Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Melkekvoter

2 kyr hviler

Kvoteordningen for melk har som formål å tilpasse produksjonen av ku- og geitemelk til avsetningsmulighetene i markedet. En melkekvote representerer en eksklusiv rettighet til å produsere et knapt gode.

  • Kvoteordning for mjølk

    Kven kan bli mjølkebonde?
    Alle som har ein landbrukseigedom kan starte opp med mjølkeproduksjon. Dette kan gjerast ved å kjøpe kvote i omsetjingsrunda, eller ved å leige kvote. For geitmjølk er det berre mogleg å starte opp med mjølkeproduksjon i kommuner der det er geitmjølkkvote frå før.

    Kva er kvote?
    Ei kvote er ein rett til å produsere ei gjeven mengde i løpet av ein bestemt periode. I kvoteordninga for mjølk skil vi mellom grunnkvote og disponibel kvote.

    Grunnkvote
    Grunnkvote er den kvota som er tildelt og kjøpt på ein eigedom. Grunnkvota ligg til den enkelte landbrukseigedom, og det er eigar som som til kvar tid har råderett over kvota. Eigar av fleire landbrukseigedomar kan flytte grunnkvote mellom desse, så lenge eigedomane ligg innanfor same produksjonsregion.

    Størrelsen på grunnkvota kan endrast ved at forholdstalet for grunnkvote endrast. Forholdstalet vert fastsett før kvart kvoteår av Landbruks- og matdepartementet, etter drøftingar med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Forholdstalet setjast som som hovudregel for eit kvoteår av gongen. Kvoteåret for geitmjølk er lik kalenderåret, medan kvoteåret for kumjølk går frå 1. mars til 28-29. februar. 

    Dersom det ikkje vert levert mjølk frå ei mjølkekvote i løpet av ti kvoteår, opphøyrer kvota.

    Grunnkvote kan konverterast frå geitmjølk- til kumjølkkvote. Dersom ein endrar kvote frå geitmjølk til kumjølk vert kvota dobla. Det er ikkje mogleg å konvertere grunnkvote frå geitmjølk- til kumjølkkvote.

    Sjå døme her

    Disponibel kvote
    Alle føretak som har råderett over grunnkvote kan få berekna disponibel kvote som grunnlag for mjølkeproduksjon på ein eller fleire landbrukseigedomar. Disponibel kvote er den kvota eit føretak kan produsere utan å bli ilagd overproduksjonsavgift. Det vil altså seie den kvota som fastslår kor mykje mjølk ein mjølkeprodusent maksimalt kan levere i eit kvoteår.

    Disponibel kvote for eit enkelt føretak eller frå ein enkelt landbrukseigedom kan ikkje overstige 412 000 liter for kumjølk eller 200 000 liter for geitmjølk. Den disponible kvota kan vere satt saman av ein eller fleire grunnkvoter, og kan endrast ved at forholdstalet for grunnkvote og/eller disponibel kvote endrast. Forholdstala vert fastsett før kvart kvoteår av Landbruks- og matdepartementet, etter drøftingar med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

    Sjå dømer her

    Produksjonsregion
    Produksjonsregionane set ei geografisk rame for kvar kvote kan flyttast. Dersom ein sel, kjøper eller leiger kvoter, kan dette berre gjerast innan den produksjonsregionen kvota tilhøyrer. For kumjølk er det fylka som er produksjonsregionane. Unnataket er Oslo og Akershus, som saman er ein produksjonsregion. For geitmjølk har vi to produksjonsregionar: Nord-Noreg og Sør-Noreg.   

    Produksjonstak
    Produksjonstaket set ei øvre grense for kor stor ei disponibel kvote kan bli. Produksjonstaket gjeld både for eit føretak, og for kvar enkelt landbrukseigedom.

    Hovudregelen er at ei disponibel kvote ikkje kan bli større enn 200 000 liter for geitmjølk, og 412 000 liter for kumjølk. Samdrifter har eit produksjonstak på 773 000 liter.

    Overproduksjonsavgift
    Ved leveranse utover disponibel kvote, samdriftskvote eller lokalforedlingskvote ileggast ei overproduksjonsavgift på 3,20 kr per liter mjølk. Med ”leveranse” forståast som hovudregel den mjølka som produsenten mottek oppgjer for av meieriet. Det er den ”ansvarlege” som blir ilagd overproduksjonsavgift. I dei fleste tilfeller vil det vere føretaket som har fått berekna den disponible kvota. 

    Leveranse frå dyr som føretaket ikkje disponerar på varig basis ileggast også overproduksjonsavgift. At føretaket må disponere dyra inneber at føretaket må eige eller leige dyra, på varig basis. ”Varig basis” definerar vi som minimum ein laktasjon. I tillegg må føretaket ha det daglege ansvaret for dyra, som fôring og stell av dyra.

    Dersom fleire føretak har ”felles eigarinteresser” eller samarbeider om mjølkeproduksjonen i ei slik grad at dei må ansjåast å ha ”økonomiske interesser” i same produksjon, skal den ansvarlege ileggast overproduksjonsavgift for det enkelte føretaket si leveranse utover kvote. I nokre tilfelle vil økonomiske interesser i same produksjon føre til at overproduksjonsavgifta bereknast for leveranse over produksjonstaket.

    Med ”felles eigarinteresser” meinast alle former for føretak som ein fysisk eller juridisk person har eigarinteresser i, direkte eller indirekte. For å vurdere kor vidt fleire føretak har ”økonomiske interesser” i same produksjon, må det gjerast ei konkret vurdering der ei rekke moment må vurderast. Døme på moment er kven som eig dyra, kven som utfører arbeidet, kvar dyra vanlegvis står plassert eller kven som sit igjen med fortjeninga.

     

    Sjå dømer her

    Kvoteordninga for mjølk er regulert i forskrift 23.11.2011 nr. 1502 om kvoteordningen for melk.

  • Geitmjølkkvoter

    Kvoteordninga handsamar somme gonger geitmjølk- og kumjølkkvoter ulikt. På desse nettsidene beskriv vi begge typane.
    Under oppsummerar vi dei viktigaste skilnadane for geitmjølkkvotene.

    NB: Det er ikkje mogleg å kjøpe geitmjølkkvote frå staten i omsetningsrunda for 2013.

    Kvoteåret
    Kvoteåret for geitmjølk fyl kalenderåret, og går frå 1. januar til 31. desember.

    Produksjonsregion
    For geitmjølk har vi to produksjonsregionar: Nord-Noreg og Sør-Noreg.

    Produksjonstak
    Ei disponibel kvote for geitmjølk kan aldri verte større enn 200 000 liter.

    Flytting av kvote
    For å konsentrere geitmjølkproduksjonen til nokre delar av landet, har det blitt definert nokre satsingsområder for geitmjølk til industriell bearbeiding. Dette området er alle kommunar med geitmjølkkvote, bortsett frå kommunane Leksvik, Namsskogan, Røyrvik og Ås. Det er ikkje mogleg å flytte kvoter til kommunar utanfor satsingsområdet. Dette gjeld ved sal, kjøp, leige, samdrift og oppstart av geitmjølkproduksjon. I tillegg kan ein ikkje konvertere til geitmjølkkvote i desse kommunane.

    Bakgrunnen for dette er at geitmjølkproduksjonen skal konsentrerast til satsingsområdet for industriell bearbeiding av geitmjølk. Dette området inkluderer alle kommunar med geitmjølkkvote, med unnatak av dei fire kommunane nemnd ovanfor.

    Fristar
    Her er alle fristane i kvoteordninga for geitmjølkprodusentar:

  • Sal av mjølkekvote

    Kven kan selje mjølkekvote?
    Eigar av landbrukseigedom med grunnkvote kan selje heile eller delar av kvota. Det er kun grunnkvote som kan seljast. Ein forpaktar eller leigetakar av kvote kan ikkje selje kvote. Du kan ikkje kjøpe og selje mjølkekvote i same omsetningsrunde.

    Sal til staten
    Minimum 50 prosent av kvoten som seljast må seljast til staten, medan inntil 50 prosent kan seljast til private kjøparar. Om du sel til staten får du betalt kr 2,50 per liter, ekskl. meirverdiavgift.

    Sal til private kjøparar
    Du kan velje å selje 50 prosent av kvota du sel til private kjøparar. Pris og avtalar ved privat kjøp gjerast mellom seljar og kjøpar utan at Statens landbruksforvaltning er involvert. Vi skal kun ha ferdig utfylt skjema for privat omsetning frå seljar innan fristen. Også ved privat sal skal det svarast meirverdiavgift.

    Leveranse
    Det er ikkje krav om leveranse for å kunne selje mjølkekvoten.

    Dersom du avslutta mjølkeproduksjonen før 1. januar 2011, gjeld framleis leveransekravet. For å kunne selje kvote må du starte opp att produksjonen på landbrukseigedomen kvota tilhøyrer, og levere mjølk samanhengande i to år.

    Produksjonsregionane
    Mjølkekvote kan ikkje seljast ut av produksjonsregionen kvoten tilhøyrer. For kumjølk er det fylka som er produksjonssregionar. Oslo og Akershus er éin produksjonsregion.

    For geitmjølk er det to produksjonsregionar:

    • Produksjonssregionen Nord-Noreg omfattsr fylka Finnmark, Troms og Nordland.
    • Produksjonssregionen Sør-Noreg omfattar resten av fylka i Noreg.

     

    For geitmjølk kan ein berre selje kvote til kjøparar med eigedom som ligg i kommunar med geitmjølkkvote frå før. Det kan likevel ikkje flyttast geitmjølkkvote til kommunane Leksvik, Namsskogan, Røyrvik og Ås.

    Fristar
    For å få verknad frå påfølgjande kvoteår, må søknad om sal av kvote sendast til Statens landbruksforvaltning innan:

    • 1. august for geitmjølkkvote
    • 1. oktober for kumjølkkvote

     

    Dette gjeld altså dersom du vil at salet skal få verknad frå komande kvoteår, som for geitmjølk byrjar 1. januar, og for kumjølk byrjar 1. mars. Sender du inn søknad etter desse fristane, vil salet ikkje få verknad før frå neste kvoteår.

    • Skjemaer

      • LDIR-803Skjema for salg av melkekvote

        Bokmål:
        PDF ikon
      • SLF-805Skjema for privat omsetning av melkekvote

        Bokmål:
        PDF ikon
      • SLF-804Skjema for samtykke fra pantehaver ved salg av melkekvote

        Bokmål:
        PDF ikon
  • Kjøp av melkekvote

    Kun eier av landbrukseiendom med melkekvote kan kjøpe kvote. Eiere av landbrukseiendommer som inngår i samdrift kan også kjøpe kvote. Det er eiendommens egen kvote som er utgangspunkt for kjøpet, og kvoten legges til eiendommens kvote. 

    Det er kun eiere av landbrukseiendommer innenfor satsningsområdene for geit som kan kjøpe geitmelkkvote.

    Statens landbruksforvaltning oppfordrer til at søknader om kjøp av kvote (ku og geit) sendes inn elektronisk via Altinn.

    Frister
    Kjøp av kumelkkvote må meldes inn senest 1. desember. Kjøp av geitmelkkvote må meldes inn senest 1. oktober.

    Kjøp av kvote fra staten
    Kumelkkvoter omsettes innenfor fylker/omsetningsregioner. Geitemelkkvoter omsettes innenfor omsetningsregionene Nord-Norge (Finnmark, Troms, Nordland) og Sør-Norge (resten av fylkene). Det er mulig å melde inn et kjøpsønske på maksimalt 30 prosent av eid kvote i kjøpsåret både for ku og geit. Minste innmeldingskvantum er 2 500 liter kumelk eller 800 liter geitemelk.

    Ved etterspørselsoverskudd innen et fylke/omsetningsregion får alle kjøpere som oppfyller vilkårene kjøpe lik kvotestørrelse begrenset oppad til 2 500 liter kumelk eller 800 liter geitmelk. Er det lagt ut større kvotemengde for kjøp enn dette, fordeles den resterende mengde på alle kjøpere ut fra en lik prosentandel av innmeldt kjøpskvantum.

    Kjøp av privat kvote
    Ved privat omsetning avtales pris mellom kjøper og selger. Det svares merverdiavgift på både privat og statlig omsetning av kvoter.

    Det er kjøpers ansvar å sikre seg at selger opptrer i samsvar med regelverket. Eier av landbrukseiendom med kvote får hvert år tilsendt kvotebrev der størrelsen på den totale kvoten fremgår.

    Erklæring om privat kjøp må vedlegges selgers salgsskjema. Avtalen og oppgjøret er et forhold mellom kjøper og selger, og SLF trenger derfor ingen ytterligere dokumentasjon.

    Kjøp av kvote til nyetablering
    For mer informasjon om kjøp av kvote til nyetablering, se eget avsnitt om nyetablering.

    Betaling av kvote
    Det skal svares merverdiavgift på all omsetning av kvote. Ved kjøp av kvote fra staten skal det betales kr 3,50 ekskl. mva. Dette gjelder ved kjøp av både ku- og geitemelkkvote. I tillegg kommer et administrasjonsgebyr på kr 200 ekskl. mva.

    Dersom kvotekjøpet ikke blir betalt innen fristen, vil retten til kvotekjøpet bortfalle.

    • Skjemaer

      • SLF-806Skjema for kjøp av melkekvote fra staten

        Bokmål:
        PDF ikon
      • SLF-805Skjema for privat omsetning av melkekvote

        Bokmål:
        PDF ikon
  • Leie av melkekvote

    Kun eier av landbrukseiendom med melkekvote kan leie ut kvote. Dersom eiendommen er forpaktet bort må forpakteren samtykke i leieforholdet. Kvoten kan bare leies ut til eiere av landbrukseiendom som har kvote fra før, og det er ikke mulig å være utleier og leietaker samtidig. Samdrifter kan verken være utleier eller leietaker av kvote.

    Statens landbruksforvaltning oppfordrer til at søknader om utleie av kvote sendes inn elektronisk via Altinn.

    Frister
    Søknad om å leie kumelkkvote må sendes inn senest 1. oktober, mens søknad om å leie geitemelkkvote må sendes inn senest 1. august. Leieforholdet får da virkning fra påfølgende kvoteår.

    Minimumskrav for utleie
    Utleier må leie ut minimum 10 000 liter kumelkkvote eller 2 000 liter geitemelkkvote til hver leietaker. Det er ingen begrensninger på verken hvor mange produsenter man kan leie ut kvote til, eller leie inn kvote fra.

    Geografiske krav
    Eiendommen kvoten skal leies ut fra og leies inn til må ligge i samme fylke eller omsetningsregion.

    Leveransekrav
    Fra eiendommen som leier ut kvote må det ha vært minimum to års sammenhengende leveranse innenfor kvote i løpet av de tre siste årene.

    Leieforhold
    Leieperioden må inngås for minimum fem kvoteår. Det er imidlertid slik at dersom utleier eller leietaker ønsker å avslutte leieforholdet før det har gått fem kvoteår, er dette mulig så lenge partene er enige. Avtalefriheten innebærer også at det er mulig å legge inn klausuler om oppsigelse og heving av leieavtalen mellom utleier og leietaker, på samme måte som i ethvert annet leieforhold. Statens landbruksforvaltning vil likevel presisere at muligheten for å si opp og heve leieavtalen er et privatrettslig forhold mellom de to partene i leieforholdet. Statens landbruksforvaltning skal ikke ta stilling til kontraktsrettslige tvister i leieforhold.

    • Skjemaer

      • SLF-507Skjema for utleie av melkekvote

        Bokmål:
        PDF ikon
  • Samdrift

    Melkeprodusenter kan samarbeide om felles melkeproduksjon på helårsbasis, kalt samdrift. Kvoteberegningen for samdriften skjer ved at enkeltkvotene slås sammen. En samdrift kan ha maksimalt fem medlemmer, og levere inntil 750 000 liter melk hvert kvoteår.

    Eiendommer som ønsker å inngå i samdrift må ha hatt minimum to års sammenhengende leveranse innenfor kvote i løpet av de tre siste årene før søknad sendes Statens landbruksforvaltning. Landbrukseiendommene som inngår i samdriften må ha forskjellige eiere, og foretak som inngår i samdrift må helt eller delvis eies av eier eller forpakter av landbrukseiendommen kvoten tilligger.

    Samdrifter som godkjennes av Statens landbruksforvaltning får beregnet kvote ved at de deltakende eiendommenes kvoter slås sammen. Starter samdriften opp før den er godkjent, vil produksjonen være i strid med kvoteordningen. Dette gjelder også produksjon ut over deltakernes kvoter før tidspunkt for etablering av samdriften. Dersom samdriften ikke starter opp normal helårsproduksjon fra godkjent oppstartstidspunkt fastsatt av Statens landbruksforvaltning etter søknad, faller tillatelsen bort.

    Klikk her for mer informasjon om samdrifter

    • Skjemaer

      • SLF-800Skjema for søknad om etablering av samdrift

        Bokmål:
        PDF ikon
        Nynorsk:
        PDF ikon
      • SLF-811Skjema for utvidelse av samdrift

        Bokmål:
        PDF ikon
        Nynorsk:
        PDF ikon
      • SLF-812Skjema for utmelding av samdrift

        Bokmål:
        PDF ikon
        Nynorsk:
        PDF ikon
      • SLF-801Skjema for oppløsning av samdrift

        Bokmål:
        PDF ikon
        Nynorsk:
        PDF ikon
  • Nyetablering i melkeproduksjon

    Kvoteordningen for melk åpner for at eiere av landbrukseiendommer som ikke har kvote fra før kan kjøpe melkekvote fra staten til nyetablering. Denne ordningen er avhengig av at det enten er satt av kvote til dette i jordbruksoppgjøret, eller at det er overskudd av kvote fra omsetningsordningen. Det ble ikke avsatt kvote til nyetablering i jordbruksoppgjøret 2011. Det er derfor ikke mulig å søke om kvote til nyetablering nå.

     

  • Økologisk melkekvote

    Det er ikke øremerket kvote til økologisk melkeproduksjon i 2010. Melkeprodusenter som ønsker å drive økologisk kan kjøpe kvote gjennom den ordinære omsetningsordningen for kjøp av melkekvoter.

    Aktuelle sider om økologisk landbruk:

  • Klagenemda for kvoteordningen for melk

    Klagenemnda for kvoteordningen for melk er oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet. I perioden 01.01.2010-31.12.2011 har nemnda følgende medlemmer:

    Medlem

    Organisasjon

    Varamedlem

    Astrid Aass (leder)

    Staten (Landbruks- og matdepartementet)

     

    Camilla Mordt

    Staten (Landbruks- og matdepartementet)

    Åse Vaag

    Lisbeth Nordbye

    Norges Bondelag

    Erik Almhjell

    Per Anton Nesjan

    Norsk Bonde- og Småbrukarlag

    Bergljot Styrvold

    Statens landbruksforvaltning har sekretariatsfunksjonen for Klagenemnda. Sekretariatsfunksjonen er plassert i Seksjon produksjonsregulering i Avdeling landbruksproduksjon (ALP). Seksjonens arbeidsområder er melkekvoter og husdyrkonsesjon.

  • Om kvoteordningen for melk

    Hovedregelen er at kvoten tilhører eiendommen og kan dermed ikke overføres eller slås sammen med andre eiendommers kvote. Melkeproduksjonen skal foregå med egne dyr i eget fjøs på eiendommen kvoten tilligger.

    Produksjon av kumelk skal ha karakter av normal helårsproduksjon. Dette betyr at det i utgangspunktet må produseres og leveres melk fra eiendommen gjennom hele året. Konsentrert kalving med et opphold i produksjonen på inntil to til tre måneder aksepteres. Dersom produksjonen opphører uten at kvoten selges, vil eiendommen fremdeles ha grunnlag for å få beregnet kvote i inntil ti år etter at produksjonen ble avsluttet.

    Fra 1997 ble det tillatt å kjøpe og selge melkekvoter, og det arrangeres hvert år en kjøps- og salgsrunde. Per i dag må minimum 50 prosent av melkekvoten selges til staten, mens resten kan selges på det private markedet.

    For melk som blir omsatt ut over eller uten kvote, skal det betales overproduksjonsavgift. Gjeldende sats er kr 3,20 per liter for både ku- og geitemelk. Produksjon i strid med regelverket vil sanksjoneres med ileggelse av overproduksjonsavgift og tilbakebetaling av produksjonstilskudd.

    Beitesamarbeid
    Kvoteordningen for melk legger til rette for at melkeprodusenter skal kunne samarbeide om melkeproduksjonen i beitesesongen. I tillegg til å sørge for bedre utnyttelse av beiteressursene, bidrar slikt samarbeid til å oppfylle krav om beite i husdyrforskriften samt skape mulighet for ordnet ferie og fritid for melkeprodusentene.

    Her kan du lese mer om beitesamarbeid.

    Sammenslåing og erverv av eiendom med kvote
    Dersom eier av en eiendom med melkekvote kjøper en annen eiendom med melkekvote, kan Statens landbruksforvaltning på gitte vilkår godkjenne at kvotene slås sammen og legges til den ene av eiendommene. Vilkårene relaterer seg til tidligere leveranser på ervervet eiendom og avstand mellom eiendommene.

  • Spørsmål og svar

    Generelt

    Frister

    Leie av melkekvote

    Salg av melkekvote

    Kjøp av melkekvote fra staten

    Generelt


    Hvor finner jeg skjema til de ulike ordningene?
    Skjemaene til de ulike ordningene ligger over teksten på menypunktet der ordningen omtales. Dersom du skal kjøpe kvote (ku og geit) eller leie ut kvote, kan du logge deg inn elektronisk via Altinn.

    Følgende ordninger har skjema:

    • Kjøp av kvote ku/geit
    • Salg av kvote ku/geit
    • Leie av kvote ku/geit
    • Etablering av samdrift
    • Utmelding fra samdrift
    • Utvidelse av samdrift
    • Oppløsning av samdrift 

     

    Hvem kan sende søknad om hva på nett?
    Eiere av landbrukseiendommer kan søke om kjøp av kvote (ku og geit) eller leie av kvote (ku og geit) via Altinn . Dersom utleier er medlem i samdrift, kan utleie bare sendes på nett dersom SLF har mottatt og godkjent melding om oppløsning/utmelding av samdrift.

    Hvordan sender jeg søknad på nett?
    Søknad sendes inn via Altinn. Link til Altinn finner du på forsiden under elektroniske tjenester/Kvoteordningen for melk, og i høyremenyen under Melkekvoter.

    Hvor finner jeg statistikker?
    Du finner statistikker både under tema ”Statistikk” på forsiden, og under menyvalget Produksjon og marked / Melkekvoter.

     

    Frister

    Hva er de aktuelle innmeldings- og betalingsfristene i melkekvoteordningen?
    Aktuelle innmeldings- og betalingsfrister:

    • Salg av kvote – geit: 1. august – ev. innmelding seinest 12 måneder etter opphør av leveranse
    • Leie av kvote- geit: 1. august – ev. innmelding seinest 12 måneder etter siste leveranse
    • Salg av kvote – ku: 1. oktober – ev. innmelding seinest 12 måneder etter opphør av leveranse
    • Leie av kvote- ku: 1. oktober – ev. innmelding seinest 12 måneder etter siste leveranse
    • Kjøp av kvote – geit: 1. oktober
    • Kjøp av kvote – ku: 1. desember
    • Betalingsfrist for kvotekjøp – geitmelk: ca. 15. desember
    • Betalingsfrist for kvotekjøp – kumelk: ca. 15. februar

     

    Skjemaene må være postlagt innen fristen.

     

    Leie av melkekvote

    Hvilke skjema sendes SLF?
    Skjema SLF-507 Utleie av melkekvote. Dette fylles ut av utleier, og det skal fylles ut ett skjema per leietaker. Du kan logge inn på Altinn for å sende inn skjema elektronisk.

    Formidler SLF kontakt mellom utleiere og leietakere?
    Nei. Utleie må skje på eget initiativ eller gjennom de private kvotemeglerne.

    Har SLF ferdig oppsatte avtaler for kvoteleie?
    Nei. På Norges Bondelag sine internettsider finnes forslag til slik avtale. Avtalen er utarbeidet av Bondelaget og TINE. Avtaler regulerer det privatrettslige forholdet mellom partene.

    Hvor mye får utleier per liter for utleid kvote?
    SLF har ingen påvirkning på prisene ved kvoteleie, dette avtales mellom utleier og leietaker. Veiledning om prisnivå i egen omsetningsregion kan fås ved å ta kontakt med de private kvotemeglerne.

    Kan jeg leie kvote når jeg er medlem i samdrift?
    Nei. Medlemmer i samdrift må meldes ut av samdriften innen utgangen av kvoteåret dersom de skal leie ut/inn kvote fra påfølgende kvoteår. Melding om oppløsning/utmelding av samdrift må sendes SLF sammen med skjema for kvoteleie. Dersom utleier søker via Altinn må oppløsningen være registrert hos SLF for at utleieforholdet skal bli godkjent.

    Hvor stor del av kvoten må jeg leie ut?
    Minimum 10 000 liter kumelk eller 2 000 liter geitemelk.

    Må jeg leie ut hele kvoten?
    Nei. Du kan leie ut deler av kvoten og evt. selv produsere på resten. Kvoten din regnes som aktiv dersom deler av den produseres i et utleieforhold.

    Kan jeg leie ut deler av kvoten i år og mer til neste år?
    Ja. Kvotemengder på minst 10 000 liter kumelk eller 2 000 liter geitmelk kan leies ut som vanlig, kvotemengder mindre enn dette kan leies ut til leietakere du allerede har inngått avtale om kvoteleie med. Husk at det er eid kvote i innmeldingsåret som leies ut med virkning fra påfølgende kvoteår.

    Kan jeg kjøpe kvote selv om jeg har leid ut hele kvoten?
    Ja.

    Kan jeg leie ut kvote kjøpt etter at jeg har leid ut hele kvoten?
    Ja. Kvotemengder på minst 10 000 liter kumelk eller 2 000 liter geitmelk kan leies ut som vanlig, kvotemengder mindre enn dette kan leies ut til leietakere du allerede har inngått avtale om kvoteleie med. Husk at det er eid kvote i innmeldingsåret som leies ut med virkning fra påfølgende kvoteår.

    Kan jeg selge kvoten når den har vært utleid?
    Ja, forutsatt at vilkårene for salg oppfylles. Kvoten regnes som aktiv når hele eller deler av den er utleid og leietaker produserer melk.

    Kan jeg ta i bruk innleid kvote før 1. mars påfølgende kvoteår?
    Nei. Utleier disponerer sin kvote frem til slutten av kvoteåret selv om vedkommende har avsluttet sin melkeproduksjon og/eller kvoten ikke er oppfylt.

    Salg av melkekvote

    Hva må jeg gjøre for å få godkjent salg av kvote?
    Du må oppfylle vilkårene for salg og innmelding av kvotesalg i kvoteforskriften §§ 15 og 16. Nærmere veiledning finnes i skjemaene for salg av melkekvote.

    Hvilke skjema sendes SLF?

    • SLF-803 Salg av melkekvote
    • SLF-805 Privat omsetning av melkekvote (skal brukes dersom deler av kvoten selges privat)
    • SLF-804 Samtykke fra panthaver ved salg av kvote (skal brukes dersom panthaver(ne) krever å få utbetalt hele eller deler av kompensasjonsbeløpet som utbetales fra staten eller ønsker å få melding ved overføring av kompensasjonsbeløp til selges konto)
    • Utskrift av grunnbok med opplysninger om hjemmel og pengeheftelser
    • Samtykke til salg fra eventuelle panthavere jf. grunnbok

     

    Hva er grunnbok og hvor får jeg tak i den?
    Grunnboken inneholder blant annet opplysninger om hvem som har tinglyst hjemmel til eiendommen og hvem som har pant i eiendommen. Grunnboken fås ved henvendelse til Statens Kartverk.

    Formidler SLF kontakt mellom selger og private kjøpere?
    Nei. Salg av melkekvote til private må skje på eget initiativ eller gjennom de private kvotemeglerne.

    Hvor mye får selger per liter for privat salg av kvote?
    SLF har ingen påvirkning på prisene ved privat salg, dette avtales mellom utleier og leietaker. Veiledning om prisnivå i egen omsetningsregion kan fås ved å ta kontakt med de private kvotemeglerne.

    Kan jeg selge kvote når jeg er i samdrift?
    Medlemmer i samdrift må meldes ut av samdriften innen utgangen av kvoteåret dersom de skal selge kvoten fra påfølgende kvoteår. Melding om oppløsning/utmelding av samdrift må sendes SLF sammen med salgsskjema. Skjema finner du både under menyvalget Samdrift og Skjema under Melkekvoter.

    Kan jeg selge kvoten dersom den er utleid og den avtalte leieperioden ikke er utløpt?
    Salg kan bare gjennomføres dersom det vedlagt salgsmeldingen følger erklæring fra utleier og leietaker på at leieforholdet skal opphøre fra og med påfølgende kvoteår.

    Hvilke krav til leveranse stilles forut for et kvotesalg?
    Det må ha vært sammenhengende leveranse fra eiendommen i to av de siste tre årene før salgsmelding sendes til SLF.

    Kan hele kvoten selges til staten?
    Ja. Til kr 3,50 pr. liter.

    Skal det svares merverdiavgift ved omsetning og leie av melkekvoter?
    Ja.

    Når utbetaler staten kompensasjon for kvotesalg?
    I månedsskiftet januar/februar for geitmelk og i månedsskiftet mars/april for kumelk.

    Kan privat kjøper ta i bruk kvotekjøpet før 1. mars påfølgende kvoteår?
    Nei. Selger disponerer kvoten frem til dette tidspunktet selv om han har avsluttet sin melkeproduksjon og kvoten ikke er oppfylt.

     

    Kjøp av melkekvote fra staten

    Hvilket skjema sendes til SLF dersom jeg skal melde inn kjøp på papir? 

    SLF-806 benyttes både for ku og geit.

    Hvor stort kvotekjøp kan meldes inn?

    Det kan minimum meldes inn 800 liter geitmelkkvote/2 500 liter kumelkkvote (5 000 liter i Finnmark). Maksimal innmelt kvote er tilsvarende 30 % av eiendommens eide kvote i kjøpsåret, det vil si at man ikke kan melde inn kjøp med utgangspunkt i innleid kvote.

    Hva skjer hvis jeg ikke betaler kvotekjøpet innenfor betalingsfristen?
    Du får ingen betalingspåminnelse og mister retten til kvotekjøpet. At man ikke betaler kvotekjøpet får ingen konsekvenser for kjøper for senere kjøpsrunder.

    Kan jeg få kjøpe bare deler av den kvotemengden jeg har fått tilbud om å kjøpe?
    Nei. Du må kjøpe alt eller ingenting.

    Kan jeg få utsatt frist for å betale kvotekjøpet?
    Nei.

    Kan jeg få betale kvotekjøpet i flere rater?
    Nei. Kjøpet må betales i sin helhet innen betalingsfristen.

    Kan jeg ta i bruk kvotekjøpet før 1. mars påfølgende kvoteår?
    Nei. Kvoteselgerne disponerer kvotene frem til dette tidspunktet selv om han har avsluttet sin melkeproduksjon og kvoten ikke er oppfylt.

Kontakt

Elektroniske tjenester

    Frister

      Siste nyheter

      Ordforklaringer