Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Dårlig kornhøst, men hjelp å få

Regnet har ødelagt avlingene for mange bønder i sommer, og særlig for kornprodusenter. - Heldigvis har vi en del statlige ordninger som kan bidra til å dempe konsekvensene av den dårlige høsten til beste for forbrukerne, matindustrien og den enkelte produsent, sier Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp).

naturskade3

Statens landbruksforvaltning (SLF) sikrer matforsyningen til forbrukerne, gir erstatning ved avlingsskader, og dispensasjoner i tilskuddsordninger til produsentene.

Det anslås at rundt 600 000 dekar avlingsareal er gått tapt denne sesongen, og at hele 500 000 dekar av dette er kornåkre.

SLF forvalter et sett av ordninger som kan trå i kraft ved værforhold som påvirker avlinger eller andre deler av landbruket. Nylig har derfor SLF blant annet gjennomført en ekstraordinær kornauksjon, der importrettigheter til nedsatt tolllsats for hele 85.000 tonn matkorn ble auksjonert bort.

Harald Weie Foto: Statens landbruksforvaltning

Setter ned toll
- Vi skal legge til rette for å sikre at markedet er forsynt med varer. Er det ikke nok varer å få kjøpt i Norge, er det vårt ansvar å legge til rette for import ved å redusere tollsatsene. Tollsatsene settes slik at matindustrien, som skal videreforedle varene, ikke lider tap. Altså kan korn importeres til samme pris som norskprodusert korn, og dermed sørger systemet for at det ikke blir dyrere for forbrukeren å handle brød, forklarer seksjonssjef for import, Harald Weie.

SLF har også ansvar for å sikre at det som produseres i Norge blir omsatt før det åpnes for import.
- Når vi ser at prognosene endrer seg dramatisk, åpner vi for ekstra import. Vi auksjonerer ut rettigheten til å importere til redusert tollsats, og det er bedriftene selv som står for handelen. Nå sist gjennomførte vi altså en ekstraordinær auksjon på korn, sier Harald Weie.

Bondens sikkerhetsnett
Hva har så årets regnvær å si for den enkelte produsent? I Norge avtales prisen på jordbruksvarer i jordbruksavtalen mellom Staten og jordbruksorganisasjonene. Det innebærer en forutsigbarhet for norske matprodusenter med tanke på hvilken pris de oppnår for sitt produkt.

I krisesituasjoner som i høst har bøndene nytte av offentlige erstatningsordninger. SLF administrerer erstatningsordninger for personer eller foretak som har vært utsatt for naturskade.  Det finnes to hovedtyper erstatningsordninger som skal sikre mot avlingsvikt og naturskader.

Gunn Eide Foto: Statens landbruksforvaltning

Anslaget erstatningsutbetalinger til avlingsskader i år er på ca 150 millioner kroner. - Vi anslår at rundt 600 000 dekar landbruksjord kan ha fått så store avlingsskader at det vil utløse rett til erstatning. Avlingstapene er størst for grovfôr, korn og poteter, forteller Gunn Eide, i SLFs seksjon landbruks- og naturskadeerstatning. - Det er tap i avlingsmengde som kan erstattes, kvalitetstap erstattes ikke - med unntak av frukt og bær, forklarer Eide.

SLF administrerer også den statlige erstatningsordningen etter naturskader. Denne dekker naturskader på privat eiendom som ikke omfattes av boligforsikring. Erstatningsordningen dekker for eksempel skader på arealer, vei, gjerder, broer etc.  SLF anslår om lag 1900 erstatningssaker etter flom og skred i sommer og høst. Mange av sakene kommer fra landbruket.

Åpner for dispensasjoner  
Også søknader om produksjonstilskudd, som hadde tidsfrist i august 2011, gir utfordringer. Som hovedregel skal bonden søke tilskudd til det som er dyrket på registreringsdato 31. juli.

- Når avlingene på dette tidspunktet er ødelagt, bortfaller grunnlaget for å søke produksjonstilskudd dette året. Det krever at vi finner løsninger, forklarer seksjonssjef for direktetilskudd Håvard Gulliksen. Produsentene skal ikke lide store økonomiske tap på grunn av det dårlige været.

Håvard Gulliksen Foto: Statens landbruksforvaltningForhold som inntreffer før registreringsdato krever en eventuell dispensasjon fra kravet til vanlig jordbruksproduksjon for at man skal være tilskuddberettiget for ødelagte vekster. Det er fylkesmannen som eventuelt innvilger en slik dispensasjon, i tråd med et nytt rundskriv som ble utarbeidet i sommer.  Se SLFs rundskriv 26/11.

- Ved unormale forhold som inntreffer etter registreringsdato og som medfører at det blir høstet liten eller ingen avling, vil det ikke være nødvendig med dispensasjon fra fylkesmannen. I slike tilfeller kan kommunen fatte vedtak om tilskudd ut fra en vurdering av hvordan produksjonen ellers er drevet, forklarer Håvard Gulliksen

Det legges til grunn at en slik praktisering samsvarer med jordbruksavtalens vilkår om at arealer som hovedregel må høstes minst én gang i løpet av vekstsesongen.

Våt lamull og råtten potet
Det er ikke bare kornprodusenter som sliter. Også lammekjøtt er det mindre av i butikkene. Tåke og gråvær fører til at det har vært vanskeligere å få inn dyrene, og regn har ført til at man må vente med å slakte sauen til ulla er tørket. Men kjøttet kommer i butikkene etter hvert.

Potetprodusenter fortviler også over situasjonen. Flere steder har mandelpoteten druknet. Bløte jorder gjør høstingen vanskelig. Trøsten er at nordlendingene kan glede seg over store og fine poteter i år.

Også ca 43.000 dekar grovfôrarealer og 3000 dekar frukt og bær antas å få store avlingstap.

Kontaktperson

Relaterte nyheter

Mer om temaet