Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Markedsregulering pelsdyr

Markedsregulering av pelsdyr består av faglige tiltak og opplysningsvirksomhet.

  • Tilskudd

    Det er fire typer tilskuddsordninger i markedsordningen for pelsdyr:

    • Innfrakttilskudd
    • Utfrakttilskudd
    • Hentegodtgjørelse
    • Refusjon av fôrkostnader

    Innfrakttilskudd
    Fôret til pelsdyroppdrett produseres på egne anlegg (fôrkjøkken). Tilskuddet er knyttet til inntransport av norsk fiskeråstoff og slakteavfall til fôrkjøkken. Tilskuddet utbetales til fôrprodusenter, innkjøpslag eid av oppdrettere og enkeltoppdrettere når ferdigfôr framstilles på pelsdyrgården. Beregningen av tilskuddet skjer med utgangspunkt i antall kjørte tonnkilometer. Tilskuddssatsen reduseres ved økende transportlengder. Det benyttes både bil og båt i transporten.

    Råvareleverandørene (slakteri og fiskemottak) leverer råstoffet ferskt, syrekonservert eller frosset til fôrlagene. Karbohydrater og mel produsert på råstoff av marin eller animalsk opprinnelse omfattes ikke av fraktordningen.

    Utfrakttilskudd
    Tilskuddet til utfrakt utbetales til pelsdyrfôrlag eller andre organiserte fôrkjøkken. Uttransporten til pelsdyroppdretterne foregår i spesialbygde tankbiler. Leveransen av fôret skjer en gang pr. uke første halvår og to til fem ganger p. uke i andre halvår. Det fraktes også en mindre mengde fôr med offentlige transportmidler.

    Hentegodtgjørelse
    Hentegodtgjørelsen er en kompensasjon til oppdrettere som ligger slik plassert at de ikke kan få levert fôret ved ordinær uttransport.

    Ordningen administreres av Statens landbruksforvaltning (SLF) i nært samarbeid med Norges Pelsdyralslag.

    Refusjon av fôrkostnader
    Formålet med refusjon av fôrkostnader i pelsdyrnæringen er å bidra til at norsk pelsdyrnæring er konkurransedyktig på verdensmarkedet.         

    Ordningen reguleres av forskrift om refusjon av fôrkostnader i pelsdyrnæringen og skal medvirke til at næringens fôrkostnader, som følge av Norges høye prisnivå på korn og kraftfôr, blir likestilt med verdensmarkedets fôrkostnader.

    Tilskuddet beregnes med basis i de merkostnader næringen har som følge av tollbelastningen ved bruk av utenlandsk fôr samt evt. merkostnader, sammenlignet med verdensmarkedets priser, ved bruk av innenlandsk fôr.

    SLF fastsetter hvert år, etterskuddsvis, refusjonssummen på basis av den bevilgning Stortinget vedtar.

    SLF fører kontroll med at midlene blir brukt forskriftsmessig.

    Innfraktordningen stimulerer til å utnytte fiskeråstoffet og slakteavfall og bidrar slik i en viss grad til renovasjon fra foredlingsbedriftene. Det samme gjelder for utnyttelse av slakteavfall. Dermed blir et råstoff som ellers ville hatt en relativt liten verdi utnyttet. Ordningen administreres av SLF.

  • Avgifter

    Omsetningsavgift
    Omsetningsavgiften er en avgift som legges på produsentenes salgsproduksjon for å finansiere tiltak for å fremme omsetningen, jf. Retningslinjer om anvendelse av midler fra omsetningsavgiften til faglige tiltak og opplysningsvirksomhet.

    Omsetningsavgiftene blir innbetalt av bøndene ved salg av produktene. Avgiftene går inn i fondet for omsetningsavgift på pelsdyrskinn og blir brukt til finansiering av faglige tiltak og opplysningsarbeid.

    For pelsdyrskinn blir det i 2010 trukket 1,0 prosent av salgsverdien i omsetningsavgift.

  • Markedsreguleringen

    Statens landbruksforvaltning forvalter følgende ordninger innenfor pelsdyrnæringen:

    • Fraktordninger
    • Refusjon av fôrkostnader
    • Markedsregulering

    Norsk pelsdyrproduksjon
    Norge produserer om lag 250 000 reveskinn og rundt 600 000 minkskinn pr. år. Sammenlignet med andre europeiske land er pelsdyrgårdene og produksjonsanleggene små. Finland, som er verdens største produsent av reveskinn, produserer til sammenligning om lag 2,2 millioner reveskinn i året. Danmark er verden største produsent av minkskinn, med om lag 14 millioner skinn p. år.

    De nordiske landene produserer om lag 50 prosent av verdens produksjon av mink- og reveskinn. Førstehåndsverdien av norsk skinnproduksjon er ca. 300 mil. kr.

    Pelsdyrnæringen har ca. 350 driftsenheter spredt utover det meste av landet. Fôrproduksjon foregår ved seks fôrproduksjonsanlegg. Skinnene omsettes på internasjonale skinnauksjoner til verdensmarkedspriser. 

Kontakt