Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Vesentlig mindre omdisponering av dyrka mark i 2010

Ifølge offisielle KOSTRA-tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som publiseres 15. juni ble det omdisponert 6 687 dekar dyrka mark til andre formål enn landbruk i 2010. Dette er 20 prosent mindre enn i 2009. Det er ikke registrert så lite omdisponering av dyrka mark siden 1980. Mer enn 2/3 av det som omdisponeres tas i bruk til bolig-, nærings- og samferdselsformål.

Storskalalandskap,-Nes (Copyright: Oscar Puschmann)

-Sterkt fokus på jordvern gjennom mange år kan se ut til å ha gitt resultater. Både sentrale, regionale og lokale myndigheter ser ut til å legge mer vekt på jordvern nå enn for 10 år siden, sier seksjonssjef Geir Grønningsæter i SLF. Bedre utnyttelse av både ubebygde og tidligere bebygde arealer kan være forhold som bidrar til en positiv utvikling.  

-Økt bevissthet om langsiktige utbyggingsstrategier som i mindre grad legger beslag på verdifulle jordbruksarealer kan også ha gitt resultater. Det vil være svært utfordrende å holde dette eller et lavere nivå på omdisponeringen over mange år. Det er stort arealpress i mange byregioner hvor vi har verdifulle jordbruksarealer, og det er mange større samferdselsprosjekter under planlegging som kan legge beslag på viktige jordbruksarealer, sier Grønningsæter.

Omdisponeringen av dyrka mark har de siste fire årene ligget på et stabilt lavere nivå enn i perioden 1994-2003. Man har likevel ikke lykkes med å komme helt ned på det nivået som det politiske halveringsmålet innebar; en maksimal årlig omdisponering av dyrka mark på 5 700 dekar innen 2010.

Nasjonalt jordvernmål
Det nasjonale målet for jordvernpolitikken har siden 2004 vært at årlig omdisponering av dyrka mark skal halveres til 5 700 dekar innen 2010, sammenlignet med perioden 1994-2003 da gjennomsnittlig årlig omdisponering av dyrka mark var 11 400 dekar.                                                                       

Positiv utvikling de siste årene
De rapporterte tallene for omdisponering av dyrka mark er klart lavere de siste fire årene (2007 t.o.m. 2010), sett i forhold til 10-årsperioden 1994-2003. Tallene for 2005 og 2006 må tillegges liten vekt, da de mest sannsynlig er lavere enn reelle tall, grunnet underrapportering i forbindelse med at rapporteringsrutinene ble lagt om i 2005. For årene f.o.m. 2007 vurderes derimot tallene for omdisponert areal å gi et mer korrekt bilde av situasjonen. Omdisponert dyrka mark etter plan- og bygningsloven og jordlova i 2010 er 6 687 daa, noe som er 1 621 daa mindre, dvs. 20 % lavere enn i 2009. Tallene dokumenterer altså at det har vært en klar nedgang i årlig omdisponert areal dyrka mark for de siste fire årene, sammenlignet med 10-årsperioden 1994-2003.

De store jordbruksfylkene omdisponerer mest
Også i 2010 er det i Rogaland og Sør-Trøndelag det er omdisponert mest dyrka mark, henholdsvis 1 394 daa og 823 daa. Kommunene i disse fylkene står for 33 % av all omdisponert dyrka mark i landet i 2010, mens de sto for 40 % i 2009. Det alt vesentlige av denne omdisponeringen er vedtatt i reguleringsplaner. De hyppigst benyttede arealformålene i disse sakene er nærings-, bolig- og samferdselsformål.

Det ble totalt omdisponert 12 243 dekar dyrka og dyrkbar mark til andre formål enn landbruk i 2010, fordelt på 6687 dekar dyrka mark og 5 556 dekar dyrkbar mark.

Omdisponert areal - dyrka og dyrkbar mark Foto: SLF

De to markerte linjene viser gjennomsnittsnivået for årlig omdisponert areal dyrka mark for 10-årsperioden før 2004, og det nivå som målet om å halvere årlig omdisponering av dyrka mark representerer fra 2004. Areal til skogplanting og arealer regulert til landbruk er trukket fra. *I tall for 2005 er det trukket fra regulert friområde. 

Kraftig økning i godkjent nydyrka areal
Godkjent areal for nydyrking har økt jevnt i flere år, og gjør et ekstraordinært hopp opp til 19 860 daa i 2010, noe som er en økning på 31 % i forhold til 2009. Det er rimelig å anta at høringen av forslaget om endringer i forskriften om nydyrking, som bl.a. foreslo forbud mot nydyrking av myr, kan ha bidratt til en ekstra høy søknadsaktivitet i 2010. Antall søknader har økt med 21 % fra 2009, til 689 søknader i 2010. Kun 12 søknader ble avslått. Gjennomsnittsarealet som tillates oppdyrket i den enkelte sak har økt fra 27,2 daa i 2009 til 29,3 daa ved foreløpige tall i 2010.

Hele 65 % av arealet som er godkjent for nydyrking i 2010 ligger i de 5 fylkene; Hedmark (1501 daa), Rogaland (3288 daa), Møre og Romsdal (2 093 daa), Nord-Trøndelag (3207 daa) og Nordland (2914 daa).

Omsøkt og godkjent nydyrka areal pr år i perioden 2000 – 2010, i dekar

Omsøkt og godkjent nydyrka areal pr år i perioden 2000 – 2010, i dekar Foto: SLF

Det foreligger ikke tall for omsøkt areal for årene før 2005.

Nærmere om KOSTRA
Kommunene rapporterer årlig tall fra sin forvaltning av landbruksarealer og saksbehandling etter bl.a. jord- og konsesjonslovene til Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennom KOSTRA (kommune-stat-rapportering). Det legges fram foreløpige tall per 15. mars. Kommunene retter og supplerer tallene fram til endelige tall foreligger 15. juni.

Se tabeller med tidsserie og fylkesfordeling her

Se hele statistikken hos SSB

Foto på forsiden: Oscar Puschmann