Odel

For at en eiendom skal regnes som en odelseiendom, er det to vilkår som må være oppfylt

• eiendommen må ha nok areal (arealkravet)
• kravet til eiertid må være oppfylt (odelshevdstid)

Arealkrav

Eiendommer som kan odles må ha

• mer enn 35 dekar fulldyrka og/eller overflatedyrka jord, eller
• mer enn 500 dekar produktiv skog

Dette er rene arealgrenser. Har eiendommen for lite jord eller skog, kan den aldri bli odelseiendom. Arealgrensene har blitt hevet ved flere anledninger.

Fulldyrka jord er jord som er dyrka til vanlig pløyedybde, og som kan nyttes til åkervekster eller eng som kan fornyes ved pløying. Overflatedyrka jord er jord som for det meste er ryddet og jevnet i overflaten, slik at maskinell høsting er mulig.

Når arealgrensene endrer seg

Arealgrensene i odelsloven har blitt hevet flere ganger. Når loven er endret kan det hende gården hadde nok areal etter de gamle reglene til å være odelsjord, men er for liten etter de nye reglene. Da faller odelen på eiendommen bort den dagen de nye reglene begynner å gjelde. Hvis gården har blitt solgt eller arvet rett før lovendringene, kan man normalt bruke de gamle reglene for å gjennomføre odelsløsning fra den som har kjøpt eller arvet gården. Deretter faller odelen bort.

Odelshevdstid (eiertid)  

For at det skal bli odelsrett på en eiendom, må den ha vært i samme families eie i minst 20 år, også kalt odelshevdstiden. I denne 20-årsperioden kalles eiendommen for odlingsjord. Perioden starter når førstemann i ei slekt kjøper en eiendom som kan odles. Eiertid innen den nærmeste familien kan legges sammen. Eierskifte må skje mellom foreldre og barn, mellom søsken eller barn av søsken for å ikke avbrytes. Dersom eieren selger til sin onkel eller fetter, vil odelshevden avbrytes.

På odlingsjord er det bare åsetesrett. Dette betyr at man kan bruke åsetesretten for eiendommer som oppfyller arealkravene for odlingsjord, men der odelshevdstiden ikke ennå er oppfylt.

Tinglyse erklæring om odelsfrihet

Før eiendommen har blitt en odelseiendom, det vil si før eiendommen har vært i familiens eie i 20 år, kan eieren av odlingsjord tinglyse en erklæring at eiendommen skal være fri for odel. Dette betyr at odelshevdstida stopper så lenge denne erklæringen gjelder. Men odelshevdstiden begynner igjen hvis samme eier eller ny eier tinglyser en ny erklæring om at den forrige erklæringen skal slettes.

Når odelshevdstiden er utløpt, er jorda på eiendommen odelsjord. På odelsjord er det både åsetesrett og odelsrett.

Registrerte areal

I Gårdskart (NIBIO) registreres det hvor mye jord og skog en eiendom har. Her kan det gjøres oppslag ved bruk av gårds- og bruksnummeret på eiendommen, for å se hva som er registrert.

Normalt er registreringen i Gårdskart oppdatert. Likevel kan det bli konflikt om hvor mye fulldyrka og overflatedyrka jord, eller hvor mye produktiv skog en eiendom har.

Det som står oppført av areal i Gårdskart er ikke juridisk bindende, og er man uenige, må eiendommen av og til måles opp på nytt. Det er domstolene som har siste ord og kan avgjøre om en eiendom kan odles eller om den fortsatt er odelsgård og kan løses på odel.

Odelsskjønn

For å få vite om en eiendom kan odles, kan man gå til tingretten og få avgjort spørsmålet ved odelsskjønn. Det er en spesiell type rettssak. Gjelder konflikten odelsgårder, avgjør tingretten om eiendommen er stort nok og kan løses på odel dersom noen går til odelsløsningssak.

Kommunen har ikke myndighet til å avgjøre noe om odelsretten på en gård på en rettslig bindende måte, dette er det tingrettene som avgjør. 

Utgangspunkt i odler

Den som eier gården når odelshevdstiden på 20 år er ute, blir kalt odler. Normalt er det den samme personen som har eid gården i alle 20 årene. Hvis eiendommen i odelshevdstiden går fra forelder til barn i generasjonsskifte, kan perioden forelderen og barnet har eid gården regnes samlet. Odleren får odelsrett til eiendommen.

Odelskretsen

Odelskretsen består av odlerens etterkommere med odelsrett. Etterkommere kan bare få odelsrett, hvis odler selv har odelsrett til gården og odleren har vært eneeier. Et viktig unntak fra regelen om at odler må ha vært eneeier, er hvis et ektepar eller samboerpar eier gården sammen. Men odelsretten følger den av ektefellene eller samboerne som har overtatt fra sin familie, med mindre ekteparet samodler.

Etterkommere har odelsrett hvis de er

• barn av en som eier eller har eid hele eiendommen med odel, eller
• barnebarn av den som eier hele eiendommen med odel i dag

Tidligere var odelskretsen større.

Barnebarn av odler

Barnebarn har odelsrett så lenge deres besteforeldre er eiere av gården. Ved generasjonsskifte mister noen av barnebarna odelsretten, ettersom disse ikke lengre er barnebarn av nåværende eier. Nieser og nevøer har ikke odelsrett etter 2014.

Eksempel

En eier av odelsgård har to barn, person A og person B, og er bestefar til deres barn. A har to barn selv, og B har tre. Både A og B sine barn har odelsrett så lenge bestefar er eier. Når bestefar selger gården til A, mister B sine barn odelsretten. Samtidig får A sine barnebarn odelsrett.

Vær oppmerksom på urimelighetsregelen

I enkelte tilfeller kan domstolene nekte odelsløsning i sak, selv om den som ønsker å løse har best odel. Odelsloven § 21 bestemmer at odelsløsning kan nektes hvis det er klart urimelig. Dette er et strengt krav.

Et typisk tilfelle kan være der et yngre barn har hjulpet til på gården og nå overtatt den fra foreldrene, mens det eldre barnet har flyttet hjemmefra og har et annet yrke. Da kan retten nekte det eldre barnet å løse gården fra det yngre.

Ved lovendringen 1. juli 2009 ble adgangen til å nekte løsning utvidet til å gjelde også der den nye eieren ikke er eierens yngre barn. Urimelighetsregelen kan brukes til fordel for en ny eier lenger ut i odelsrekkefølgen eller overfor en som ikke har odelsrett i det hele tatt. Urimelighetsregelen kan også brukes på skifte.

Selv om mange kan ha odelsrett til en gård, har ikke alle med odelsrett lik prioritet.

Odelsrekkefølgen avgjør hvor god prioritet en med odelsrett har, fra først til sist i odelsrekka

• eldste barn av dagens eier har best prioritet
• så kommer det eldste barnets etterkommere (også kalt linje) etter alder
• etter dem følger eierens barn nummer 2 med sin linje, så barn nummer 3 med sin linje og så videre

Det er full likestilling mellom menn og kvinner. Adoptivbarn går inn i prioritetsrekkefølgen etter adopsjonstidspunkt, ikke fødselsdag. Se særregler om prioritet mellom særkullsbarn og fellesbarn over, under samodling.

Når yngre søsken overtar odelsgården

Eldre søsken kan la et yngre søsken overta odelsgården, men likevel ha sin odelsrett i behold. Men dersom en med dårligere odelsrett overtar, vil barna deres ha bedre odelsrett enn det eldre søskenet.

Eksempel

Person A er yngstemann i familien. Han overtar odelsgården, og sitter med full hjemmel i mer enn seks måneder. Etter dette kan ikke As eldre søsken løse fra A eller hans etterkommere. Hvis A senere selger gården ut av slekta, eller til noen med dårligere odelsprioritet, kan  søsknene bruke sin odelsrett og gå til løsningssak mot kjøperen, innen seks måneder fra tinglysningen av ervervet.

Samodling skjer dersom et ektepar eller samboerpar kjøper odlingsjord sammen, uten at en av dem har overtatt på odel. Dersom eiendommen tilhører ektefellenes felleseie i hele odelshevdstiden, får ektefellene, fellesbarn og særkullsbarn odelsrett. Dersom ektefellene endrer formuesordning til særeie, vil den som står som eier av odlingsjorda fortsette odelshevden, mens odelshevden stopper for den andre. Reglene om samodling får tilsvarende anvendelse for samboere i ekteskapslignende forhold dersom de eier odlingsjorda med en ideell halvpart hver.

Ved dødsfall

Dersom en av ektefellene eller samboerne dør før hevdstiden er ute, får likevel særkullsbarn og fellesbarn odelsrett når den gjenlevende ektefellen eller samboeren fullfører odelshevdstiden. Gjenlevende kan kreve eiendommen utlagt til seg i medhold av skifteloven § 62.

Samodlere har lik prioritet seg imellom. Deres felles barn har også bedre prioritet enn særkullsbarn. Mellom særkullsbarn er prioriteten fra eldst til yngst.

Ved samlivsbrudd

Ved skilsmisse vil den som får utlagt eiendommen til seg prioritet fremfor den andre. Fellesbarn beholder sin prioritet. For særkullsbarn vil barna til den ektefellen som får eiendommen utlagt til seg bedre prioritet enn den andre ektefelles særkullsbarn. Når hevdstiden på 20 år er fullført, vil odelsretten for særkullsbarnet og ektefellen som ikke fikk odelseiendommen utlagt til seg falle bort. Dette gjelder tilsvarende for samboere i ekteskapslignende forhold.

Odelsloven har ikke regler om hvem som skal få eiendommen utlagt til seg på skifte. Dette følger av ekteskapslovens regler.

Sameie er når flere eier en eiendom sammen. Det er ikke mulig å hevde odel til en sameiepart. Hvis man overtar en odelsgård i sameie, får dette konsekvenser for den odelsretten som allerede er på gården.

For å få odelsrett må foreldre eller besteforeldre har eid «hele» odelseiendommen. Det betyr at hvis foreldre eller besteforeldre har eid eller eier eiendommen sammen med søsken, får verken barn eller barnebarn odelsrett. Søsknene som overtar i sameie, kan likevel ha odelsrett fordi de er barn av tidligere eier som har eid hele eiendommen med odel. 

Fristen for å bruke odelsretten begynner å løpe når man oppretter et sameie. Det skjer for eksempel når søsken overtar en gård sammen. Sameierne må da gå til løsningssak mot hverandre innen seksmånedersfristen for å beholde odelsretten til hele eiendommen.

Eksempel

En søskenflokk ønsker å overta odelsgården fra sine foreldre. De kan overta gården sammen, men verken barna eller barnebarna deres vil få odelsrett. I tillegg vil søsknene med best odel tape løsningsrett til andres sameieandeler, hvis de ikke går til løsningssak mot søsknene med dårligere odelsprioritet innen seks måneder etter at de har tinglyst skjøtene til sameiet.

Eksempel

Person A og person B er ektefeller/samboere og overtar en gård sammen. Deres barn og barnebarn får odelsrett til hele eiendommen.

Sameie inngått før 1. juli 2009

Bestemmelser om sameie ble endret 1. juli 2009. Hvis sameie er inngått før denne datoen, kan overgangsreglene få virkning. Overgangsreglene gjelder i så fall bare sameiere som har odelsrett, og som var del av sameiet før bestemmelsene ble endret.

For sameiere i sameie inngått før 1. juli 2009 ble ikke løsningsretten foreldet, dette som følge av den nå opphevede regelen i odelsloven § 45. Overgangsregelen i odelsloven § 79 første ledd fører til at sameierne i slike tilfeller har sin løsningsrett i behold. Dette betyr at mellom disse sameierne løper det ingen seksmånedersfrist for å gjøre odelsretten gjeldende.

Når en med odelsrett dør, har den gjenlevende ektefellen eller samboeren ikke odelsrett, med mindre de har samodlet. Gjenlevende har likevel et visst vern mot odelsløsning avhengig av hvem som krever eiendommen på odel.

Gjenlevendes vern mot odelsløsning fra felles barn eller barnebarn

Felles barn eller barnebarn kan ikke ta eiendommen på odel før:

• Gjenlevende har fått alderspensjon eller full uføretrygd
• Felles barn eller barnebarn kan ikke løse eiendommen før det har fylt 18 år
• Felles barn eller barnebarn som har fylt 25 år, kan uavhengig av om vilkårene i første punkt er oppfylt løse eiendommen når det av hensyn til begge partene ville vært klart urimelig om gjenlevende skulle fortsette å bruke eiendommen.
• Disse reglene gjelder selv om odelseiendommen var avdødes særeie.
• Reglene gjelder også for samboere i ekteskapslignende forhold hvor gjenlevende har fått eiendommen utlagt på skjøtet sammen med de andre arvingene. Dette kan skje gjennom testament fra avdøde, eller at de andre arvingene samtykker til at gjenlevende kan få skifteskjøte.

Gjenlevendes vern mot avdødes særkullsbarn eller barnebarn

Særkullsbarn eller barnebarn kan ikke ta eiendommen på odel før:

• Avdødes særkullsbarn kan ikke løse eiendommen på odel før barnet har fylt 18 år.
• Vernet kan forlenges utover denne tiden dersom noe annet ville vært klart urimelig med hensyn til begge parter.
• Disse reglene gjelder selv om odelseiendommen var avdødes særeie.
• Reglene gjelder også for samboere i ekteskapslignende forhold hvor gjenlevende har fått eiendommen utlagt på skjøtet sammen med de andre arvingene. Dette kan skje gjennom testament fra avdøde, eller at de andre arvingene samtykker til at gjenlevende kan få skifteskjøte.

Gjenlevendes vern mot andre med odelsrett

Andre med odelsrett (som for eksempel søsken av avdøde) som ikke er fellesbarn, særkullsbarn eller barnebarn kan ikke ta eiendommen fra gjenlevende når:

• Odelseiendommen har vært i felleseie med avdøde i minst fem år. Dette gjelder bare så lenge gjenlevende ikke har rett til alderspensjon og så lenge den med odelsrett ikke kunne ha løst eiendommen fra den avdøde ektefellen. Dersom eiendommen har vært i felleseie under fem år, kan den med odelsrett kreve eiendommen fra gjenlevende uavhengig av om han eller hun har opptjent rett til alderspensjon.
• Odelsretten kan gjøres gjeldende i de tilfeller det ville være klart urimelig om gjenlevende skulle sitte igjen med eiendommen.
• Disse reglene gjelder selv om odelseiendommen var avdødes særeie.
• Reglene gjelder også for samboere i ekteskapslignende forhold hvor gjenlevende har fått eiendommen utlagt på skjøtet sammen med de andre arvingene. Dette kan skje gjennom testament fra avdøde, eller at de andre arvingene samtykker til at gjenlevende kan få skifteskjøte.
• Bruksretten for gjenlevende faller bort dersom gjenlevende varig flytter fra eiendommen eller ikke driver eiendommen på en forsvarlig måte.

Gjenlevendes rettigheter og plikter

• Når gjenlevende må gi fra seg odelseiendommen til en med odelsrett, har han eller hun rett til husrom så langt det er mulig med hensyn til overtakeren.
• En forutsetning for at gjenlevende skal være vernet mot odelsløsning, er at gjenlevende oppfyller bo- og driveplikten.

Foreldelsesfristen begynner ikke å løpe så lenge gjenlevende har hjemmel til eiendommen

Selv om den med odelsrett kan ha mulighet til å kreve eiendommen på odel fra gjenlevende, begynner ikke fristen på seks måneder å løpe fra dette tidspunktet. Fristen begynner først å løpe når ny eier har fått tinglyst hjemmel til eiendommen.

Den som krever eiendommen på odel fra gjenlevende, må gå til odelsløsningssak

I mange tilfeller finner man en enighet mellom eiendomsovergang. Dersom odelsløser må kreve eiendommen løst over til seg fra gjenlevende, må det reises vanlig odelsløsningssak for tingretten.  

Det er mulig å fraskrive seg odelsrett eller løsningsrett

• fraskrivelse av odelsrett gjelder odelsretten i det hele, og den som fraskriver seg retten kan ikke bruke odelsretten i noen sammenheng.
• fraskrivelse av løsningsrett gjelder overfor en konkret(e) person(er), og den som fraskriver seg retten kan da bruke odelsretten hvis eiendommen selges ut av slekta.

En erklæring om å si fra seg løsningsrett eller odelsrett må være skriftlig. Muntlige erklæring fra før 1.7.2009 er likevel gyldige.

Mindreårige kan ikke skrive fra seg odelsrett eller løsningsrett, uten at vergen får samtykke fra statsforvalteren. Hvis foreldre skriver fra seg odelsretten på vegne av barna, er denne erklæringen ugyldig.

Eksempel

Person A som har odelsprioritet, skriver en erklæring om fraskrivelse av løsningsretten overfor person B med etterkommere. Hvis eiendommen selges ut av slekta kan person A bruke odelsretten.

Eksempel på odelsfraskrivelse

En odelsfraskrivelse er en erklæring som man kan utarbeide selv. Erklæringen skal ikke tinglyses, og krever heller ingen vitner. Det som er viktig, er at erklæringen dateres og signeres av den som fraskriver seg odel. Nedenfor er to eksempler på hvordan en slik erklæring kan formuleres:

Fraskrivelse av løsningsrett overfor en bestemt person

”Jeg, NN født…., skriver med dette fra meg min løsningsrett til fordel for NN i anledning NNs overtagelse av eiendommen gnr. …. bnr. ….. i …..kommune. Med dette har jeg kun skrevet fra meg min løsningsrett «til fordel for einskilde», jf. odelsloven § 25 andre setning, første alternativ».

Fraskrivelse av odelsrett i sin helhet

”Jeg, NN født…., skriver med dette fra meg min odels- og løsningsrett til eiendommen gnr. …. bnr….. i …..kommune. Med dette har jeg skrevet fra meg både odelsretten og løsningsretten for all fremtid, jf. odelsloven § 25, andre setning, andre alternativ ”.

Fraskrivelse av åsetesrett

Det er også mulig å fraskrive seg åsetesretten. Dette kan gjøres i samme erklæring som fraskrivelse av odels- eller løsningsrett. Om det er nødvendig også å fraskrive seg åsetesretten vil bero på en konkret vurdering, særlig om det er aktuelt med arveskifte.

 

Tilbudsregelen

I odelsloven er det regler om å gi de odelsberettigede tilbud om å overta eiendommen, før den overdras til andre. Dette kalles tilbudsregelen eller interpellasjonsregelen.

Eieren av odelsjord som skal eller vurderer å selge eiendommen, kan tilby de odelsberettigede å overta på samme vilkår som kjøperen. Dette kan gjøres når:

• eieren vil selge til noen med odelsrett
• eieren vil selge til noen uten odelsrett
• før eieren har en avtale med en konkret person

Eieren kan gi tilbudet til en eller flere odelsberettigede. Hvis det finnes umyndige blant de odelsberettigede, må tilbudet også sendes statsforvalteren. Tilbudet må være skriftlig og inneholde

• vilkår for salg
• frist for å svar på tilbudet, minimum 2 måneder

Eieren er ikke forpliktet til å selge til de odelsberettigede, selv om en eller flere aksepterer tilbudet.

Hvis de odelsberettigede svarer nei til tilbudet, eller ikke svarer innen fastsatt frist, kan de ikke bruke odelsretten for å løse eiendommen når den blir solgt innen to år fra fristen for å svare på tilbudet gikk ut. Dette forutsetter at eiendommen blir overdratt på de vilkårene som var fastsatt i tilbudet. Å ta forbehold om at prisen på eiendommen skal fastsettes ved odelstakst, regnes ikke som avslag.

Odelstakst

Odelstaksten er en takst som fastsettes av retten, når noen har gått til odelsløsningssak. Taksten fastsettes skjønnsmessig etter odelsloven. Ved frivillig salg, kan det brukes en vanlig landbrukstakst.

Åsetesfradrag

Det kan gis åsetesfradrag, når en åsetesberettiget arving overtar en eiendom på dødsboskiftet. Ved vurdering av et slikt fradrag, skal det gjøres en konkret vurdering om størrelsen på fradraget. Fradragets størrelse kan derfor variere en del. Taksten kan ikke være høyere enn odelstaksten.

Hva du bør forberede

En odelssak kan være komplisert og kanskje også involvere mye følelser. Når man skal be om råd i en odelssak er det noen ting det er lurt å ha funnet ut av på forhånd:

1. Hvem har eid odelsgården? Har den alltid vært eid av en person, eller har det vært sameie?
2. Når skiftet gården eiere? Dette er viktig å vite fordi eldre regler fortsatt kan være aktuelle.
3. Oversikt over familien – i praksis et familietre.

Dette gjør det mulig å si hvilke regler som har virket ved hvert eierskifte, og hvem som har odelsrett og best prioritet i dag.

Odelsloven § 57 er en bestemmelse om etteroppgjør. Den som har gevinst av betydning ved salg m.v. innen ti år etter erverv av en eiendom i medhold av odels- eller åsetesrett, risikerer å måtte dele denne gevinsten med medarving (typisk søsken) eller saksøkte i en odelsløsningssak. 

Når kan etteroppgjør kreves?

For at noen skal kunne fremme et krav om etteroppgjør er det en forutsetning at eiendommen:

• er overtatt på arveskifte i medhold av åsetesrett eller odelsrett
• er løst på odel fra saksøkerens søskenbarn eller fra en nærmere beslektet person
• er overført til eierens livsarving etter åseteslignende prinsipp, eller
• er overdratt til noen som det ellers må regnes med ville ha løst den på odel

Etteroppgjør kan kreves når den som har ervervet eiendommen gjennom en av de fire nevnte situasjonene selger hele eller deler av eiendommen.

En grunnleggende betingelse for at etteroppgjør skal kunne kreves er at erververen innen ti år fra sitt erverv avhender eiendommen med «ein monaleg vinst», altså med betydelig fortjeneste. Hva som utgjør en betydelig fortjeneste, er en skjønnsmessig vurdering og vil variere i hvert enkelt tilfelle.

Hvem kan kreve etteroppgjør?

Det vil hovedsakelig være medarvingen til den som selger eller saksøkte i en odelsløsningssak som kan fremme krav om etteroppgjør, avhengig av hvilken relasjon vedkommende har til den som selger med betydelig fortjeneste. Se kulepunktene over for de ulike situasjonene.

Salg av deler av eiendommen

Regelen om etteroppgjør kan også komme til anvendelse ved salg av deler av eiendommen, f.eks. salg av tomter som under odelstaksten/åsetestaksten har vært verdsatt ut fra bruk til landbruksdrift. Hvis deler av eiendommen omreguleres til boligtomter og selges for en høy pris - slik at den som selger tomter fra eiendommen får en betydelig gevinst, vil det kunne kreves etteroppgjør. Hvis eieren deler fra jorda og selger denne, vil det også kunne kreves etteroppgjør.

Frist

Fristen for å kreve etteroppgjør etter odelsloven § 57, er seks måneder etter tinglysing av hjemmelsdokument i forbindelse med avhendelsen som har gitt eieren en betydelig gevinst.

Landbruksdirektoratet kan ikke veilede i konkrete saker om etteroppgjør. Hvis du lurer på om du kan fremme et krav om etteroppgjør eller om noen kan fremme et krav mot deg, anbefaler vi å ta kontakt med en advokat eller rettshjelper.

Fraskrivelse av rett til etteroppgjør

Som ved fraskrivelse av odels- eller løsningsrett er det også anledning til å fraskrive seg rett til etteroppgjør. Dette er også mulig der eiendommen er overtatt ved åsetesrett.

Når tidligere bestemmelser er relevante

Hver gang en odelsgård skifter eier, kan det være noen som får eller mister odelsrett. I noen odelssaker må man se på tidligere eierskifter og de gamle reglene, for å finne ut hvem som fortsatt har odel til gården. Overgangsreglene sier at det som er avgjørende er når det oppsto anledning til å bruke odelsretten.

Som oftest kan man forholde seg til reglene i odelsloven slik de står i dag. Odelsløser har jo bare 6 måneder på seg for å gjøre odelsretten gjeldende fra et eierskifte skjer, etter den tid er det foreldet. I enkelte tilfeller kan overgangsreglene medføre at eldre regler om odelsrett likevel gjelder. Nedenfor er det gitt noen eksempler.

Eksempel

Odleren dør 1.8.2017. Odelsgården har 25 dekar fulldyrka jord. Arealgrensen i odelsloven heves fra 25 dekar til 35 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord 1.9.2017. De med odelsrett vil ha sin odelsrett i behold så lenge de gjør odelsretten gjeldende innen seks måneder etter at ny eier har fått hjemmel til eiendommen.

Lovendring i 2017

Fra 1. september 2017 heves arealgrensen i odelsloven § 2, fra 25 dekar fulldyrket eller overflatedyrka jord til 35 dekar.

Lovendringene i 2014

• Odelskretsen innskrenkes, slik at nieser og nevøer av dagens eier ikke lenger har odelsrett. Barnebarn har odelsrett, bare så lenge besteforeldrene eller foreldrene eier odelsgården.
• Det er ikke lenger mulig å søke om odelsfrigjøring som svar på stevning om odelsløsning, når man har kjøpt tilleggsjord.

Endringsloven sier at der har «blitt høve» – oppstått anledning – til å bruke odelsrett før 1. januar 2014, så skal de gamle reglene gjelde.  Det betyr at hvis gården blir solgt før 1.1.14, så gjelder de gamle reglene. Det er nok at det er inngått en avtale om å selge gården (muntlig eller skriftlig). Det er ikke nødvendig at avtalen har blitt tinglyst, se odelsloven § 60. Hvis eieren av en odelsgård dør før 1.1.14 gjelder også de gamle reglene.

For alle gårder som selges eller arves fra og med 1.1.14 gjelder de nye reglene.

Lovendringene i 2009

• Arealgrensen for odelsgårder blir hevet til mer enn 25 dekar fulldyrka og/eller overflatedyrka jord eller mer enn 500 dekar produktiv skog.
• Det skjønnsmessige kravet om at eiendommen må «kunne nyttast til landbruksdrift» faller bort.
• Full likestilling mellom menn og kvinner – de spesielle prioritetsreglene for de født før 1965 faller bort.
• Krav om å eie «hele» odelsgården for at etterkommerne skal få odelsrett. Unntak for felles etterkommere av ektefeller/samboere som har eid gården sammen.
• Fristen for å gå til odelsløsning reduseres fra 1 år til 6 måneder.
• Reglene om boplikt flyttet til konsesjonsloven.
• Reglene om driveplikt flyttet til jordloven.
• Når det oppstår sameie i odelsgården begynner fristen for å gå til løsningssak å løpe mellom sameierne.  Unntak for samboere og ektefeller som eier sammen.
• Tilbudsregelen i § 20 ble kraftig utvidet med ny §§ 20a–20c. Den kan brukes både for salg til odelsberettigede og til andre, ved en konkret avtale og før eiendommen legges ut for salg. Akseptfristen for et tilbud redusert fra minimum 6 til minimum 2 måneder.
• Samboere ble likestilt med ektefeller – også gjenlevende samboere får vern mot odelsløsning.

Lovendringene i 2001

• Arealgrensen for odelseiendommer hevet til minst 20 dekar jordbruksareal, eller tilsvarende produksjonsmessige verdi.
• Boplikten oppfylles når eieren tar eiendommen i bruk som reell bolig. Innføring av 50 %-regelen der man kan melde antall overnattinger til kommunen i stedet for å melde flytting. 50 %-regelen ble opphevet i 2009.

Lovendringen i 1996

• Fristen for å gå til odelsløsning reduseres fra 2 år til 1 år.

Odelslovens overgangsregler

Når odelsloven endres lages det normalt også overgangsregler, som regulerer når de gamle og nye reglene gjelder. Disse overgangsreglene står i endringslovene, og for eldre eiendomsoverdragelser står lovens generelle overgangsregel i odelsloven § 79. Essensen i disse overgangsreglene er at de gamle reglene som oftest skal gjelde for salg og arv av en odelsgård hvis det var mulig å bruke odelsrett før endringene begynte å gjelde. Dersom gården hadde samme eier før og etter lovendringer, vil normalt de nye reglene gjelde fullt ut.

Når var det mulig å bruke odelsretten før lovendringene kom? Det må ha skjedd en eiendomsovergang fra gammel til ny eier før lovendringene «trådde i kraft» – altså begynte å gjelde. Ved salg av eiendommen er kontraktstidspunktet avgjørende – både for muntlige og skriftlige kontrakter. Ved arv er det dødsfallet som er avgjørende for de odelsberettigede som er direkte arvinger, mens for andre odelsberettigede er det først oppstått anledning til å bruke odelsretten når avdødes eiendom er overdratt fra dødsboet til en bestemt person.

Det er ikke alltid overgangsreglene gjelder alle endringer i loven. Det kan være endringer man ønsker å gi full effekt med en gang, og det kan være mer tekniske endringer i loven som ikke trenger en overgangsregel. Det er derfor viktig å undersøke endringslovene.

Odelsprioritet etter odelsloven av 1821

Av og til må man innom de gamle reglene om odelsprioritet, altså reglene som gjaldt før det ble innført full likestilling mellom kjønnene i odelsloven. Disse reglene skal aldri brukes for eierskifter etter 1.7.2009. De skal typisk brukes for å bestemme hvordan odelsprioriteten var ved eierskifter før 1.1.1975. I perioden 1975-2009 skulle de bare brukes for dem som var født før 1965. Reglene kan være vanskelige å finne andre steder, derfor setter vi dem opp her, selv om de er lite aktuelle nå. Landbruksdirektoratet understreker at reglene som gjengis her er hovedregler, og at det finnes unntak fra dem.

Prioritet etter odelsloven av 1821

Eldste barn og dets linje (etterkommere) går foran yngre, sønner går foran døtre. Prioriteten blant eiers barn og barnebarn blir:

1. sønner (etter linje og alder)
2. sønners sønner (etter linje og alder hvis flere brødre)
3. sønners døtre (etter linje og alder)
4. døtre med sønner og døtre (etter linje og alder)

Adoptivbarn hadde som hovedregel ikke odelsrett. Barn født utenfor ekteskap hadde odel etter mors slekt, men bare etter fars slekt hvis faren har lyst barnet i kull og kjønn. Å lyse i kull og kjønn var en gammel ordning for å ta på seg farskapet for et barn. Faren tinglyste en erklæring i personregisteret (i dag Løsøreregisteret i Brønnøysund) om at han var far til X.