5. Utfylling av kartleggingsskjema
Her kommenteres bare de postene som kan være uklare på skjemaet. Bare ett alternativ skal avkrysses per post (unntatt post nummer 51).
Generelle opplysninger om feltet
Utgått felt: hvis det uttrukne feltet er omdisponert, eller av annen årsak utgår som foryngelsesfelt, skal kun følgende poster utfylles, 1 – 9, 12, 14 og 33.
Post 1
Kommunenr: Firesifret
Post 2
Skogfondskontonr: Dette er skogeieres firesifrede skogfondskontonr.
Post 4
Kartleggingsår: Det året resultatkartleggingen gjennomføres
Post 5
Kartreferanse: Koordinater oppgis i UTM/EUREF89 (vanlig brukt i GPS). Norge berører UTM sonene 31 – 36. Fylkene sør for Nordland oppgir koordinater i UTM sone 32, Nordland og Troms i UTM sone 33 og Finnmark i UTM sone 35. Koordinater oppgis slik: Sone Øst-koordinat Nord-koordinat. Eksempel koordinat: Nidarosdomen 32V 569676 7033917.
Post 6
Feltnr: Dersom det trekkes ut flere felt hos en og samme skogeier nummereres feltene fortløpende.
Post 9
Feltets beliggenhet: Beskrives slik at feltet enkelt kan finnes igjen flere år etter registreringen. Aktuell informasjon vil være bestandsnummer fra skogbruksplanen.
Post 11
Driftsveilengde: Måles fra midten av feltet og følger terrengtransporttraseen frem til midten av velteplassen. Dersom det er brukt flere velteplasser, skal driftsveglengden oppgis som et gjennomsnitt.
Post 14
Merknader om feltet: Hvis kartleggingsfeltet ikke er utgått som foryngelsesfelt brukes denne posten etter behov. Hvis derimot, kartleggingsfeltet er utgått, skal man krysse av for en av årsakene: Nydyrking. Omdisponert til beite og tatt i bruk. Omdisponert til beite, men ikke tatt i bruk. Omregulert til bolig, vei, industriområdet. Tynning og veilinje. Annet. Hvis det avkrysses for annet, skal begrunnelsen noteres i merknadsfeltet.
Post 15
Er miljøregistreringer utført?: Jfr. forskrift om berekraftig skogbruk § 4. Er miljøregistrering utført på hogsttidspunktet? Hvis nei, ta kontakt med aktuell tømmerkjøper for å få tilgang til føre-var-registrering.
Miljøvurderinger av hogst og kulturtiltak
Post 16
Er verdier i viktige livsmiljø og nøkkelbiotoper ivaretatt?: Jfr. forskrift om berekraftig skogbruk § 5. Ved gjennomføring av skogbrukstiltak skal skogeier sørge for at verdiene i viktige livsmiljø og nøkkelbiotoper blir tatt vare på i samsvar med retningslinjene i Norsk PEFC Skogstandard.
Post 17
Kvist og hogstavfall ryddet bort fra bekker, elver, vann, stier, løyper og andre ferdselsårer: Jf. § 5 forskrift om berekraftig skogbruk.
Post 18
Utbedring av kjøreskader etter skogbrukstiltak: Jf. § 5 forskrift om berekraftig skogbruk.
Post 19
Livsløpstrær: Jf. § 5 forskrift om berekraftig skogbruk.
Post 20
Er hogsten tilpasset landskapet: Der de biologiske, økonomiske og tekniske forholdene ligger til rette for det skal størrelsen av hogsten tilpasses landskapets former og linjer. I områder med innsyn bør feltets utstrekning i lengderetning følge høydekurvene og hogst i tilknytning til høybrekk må ikke skape unødige sår i landskapet. I mye brukte friluftslivsområder skal det legges vekt på å begrense og variere størrelsen på foryngelsesflatene. Jf. § 5 forskrift om berekraftig skogbruk.
Post 21
Kantsoner mot vann, vassdrag og annen mark: Jf. § 5 forskrift om berekraftig skogbruk.
Post 22
Vil minimum 10 prosent av lauvtrærne kunne sikres i foryngelsen: Her kan alle lauvtreslag inngå i andelen. Jf. § 5 forskrift om berekraftig skogbruk.
Post 23
Treslagsskifte etter hogst: Jf. § 5 forskrift om berekraftig skogbruk.
Post 24
Utenlandske treslag benyttet: Jf. § 5 forskrift om berekraftig skogbruk.
Post 25
Hensyn til kulturminner: Jf. § 5 forskrift om berekraftig skogbruk.
Opplysninger om voksestedet
Post 27
Voksestedenes prosentandel av foryngelsesfeltet: Det legges opp til at hvert registrerte felt kan inndeles i inntil tre voksesteder (v1, v2 og v3). Dersom hele feltet er homogent slik at det ikke er nødvendig med noen oppdeling, velges avkrysningsboksen ”100 %” for voksestedsnummer 1 (v1). Dersom feltet inndeles i flere voksesteder skal det registreres hvor stor andelen det enkelte voksestedet utgjør i forhold til hele feltet. Uansett om feltet deles inn i en, to eller tre voksesteder skal summen alltid bli 100 prosent.
Post 28
Bestandstreslag før hogst: Det skal bare krysses av for ett alternativ i hvert voksested. Dersom dette ikke passer for å beskrive den virkelige treslagssammensettingen i feltet, krysses det av i den boksen som nærmest beskriver situasjonen. Hvis ønskelig kan dette også beskrives i merknadsfeltet (nr 31).
Post 29
Bonitet etter H40-systemet: Boniteten angis i klassene 6 – 8, 11, 14, 17, 20, 23 og 26. Treslaget ble avmerket i forrige post (nr. 28).
Post 30
Vegetasjonstype: Veiledning finnes på hjemmesiden til Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)
Hogst- og foryngelsesmetode
Post 32
Hogstform benyttet: Småflate/kanthogst brukes bare der maksimumsavstanden til frøbærende kant er under 35 meter. Felter som klassifiseres som småflate/kanthogst skal kunne forynges via frøbærende kant. Dette innebærer at store felt som ikke kan forynges via frøbærende kant skal klassifiseres som flatehogst. I slike tilfeller kan feltet deles inn i flere voksesteder. Inndelingen i voksesteder skal være basert på foryngelsesmetode. Hvis småflatehogst av samme type voksested opptrer på adskilte steder innen et begrenset område, bør de av rasjonelle årsaker vurderes samlet som ett voksested. Bledning/selektiv er eksempelvis selektiv kontinuitetshogst (KONTUS). Fjellskoghogst er kombinasjon av gjennomhogst og gruppehogst der det er tatt tilbørlig hensyn til både foryngelse og produksjon på restbestandet. Spredte hogstinngrep er eksempelvis vindfallhogst. Uakseptabelt hogstinngrep er hogster som er klart i strid med Skogbrukslovens intensjoner. Det kan eksempelvis være for store hogstflater.
Post 33
Hogstklasse før hogst: Som oftest er det ideelle tidspunktet for sluttavvirkning når bestandet er i hkl. V. I noen situasjoner vil det være riktig å avvirke en sen hkl. IV. Denne posten vil fange opp hvor ofte skogen avvirkes på et alt for tidlig tidspunkt, og om dette eventuelt skjer i spesielle deler av landet. Det er opp til skogeier å avgjøre hva som er riktig tidspunkt for hogst, jf. Skogbruksloven. Men det er grunn til å følge opp dette gjennom resultatkartleggingen. Denne posten skal også brukes i de tilfeller der hogstfeltet går ut til andre formål enn skogbruk.
Post 39
Er antall frø- og skjermtrær tilpasset treslag, vegetasjonstype og vindfallrisiko: Denne posten er aktuell ved frø- og skjermstillingshogst. Antallet må bedømmes ut fra de lokale skogforholdene. Anbefalt antall frøtrær i frøtrestilling er 3 – 15 stk. per dekar. Ved skjermstillingshogst er anbefalt antall skjermtrær 16 – 40 stk. per dekar.
Foryngelsens tilstand
Post 44
Antall utviklingsdyktige planter per dekar (stk) – status ved kontrolltidspunktet: Her kan plantene telles innenfor et avgrenset område, for deretter å skalere opp antallet slik at det representerer ett dekar av foryngelsesområdet. Se metode for plantetelling nedenfor. Hva som defineres som en utviklingsdyktig plante må baseres på forskrift om berekraftig skogbruks formulering. Avstand mellom plantene som skal inngå i tellingen må være minst 1 meter for at en plante skal inkluderes i tellingen av antall utviklingsdyktige planter. Videre skal plantene være av et treslag som gir økonomisk produksjon, slik som gran, furu, bjørk, or, osp og edellauvtrær. Jf. § 8 forskrift om berekraftig skogbruk.
Metode som kan brukes for å fastsette antall utviklingsdyktige planter/dekar:
Antall prøvesirkler (radius 3,99 m, areal 50 m2) på hvert hogstfelt fastsettes skjønnsmessig etter behov. Minst fem prøvesirkler bør legges ut på flaten for å få et representativt utvalg av hele voksestedet.
Post 45
Hvordan vurderes antallet utviklingsdyktige planter per dekar å være når den fremtidige foryngelsen er etablert? Vurderingen av fremtidig foryngelse skal baseres på faktorer som anvendt foryngelsesmetode (pkt 35), tiltak for å sikre etablering av planter, marktypens beskaffenhet, fremtidig avgang og oppslag av planter. Plantetallet for den etablerte fremtidige foryngelsen skal vurderes i forhold til anbefalt og minstekrav for antall planter i henhold til forskrift om berekraftig skogbruk. forskrift om berekraftig skogbruk krever at skogeier skal sørge for tilfredsstillende foryngelse etter hogst, og sørge for at det er sammenheng mellom hogstform og valgt foryngelsesmetode. Tiltakene som skal sikre god nok etablering skal være gjennomført innen tre år etter hogst. Dette betyr at dersom hogstformen krever planting sier forskrift om berekraftig skogbruk at plantingen skal være gjennomført innen tre år etter hogst. Foryngelsen er etablert når konkurransen fra annen vegetasjon reduseres og konkurransen mellom planter av ønsket treslag gjør seg gjeldede. En rettesnor for når bestandet er etablert kan være når høyden på hovedtreslaget er 1,3 meter. Hvor lang tid det vil ta før foryngelsen er etablert må vurderes skjønnsmessig i hvert enkelt tilfelle. Såing er ikke nevnt i forskriften, men bør vurderes på samme måte som planting.
| G26-G20 | G17-G14 | G11-G6 | |
|---|---|---|---|
| Anbefalt plantetall per dekar | 300-180 | 230-130 | 140-60 |
| Minste lovlige plantetall per dekar | 150 | 100 | 50 |
| F20-F17 | F14-F11 | F8-F6 | |
|---|---|---|---|
| Anbefalt plantetall per dekar | 340-190 | 240-120 | 130-80 |
| Minste lovlige plantetall per dekar | 150 | 100 | 50 |
Oppfølgende skogkulturtiltak
Post 52
Behov for oppfølgende skogkulturtiltak: Dette er den eneste posten i skjemaet der man kan fylle ut flere av alternativene samtidig.
Post 53
Merknader til oppfølgende skogkulturtiltak: Denne posten bør brukes i de tilfeller der skogeieren skal få tilbakemelding om oppfølgende skogkulturtiltak.