Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Andre miljøtilskudd

Høyslått

Statens landbruksforvaltning forvalter en rekk mindre tilskuddsordninger knyttet til kulturlandskap, miljø og miljøverdier.

  • Utvalgte kulturlandskap

    Jordbrukslandskapet er skapt av mennesker i samspill med naturen. Bygninger, steingjreder, gravhauger og ferdselsveier er møysommelig bygget. Slåttenger, lyngheier, beitemarker og auvingslier er blitt til gjennom spesiell bruk av arealer gjennom lang tid, mange steder flere tusen år.

    Helheten av gårdstun og inn- og utmark i åpne og varierte jordbrukslandskap er resultat av den samlete aktiviteten. Disse verdiene er avhengig av fortsatt bruk, skjøtsel og vedlikehold for å opprettholdes. Bonden er derfor den viktigste aktøren! I arbeidet med Utvalgte kulturlandskap i jordbruket har landbruks-, natur- og kulturminneforvaltningen gått sammen om å gi bonden drahjelp.

    28. juni 2009 ble de 20 utvalgte kulturlandskapene presentert ved en symbolsk åpning i Vangrøftdalen, i Os kommune, Hedmark.

    Last ned brosjyren Utvalgte kulturlandskap i jordbruket

    Ønsker du å få brosjyren tilsendt i posten ? Send en e-post til postmottak@slf.dep.no

    Mer om de utvalgte kulturlandskapene kan du lese her




  • Verdensarvområdene

    World Heritage List, eller Verdensarvlista, ble etablert i 1972 av UNESCO (FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon). Listen har som mål å verne om verdens kultur og naturarv. Vegaøyan ble innskrevet på Verdensarvlista i 2004, Vestnorsk fjordlandskap i 2005. Begge områdene har betydelige verdier knyttet til jordbrukets kulturlandskap, og disse verdiene vil i stor grad bli svekket dersom det aktive jordbruket avtar eller opphører. Og disse områdene har Norge forpliktet seg internasjonalt til å ta vare på. Det er Miljøverndepartementet som koordinerer arbeidet, og i 2009 var den samlede sum til Vestnorsk fjordlandskap og Vegaøyan rundt 14 mill kroner.

    Organisering og ansvarsforhold når det gjelder hvert enkelt verdensarvområde, bestemmes i stor grad lokalt. Vestnorsk fjordlandskap har etablert et Verdensarvråd som har ansvar for å bidra til en utvikling i områdene som er i tråd med intensjonen for verdensarv. På Vega er det tilsvarende Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv som koordinerer arbeidet med verdensarvområdet.

    Siden 2008 er det over Landbrukets utviklingsfond (LUF) årlig avsatt kr. 3 mill til en egen satsing i verdensarvområdene Vestnorsk fjordlandskap og Vegaøyan. Bakgrunnen er at landbruket og landbrukets kulturlandskap utgjør en viktig del av verdiene i disse områdene. Jordbruket her er i tilbakegang, og det er behov for å se hvordan jordbruket kan drives og utvikles slik at kulturlandskapsverdiene blir ivaretatt for framtiden. Det er utarbeidet tiltaksplaner for kulturlandskapet i disse områdene der det blant annet fremkommer nødvendige tiltak for å sikre kulturlandskapsverdiene. I tiltaksplanene, som forelå i 2007, ble det redegjort for behovet for et kulturlandskapsbidrag som skulle sikre at viktige verdier knyttet til
    områdene ble ivaretatt på en god måte. Kulturlandskapsbidraget ble delt inn i arealbidrag, beitebidrag, investeringsbidrag og kulturbidrag. Den avsatte bevilgningen over jordbruksavtalen tildeles hvert år berørte fylkesmenn, som videre
    fordeler midlene til grunneiere i verdensarvområdene som bidrar til at verdiene opprettholdes i tråd med utarbeidede tiltaksplaner. Midler over jordbruksavtalen skal sees i sammenheng med andre tiltak innenfor verdensarvområdene, herunder virkemidler fra Miljøverndepartementets og Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

  • Beitearealer for gås

    Formålet med ordninga er å tilretteleggje beiteareal for gjæser for å bidra til å oppnå nasjonale og internasjonale målsetjingar om biologisk mangfald. Det er vidare eit mål å oppretthalde drift av areal som er særleg belasta av beiting frå trekkjande hvitkinngås og kortnebbgås.

    Ordningane er retta inn mot føretak i prioriterte område i Nord-Trøndelag og Nordland, der kvitkinngåsa og kortnebbgåsa har viktige rasteplassar på veg til hekking på Svalbard. Føretak som mottek tilskot forpliktar seg til å stille nærmare angitte fulldyrka og overflatedyrka areal til disposisjon for beitande gås, og leggje til rette for beiting på desse areala.

  • Organisert beitebruk

    Bønder som har dyr på beite i utmarka kan organisere seg i beitelag gjennom tilskuddsordningen Organisert beitebruk. Ved å samarbeide om tilsyn, sanking og investeringskostnader tilknyttet utmarksbeite kan man oppnå en mer rasjonell utnytting av utmarksbeitene og forhindre tap av dyr.

    Siden opprettelsen av Organisert beitebruk (OBB) i 1970 er det registrert antall sau, geit og storfe på utmarksbeite. Ordningen har en todelt målsetting:

    • legge til rette for en mer rasjonell utnyttelse av utmarka
    • redusere tap av dyr på beite til et minimum

    Gjennom å organisere seg i beitelag kan beitebrukerne samarbeide om tilsyn, sanking, investeringer som samle- og skillekveer, sankefeller, sperregjerder, bruer, gjeterhytter og andre målrettede tiltak. 

    Se detaljert statistikk over dyr i beitelag, fylker og Norge

    Se beiteaktiviteten i Norge på kart
    Beitelagsdata blir framstilt på en egen kartløsning hos Norsk Institutt for Skog og Landskap. Informasjonssystemet for beiting i utmark viser beitelagenes geografiske avgrensning, antall beitedyr, dyretetthet, tapsprosent, m.m. Systemet skal integrere data fra ulike kilder knyttet til beitebruk, og kan brukes på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå.

    Se kart og statistikk hos Skog og Landskap

     


  • Nasjonalt beiteprosjekt

    Beiteprosjektet
    I jordbruksoppgjøret 2008 ble det enighet om å etablere et nytt prosjekt med arbeidstittel «Beiteprosjektet».Prosjektet er en videreutvikling av prosjektet med forsterket tilsyn som er gjennomført 2007 og videreført i 2008 i Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal. I 2010 hadde prosjektet en økonomisk ramme på 6,5 mill. kroner.

    Prosjektet ledes av en partssammensatt gruppe. SLF er sekretariat for gruppa.

    Prosjektet har primært beitenæringa som målgruppe, jf formål. Midlene går til ulike type prosjekter som ledes av fylkesmannen der prosjektet gjennomføres (forsterket tilsyn med bruk av elektronisk overvåking, prosesser for å få på plass beitebruksplaner og endret/bedre organisering av beitebruken, prøvetaking og tilsyn for å avklare sykdomsårsaker mv).

    Elektronisk overvåkning av beitedyr
    Det gis støtte over det nasjonale beiteprosjektet til utprøving av radiobjeller og merkeavlesere (saltsteinsavlesere) i 2010. Utprøving av radiobjeller skskjer i 9 fylker, merkeavlesere i 2 fylker. Utprøvingen skal skje i områder med store tap og med god mobildekning og bør primært testes ut i lag som allerede har brukt radiobjeller/merkeavlesere tidligere. Utprøvingen ses i sammenheng med prioritering av FKT-midler til elektronisk overvåking.  

    Sykdom i sau
    Fylkesmannen i Møre og Romsdal har ansvaret for å gjennomføre et prosjekt med risikovurdering av beiter og vaksinasjonsprogram for å kunne sette inn mottiltak knyttet til flåttbårne sykdommer.  Det gis også støtte til sluttføring av analyser av prøver fra 2009 i alveldprosjektet.

     

  • Erfaringskonferanse: Nasjonalt Beiteprosjekt 13-14. januar

    Beitekonferanse 13-14. januar 2011
    Den 13 og 14. januar ble det ble holdt en erfaringskonferanse i regi av det Nasjonale Beiteprosjektet. 

    Det var to vellykkede dager med mange interessante innlegg og nyttige innspill underveis. Det var viktig for deltakerne å treffes for å dele erfaringer og det ble oppfordret til flere årlige slike erfaringsutvekslinger og samlinger!

    Lenke til rapport om Erfaringer med bruk av elektronisk overvåkningsutstyr på sau 2010, finner du her. Programmet og presentasjonene finner du under Publikasjoner.

     Søye og to lam