 dekar dyrka jord og 4 700 dekar dyrkbar jord. I årene før 2005 var omdisponeringen langt høyere, godt over 10 000 dekar bare for dyrka mark per år.

Omdisponert areal etter plan- og bygningsloven og jordlova, dekar

Omdisponert areal 1994-2009

Areal omdisponert til skogplanting og regulert til landbruk er trukket fra. For 2005 er det trukket fra areal til spesialområde friområde. Tallene for dette året er usikre fordi rapporteringen ble lagt om i 2005.

I 2005 ble rutinene for rapportering av omdisponering lagt om, noe som medførte usikre tall for de påfølgende år. Rapporteringen har gradvis blitt bedre. Når tallene for 2007-2009 er betydelig lavere enn for perioden 2001-2004, så viser dette en reell nedgang og omdisponeringen ser nå ut til å ligge på et lavere nivå. I 2009 har omdisponeringen igjen økt, noe som viser at det er krevende å holde nedbygging av dyrka jord på et lavt nivå over lengre tid.

Omdisponering av dyrkbar mark har vært litt lavere enn for dyrka mark de senere år, og ligget på mellom 6000 og 7000 daa per år. For 2009 viser de foreløpige tallene at det kun er blitt omdisponert ca. 4700 daa dyrkbar mark. Dette er en positiv utvikling da mye av de dyrkbare arealene er en ressurs for framtidig matproduksjon. 

Den største delen av omdisponeringen skjer ved at arealene blir regulert etter plan- og bygningsloven. Antall vedtatte reguleringsplaner har gått ned med ca. 10 prosent fra 2008 til 2009. Det legges derimot ned flere innsigelser mot kommunale planer. Innsigelser om jordvern, som legges ned av landbruksmyndighetene, økte med ca. 30 prosent fra 2008 til 2009.

Nydyrking
Det har vært en jevn økning i nydyrking fra 2002 til 2009, da det ble godkjent 15 153 daa for nydyrking. I likhet med tidligere år, blir det aller meste av det omsøkte arealet godkjent og det er kun 2 prosent av søknadene som ikke blir innvilget. Nær 60 prosent av arealet som ble godkjent for nydyrking i 2009 ligger i fylkene Hedmark, Rogaland, Nord-Trøndelag og Nordland.

 

2004

2005

2006

2007

2008

2009

Tillatt nydyrket areal, daa

7 960

10 700

11 600

13 119

14 157

15 153

Om KOSTRA
Kommunene rapporterer årlig tall fra sin forvaltning av landbruksarealer og saksbehandling etter bl.a. jord- og konsesjonslovene til Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennom KOSTRA. Tallene for 2009 ble publisert 15. juni 2010. Statens landbruksforvaltning er nasjonal fagmyndighet innen flere av disse lovene og har i samarbeid med SSB utformet rapporteringsskjemaet i KOSTRA (KommuneStatRapportering).

Foto på forsiden: Colourbox.com

Mer om temaet