Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Biologisk mangfold

Storklokke

Med begrepet biologisk mangfold tenker vi på jorda sin variasjonsrikhet av livsformer; det vil si planter, dyr, sopper og mikroorganismer, deres arvestoff og samspillet mellom dem og omgivelsene.

  • Biologisk mangfold og livsmiljø

    Vanligvis blir biologisk mangfold definert på tre nivå:

    • mangfold av økosystem og livsmiljø
    • mangfold av arter
    • genetisk mangfold innenfor artene

    Sommeridyll

    Ingen arter kan eksistere uten et egnet livsmiljø. Et mangfold av organismer er nødvendig for at de naturlige livsmiljøene skal fungere. Slik sett er livsmiljø og arter gjensidig avhengig av hverandre. Genetisk mangfold innenfor hver art er i tillegg nødvendig for at artene skal kunne eksistere over tid. Dette mangfoldet er derfor i sin ytterste konsekvens grunnlaget også for menneskets eksistens og for verdiskaping, livskvalitet og velferd.

    Allsidig produksjon med mange typer planteproduksjon, beiting og tradisjonell bruk av gamle kulturmarker i innmark og utmark, fører til et mangfold i landskapet som skaper livsvilkår for flere arter. Særlig i det intensivt drevne åkerlandskapet er det viktig å bevare restbiotoper, småbiotoper og åpne vann i landskapet. Det er også viktig å hindre at gjødsel og plantevernmiddel påvirker andre areal og arter enn de er ment for.

  • Biologisk mangfold og landbruk

    Det er et nasjonalt mål at naturen skal forvaltes slik at arter som finnes naturlig blir sikret i levedyktige bestander, og slik at variasjonen av naturtyper og landskap blir holdt vedlike. Biologiske ressurser skal forvaltes slik at produksjonsgrunnlaget for framtidig jordbruksproduksjon blir sikret.

    Den beste bevaringen av biologisk mangfold i kulturlandskapet er å holde restene av de gamle kulturmarkstypene i god hevd gjennom fortsatt tradisjonell drift eller skjøtsel. Det trenger ikke å være noen motsetning mellom det å bruke "skjøtselsområde" som produksjonsareal og det å ta vare på kulturlandskapsverdier.

    Som forvalter av store areal med viktige biologiske verdier har jordbruket et særskilt ansvar for det biologiske mangfoldet. Ca. 30 % av artene som er kategorisert som trua og sårbare arter er knyttet til kulturlandskapet. Disse artene er utsatt for ulik påvirkning fra jordbruket. Gjødsling og sprøyting av tidligere ugjødsla og usprøyta mark, opphør av beite og påfølgende gjengroing, samt opphør av tradisjonell drift blir regnet for å være av de største truslene mot trua arter i jordbrukslandskapet.

    Direktoratet for naturforvaltning har det overordnede ansvaret for forvaltning av naturen i Norge. Her inngår også det overordnede faglige ansvaret for biologisk mangfold, inkludert kartlegginger og overvåking. Direktoratet for naturforvaltning har data om blant annet biologisk mangfold i sin Naturbase.