Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Prisutjevningsordningen

Prisutjevningsordningen skal bidra til at melkeprodusentene får samme pris for melken uavhengig av geografisk lokalisering og anvendelsen på meieriet. Ordningen skal legge til rette for at målprisen på melk kan realiseres. Det er også et viktig hensyn å sikre like konkurransevilkår for meieriene som deltar i ordningen.

  • Introduksjon til ordningen

    I prisutjevningsordningen ilegges enkelte melkeanvendelser avgift (f.eks. drikkemelk og yoghurt), mens andre melkeanvendelser får tilskudd (f.eks. modnet ost og tørrmelk). Det gis tilskudd til innfrakt av melk fra produsent, distribusjon av melk til Nord-Norge og enkelte tilskudd til meieriselskap utenom Tine SA. Ordningen er selvfinansierende, avgiftene som ilegges finansierer tilskuddene som betales ut.

    Deltagerne i ordningen er meieriselskaper, det vil si selskaper som kjøper ubehandlet melk til videre foredling. Dersom et selskap anvender mer enn 200 000 liter melk til produksjon av flytende melkeprodukter, eller 500 000 liter melk til produksjon av faste produkter, skal selskapet ta del i ordningen.

    Per 01.01.2010 har prisutjevningsordningen følgende deltagere: Tine SA, Synnøve Finden AS, Q-Meieriene AS, Normilk AS, Rørosmeieriet AS, Kraft Foods Norge AS, Lillehammer Ysteri AS og Aksut AS.

  • Utjevning

    Prisutjevningsordningen for melk består i hovedsak av tre deler:

    1) Utjevning mellom hovedmelkeanvendelser

    Melkeproduktene fordeles i 15 prisgrupper, basert på hvilken av syv produktgrupper produktet tilhører og hvilke av tre markeder produktet selges i. Se tabellen i forskriften for mer informasjon om produktgrupper, markeder og prisgrupper.

    Hver prisgruppe har en sats, enten avgift eller tilskudd. Statens landbruksforvaltning (SLF) fastsetter avgifter og tilskudd for de enkelte prisgruppene i en egen forskrift. Satsene fastsettes i utgangspunktet for ett år om gangen og nye satser trer i kraft fra 1. juli hvert år. For melk som selges direkte fra melkeprodusenter til meieriselskap utenom Tine SA, reduseres avgiften eller økes tilskuddet med en sats fastsatt av SLF. Satsene det er referert til finnes her.

    For meieriselskap utenom Tine SA, gjøres det dessuten en korrigering for prisgruppene 1-6 og 8-11 slik at avgiften reduseres eller tilskuddet økes med 25 øre per liter. For Q-meieriene AS og Synnøve Finden ASA gjøres det i tillegg en midlertidig korrigering slik at avgiften reduseres eller tilskuddet økes med ytterligere 12 øre per liter i de nevnte gruppene (gjelder frem til 1. juli 2011).

    2) Biproduktutjevning

    Biprodukter er produksjonsfløte, myse og kjernemelk. Disse benyttes i produksjonen av kremfløteprodukter, smørprodukter, mysoster og melkeprodukter med kjernemelk. Det er 6 ulike biproduktgrupper i prisutjevningsordningen.

    Som for melkeanvendelsene, fastsetter SLF avgifter og tilskudd for biproduktgruppene i den omtalte forskriften. Det er avgift på fløte anvendt til kremfløteprodukter, myse anvendt til mysoster og kjernemelk brukt i melkeprodukter. Det er tilskudd til fløte anvendt til smør, iskremblandinger og tørrmelksprodukter.

    3) Geografiutjevning

    Geografiutjevningen skal gi mulighet for lik pris til produsent uavhengig av lokalisering av produksjonen.

    Det gis innfrakttilskudd til meieriselskaper som henter melk hos egne melkeprodusenter. Tilskuddet gis per liter og hver kommune har en egen sats. Formålet er å utjevne for ulike transportkostnader fra produsent til meieri.

    Det gis to former for distribusjonstilskudd, til distribusjon av skolemelk og til distribusjon av flytende meieriprodukter til Nord-Norge. Tilskuddene gis per liter distribuert produkt.

    Q-meieriene kan i tillegg kreve et distribusjonstillegg på 60 øre/liter for distribusjon av flytende melkeprodukter til dagligvaremarkedet fra anlegg som tilhører konsernet (oppad begrenset til 80 mill. liter).

  • Avregning

    Deltagerne i ordningen leverer hver måned inn en rapport der salg av de ulike produktene, justert for lagerendringer, viser en beregnet produksjon av hvert produkt.

    Omregningsfaktorer benyttes for å beregne hvor mye råvare (melk, fløte, myse, kjernemelk) som har gått inn i produksjonen. Selskapene avregnes hver måned med avgifter og tilskudd, basert på hvor mye råvare som er anvendt i de ulike pris- og biproduktgruppene. Geografiordningene og øvrige delordninger avregnes også månedlig.

    Omregningsfaktorene som benyttes i avregningen fastsettes av SLF. Ved beregning av omregningsfaktorene brukes normtall for fett- og tørrstoffinnhold for råvarene som inngår. Det tas dessuten hensyn til normtall for svinn ved produksjon og salg av produktet.

  • Avtale SLF-Tine

    Som en del av endret markedsordning for melk inngikk SLF og Tine BA 19.12.2003 (justert 01.04.2011) Avtale mellom Tine SA og Statens landbruksforvaltning om et administrativt og regnskapsmessig skille mellom råvarehåndtering og øvrig virksomhet i Tine SA (hovedavtalen). Hvert år utarbeides et vedlegg med ramme for netto kostnader knyttet til de aktiviteter og funksjoner som inngår i Tine Råvare.

    I henhold til avtalen skal Tine Råvare oversende revidert regnskap og rapport til SLF innen 1.  juni påfølgende år. Regnskapet for 2009 kan leses her.