Slik finner du soner for tilskuddene

Ved å gå inn på Sonekart for pristilskudd ku- og geitemelk og distriktstilskudd kjøtt finner du de ulike tilskuddssonene. Kartet har sone for kjøtt som hovedinnstilling, du må derfor bytte til sone for melk om det er det du ønsker å se. Dette gjør du i venstremargen på siden.

Tilskuddene har ulike satser som varierer etter den sonen foretakets driftssenter ligger i.

Når du søker på foretakets organisasjonsnummer eller matrikkelnummer (kommunenr/gardsnr/bruksnr/festenr) for eiendommen som foretaket driver på, får du opp hvilken sone foretaket eller eiendommen ligger i.

Ved søk på kommunenavn eller kommunenummer, vises hvilke soner som finnes i kommunen.

Hvor skal driftssenteret være registrert

Pristilskudd ku- og geitemelk og distriktstilskudd kjøtt blir utbetalt etter hvor driftssenteret ligger. For at produsenten skal få utbetalt rett tilskudd, må driftssenteret til produsentens foretak være registrert på riktig eiendom og riktig bygning. Det er produsenten som har ansvar for at opplysningen om driftssenter er riktig registrert hos Landbruksdirektoratet. I Jordbruksavtale 2024-2025 er det bestemt hva som skal være registrert som driftssenter for husdyrprodusenter.

Rett driftssenter er der driftsbygningen er plassert. Har foretaket husdyrproduksjon i flere driftsbygninger, er driftssenteret den bygningen som huser den produksjonen som står for den største andelen av foretaket sin omsetning fra husdyrproduksjon på årsbasis. Det er den bygningen der dyrene hører til det meste av året, som skal være driftssenter. Dette betyr at setra ikke skal vere driftssenteret hvis foretaket bare har dyrene der om sommeren. For foretak som kun har dyr på utegang, er driftssenteret der dyra tilbys liggeplass med le.

Andre tilskudd med soneinndeling

Under er en oversikt over alle tilskuddsordninger hvor driftssenterets plassering er avgjørende for tilskuddssatsen, og hvilken soneinndeling som gjelder for tilskuddet.

Tilskudd

Grunnlag for utbetaling

Hvilken soneinndeling gjelder for tilskuddet

Driftstilskudd til melkeproduksjon

Opplysninger i søknad om produksjonstilskudd

Soner for arealtilskudd

Driftstilskudd til spesialisert storfekjøttproduksjon

Opplysninger i søknad om produksjonstilskudd

Soner for arealtilskudd

Tilskudd for husdyr

Opplysninger i søknad om produksjonstilskudd

Inndeling av landsdeler

Distriktstilskudd kjøtt

Antall kg kjøtt levert til slakteri

Soner for distriktstilskudd i Nord-Norge. Følger fylkesgrensene, unntatt Rindal kommune som er i samme sone som Møre og Romsdal.

Distriktstilskudd egg

Antall kg egg levert til eggpakkeri eller solgt ved direktesalg

Følger fylkesgrensene, unntatt Rindal kommune som er i samme sone som Møre og Romsdal.

Juridisk grunnlag for soneinndeling

Etter jordbruksoppgjøret i 2000 har det ikke vært anledning til å endre sonegrenser for distriktstilskudd melk eller kjøtt. Landbruksdirektoratet kan ikke justere sone for et foretak etter søknad.

I Jordbruksavtale 2017-2018 som Staten, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og småbrukarlag ble enige om den 29. juni 2017, ble det bestemt at sonene fra 1. juli 2017 skal følge av Sonekart for distriktstilskudd melk og kjøtt. Fra samme tid ble sonene opphevet slik de er beskrevet i vedlegg 2 og 3 til tidligere jordbruksavtaler. I praksis betyr dette at sonekartet erstatter vedleggene som juridisk grunnlag for soneinnplassering. Kartet slik det viser soneinndelinga fra 1. juli 2017, med en justering i Stjørdal kommune gjeldende fra 1.1.2025, er det eneste grunnlaget for soneinnplassering av foretak som kan motta pristilskudd melk eller distriktstilskudd kjøtt. I jordbruksoppgjøret i 2024 ble partene enige om å fastsette nye sonegrenser for distriktstilskudd kjøtt i Stjørdal kommune. Nye sonegrenser ble fastsatt i november 2024, og fikk virkning 1.1.2025. Partene er enige om at sonegrensene for distriktstilskudd kjøtt etter dette skal ligge fast.

Om bakgrunnen for melkesonene

Det første distriktstilskuddet for melkeproduksjon ble gitt i form av et Nord-Norge-tilskudd i 1940. I tiårene som fulgte fikk melkeprodusenter i stadig flere deler av landet rett til tilskudd, og landet ble delt i ulike tilskuddssoner. I 1980 ble «Utvalg for distriktstiltak for landbruket» oppnevnt som følge av lokal misnøye med disse sonegrensene. Utvalget hadde som mandat å gjennomgå kriteriene for fastsetting av sonegrensene for å sikre akseptable soneoverganger. Utvalget kunne også fram til 1999 ta stilling til søknader om sonejustering. Melkesonene slik de ble fastsatt av departementet sitt utvalg var fram til 30. juni 2017 samlet i vedlegg 2 til Jordbruksavtalen.

Om bakgrunnen for kjøttsonene

Det første distriktstilskuddet for kjøttproduksjon ble gitt i form av et Nord-Norge-tilskudd i 1973. De følgende årene fikk flere deler av landet rett til tilskudd, og landet ble delt i ulike tilskuddssoner. I 1980 ble «Utvalg for distriktstiltak for landbruket» oppnevnt som følge av lokal misnøye med disse sonegrensene. Utvalget hadde som mandat å gjennomgå kriteriene for fastsetting av sonegrensene for å sikre akseptable soneoverganger. Utvalget kunne også fram til 1999 ta stilling til søknader om sonejustering. Kjøttsonene slik de ble fastsatt av departementet sitt utvalg, var fram til 30. juni 2017 samlet i vedlegg 3 til Jordbruksavtalen.

Om karttjenesten

I Sonekart for pristilskudd ku- og geitemelk og distriktstilskudd kjøtt finner du opplysninger om

  • Soner for pristilskudd ku- og geitemelk, A – J
  • Soner for distritstilskudd kjøtt, 1 – 5
  • Landbrukseiendommer
  • Driftssenter som er registrert på landbrukseiendommer

Sonekartet består av informasjon fra tre kilder:

  • Matrikkelen (eiendomsregisteret) som eiendomsgrensene i kartet er hentet fra.
  • Landbruksregisteret der matrikkelnummer for landbrukseiendommen og koordinater for hvor driftssenteret er registrert på eiendommen (grønn markør/rød prikk i kartet).
  • NIBIOs kartbase som viser sonene for pristilskudd ku- og geitemelk og distriktstilskudd kjøtt.