Bærekraftige matsystemer

For å kunne drive jordbruk og reindrift er vi avhengige av fungerende økosystemer, men disse er under press. Jordbruket og reindriften skal bidra med miljøgoder i form av et rikt kulturlandskap og biologisk mangfold. Samtidig skal de negative påvirkningene fra jordbruket, som for eksempel utslipp av klimagasser og avrenning til vann og vassdrag, minimeres. 
Landbruksdirektoratets rolle er å bidra med analyser og utredninger og forvalte regelverk og tilskuddsordninger som gir produsentene incentiver til å drive mer miljøvennlig. I tillegg følger vi utviklingen, lager statistikk og rapporterer videre til departementet.

Hvordan vi arbeider med miljømessig bærekraft på utvalgte temaer:

Redusere utslipp 

Det gis miljøtilskudd gjennom regionalt miljøprogram (RMP) og Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) som stimulerer gårdbrukere til å gjøre miljøtiltak som reduserer avrenning og klimagassutslipp. Landbruksdirektoratet forvalter disse ordningene i samarbeid med statsforvaltere og kommuner. Landbruksdirektoratet forvalter også regelverk med en rekke krav til miljøhensyn som bonden skal følge slik at utslipp minimeres. På klimaområdet gir vi innspill til virkemiddelbruk foran jordbruksoppgjørene, og bidrar med data og analyser. Vi deltar som medlemmer i sekretariatet for regnskapsgruppa for klimaavtalen mellom staten og landbruket. Regnskapsgruppa rapporterer om status for å innfri klimaavtalen for jordbruket. 

God ressursbruk

Rett håndtering av husdyrgjødsel og biorest/biogjødsel er viktig for å redusere miljøpåvirkningen og øke ressursutnyttelsen. Landbruksdirektoratet forvalter ordninger som skal bidra til å øke andelen husdyrgjødsel til biogassanlegg, og gir støtte til bønder som leverer husdyrgjødsel til dette formålet. Oppfølging av jordhelseprogrammet er eksempel på tilskudds- og strategiarbeid som handler om jordbrukets langsiktige ressursbruk og miljømessige bærekraft.

Arealbruksutvikling og jordvern

Landbruksdirektoratet gir råd om utviklingen av jordvernpolitikken. Vi utarbeider årlig KOSTRA-rapport om hva kommuner rapporterer på blant annet omdisponering av jord og nydyrking til SSB. KOSTRA-rapporten viser de lange utviklingslinjene om arealforvaltningen i jordbruket, noe som gjør det mulig å fastsette mål for hvordan vi vil at jordbruksarealene skal forvaltes i fremtiden. I tillegg gir vi blant annet faglige råd til departementet i innsigelsessaker etter plan- og bygningsloven, der jordvern eller reindriftens arealbruk må tas hensyn til. De arealbaserte produksjonstilskuddene til næringsdrivende bidrar til å holde jordbruksareal over hele landet i drift.

Ivareta kulturlandskap og biologisk mangfold

Landbruksdirektoratet har utstrakt samarbeid med Miljødirektoratet og Riksantikvaren og følger opp tverrsektorielle planer og avtaler, som for eksempel tiltaksplan for pollinerende insekter og FNs naturavtale.  Vi gir tilskudd til Landbrukets verdensarvordning, Utvalgte kulturlandskap, Regionale miljøprogram og Spesielle miljøtiltak i jordbruket. I tillegg forvalter vi tilskudd til genressurstiltak og bevaringsverdige husdyrraser. 

Redusere matsvinn

Redusert matsvinn gjennom hele verdikjeden fra produsent til forbruker bidrar til bedre ressursutnyttelse også i jordbruket. Landbruksdirektoratet følger utviklingen i produsentleddet av verdikjeden, og fører statistikk på matsvinn i ulike produksjoner/vekstgrupper. Basert på vår kjennskap til utfordringer har vi foreslått tiltak mot matsvinn i grøntsektoren. 

Ivareta dyrevelferd 

God dyrevelferd i et etisk forsvarlig husdyrhold er et grunnleggende premiss i et bærekraftig matsystem.  Landbruksdirektoratet holder oversikt over hvilke dyrevelferdsmessige utfordringer reindriften står ovenfor, og gir faglige råd rundt dette. Sentrale temaer er tap av rein til rovvilt, påvirkningen av arealinngrep og klimaendringer i reinbeiteområder, tilleggsforing av rein når beitene ikke er tilgjengelige, transport av rein og slakteprosess. Direktoratet er også sekretariat for Reinhelsetjenesten, en ordning som skal styrke kunnskapen om dyrehelse og dyrevelferd i reindriften og blant veterinærer. 

Landbruksdirektoratet og Mattilsynet har en samarbeidsavtale om utveksling av informasjon i saker om dyrevelferd, og alvorlige brudd kan føre til tap av tilskudd.

Klimatilpasning

Klimatilpasning handler om å gjøre matsystemet mer robust for klimaendringene og dermed opprettholde matsikkerhet gjennom kontinuitet i matproduksjonen. Klimaendringer påvirker allerede reindriften blant annet gjennom utilgjengelige beiter og endringer i beite- og flyttemønster. Noen tiltak er allerede nevnt under temaet «ivareta dyrevelferd».

I jordbruket blir avlinger oftere ødelagt av ekstremvær. Landbruksdirektoratet deltar i en direktoratsgruppe for klimatilpasning og skal blant annet bidra inn i arbeidet med en nasjonal klimasårbarhetsanalyse. 

Direktoratet jobber med et klimatilpasset matsystem gjennom blant annet jordvern, tilskudd til vannmiljøtiltak, drenering og jordhelsetiltak. Vi tildeler også FoU-midler.

Forskning og utvikling

For å løse miljøutfordringene jordbruket står overfor trengs kunnskap og utvikling. Direktoratet forvalter flere ordninger som finansierer FoU-prosjekter innen klima og miljø: 

• Klima- og miljøprogrammet (KMP), 
• Midler til bærekraftig bruk av plantevernmidler (PLV), 
• Forskningsmidler fra reindriftens utviklingsfond, 
• Nasjonale tilretteleggingsmidler  
• Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA)
   

Økonomiske ressurser, arbeid og andre innsatsfaktorer er de grunnleggende driverne som sammen med markedet skaper forutsetninger for økonomisk bærekraft i jordbruket. Det handler blant annet om å gjøre reindriften og jordbruket lønnsomt og konkurransedyktig. For å være levedyktig er det viktig med forutsigbare rammevilkår, inntektsutvikling og rekruttering.

Hvordan vi arbeider med økonomisk bærekraft på utvalgte temaer:

Tilskudd som påvirker inntekt og rekruttering

Produksjonstilskudd og pristilskudd bidrar til å sikre de økonomiske vilkårene for bøndene og samtidig utjevne struktur- og distriktsforskjeller i produksjon og omsetning av jordbruksprodukter. Forvaltning og videreutvikling av disse tilskuddene er direktoratets oppgave. Det gjør vi blant annet gjennom vår årlige virkemiddelvurdering til Landbruks- og matdepartementet foran jordbruksoppgjøret.

Direktoratet er sekretariat for Økonomisk utvalg for reindriften, som lager totalregnskapet som er et viktig utgangspunkt for de årlige reindriftsforhandlingene.

Matforsyning og stabil produksjon

Landbruksdirektoratet følger opp forsyningssituasjonen i både jordbruket og reindriften gjennom overvåking av det nasjonale og internasjonale markedet.

Markedsordninger som prisutjevningsordningen for melk og tilskudd til frakt av korn og kraftfôr bidrar til å sikre stabil jordbruksproduksjon over hele landet. Slike tilskudd utjevner distriktsforskjeller og gjør variert og levende landbruk mulig.

Direktoratet administrerer tilskudd til beredskapslagring av såkorn og matkorn. Vi forvalter også tilskudd ved produksjonssvikt, naturskadeerstatning og en beredskapsordning ved beitekrise i reindriften som reduserer produsentenes sårbarhet. 

Marked og importvern

I norsk landbrukspolitikk er det et mål at vi skal ha et aktivt jordbruk og reindrift i Norge som leverer en betydelig del av maten vi spiser. Høy selvforsyning kan også sies å bidra til et bærekraftig matsystem. For å sikre konkurransekraften til norsk jordbruksproduksjon, er det viktig med et godt tollvern. Vi forvalter flere ordninger rettet mot importvernet og den norske matindustrien.

Direktoratet er sekretariat for Omsetningsrådet som følger med på over- og underproduksjon og setter inn tiltak etter behov. Vi følger opp markedsreguleringen og forvalter prisutjevningsordninger som bidrar til å øke markedsuttaket.

For at matsystemet skal være bærekraftig må distriktene og bygdene der maten produseres oppleves som steder der en kan leve gode, trygge liv. Det innebærer blant annet at man har gode velferdsordninger, like muligheter for alle kjønn og at man ivaretar det kulturelle mangfoldet.

Hvordan vi arbeider med sosial bærekraft på utvalgte temaer:

Velferd og levekår

Direktoratet forvalter velferdsordningene i landbruket og reindriften, blant annet gjennom sykepengeordningen, støtte til avløser ved sykdom og fødselspermisjon, ferie og fritid. Disse ordningene er viktige for å rekruttere og beholde arbeidskraft i næringene, og styrker den sosiale bærekraften. Tidligpensjonsordningene kan lette generasjonsovergangen i næringen.

Likestilling og likeverd

Velferdsordninger i jordbruket og reindriften er viktige for å gi kvinner like muligheter i yrkene, og det gis spesielle tilskudd for å øke kvinneandelen i reindriften.

Grønt omsorgsarbeid og inkludering av mennesker som står på utsiden av samfunnet har blitt en tilleggsnæring på gårdsbruk og for reindriftsutøvere gjennom «Inn på tunet» og «Ut på vidda». Direktoratet har en forvaltningsrolle for disse ordningene.

Kompetanseutvikling

Mange av prosjektene som Landbruksdirektoratet støtter, bidrar til kompetanseutvikling for produsenter. Direktoratet forvalter grunnbevilgningen til Norsk Landbruksrådgiving som er sentralt for kompetanseutvikling i landbruket. Vi har også et overordnet forvaltningsansvar for kompetansenettverkene for lokalmat som tilbyr kompetanse og beslutningsstøtte til små jordbruks- og reindriftsbedrifter.

Kulturelle og immaterielle verdier

Gjennom grunnloven og internasjonal folkerett er myndighetene pålagt en rekke forpliktelser som skal sikre urfolks rettigheter. Reindriften er allment anerkjent som en spesiell samisk næring, som danner et viktig grunnlag for å bevare samisk kultur, samfunnsliv og språk. Å legge til rette for en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift, er derfor avgjørende for at myndighetene skal oppfylle sine forpliktelser overfor den samiske befolkningen.

Også i jordbruket er det levende kulturmiljøer som skal ivaretas for fremtiden. Seterdrifta er eksempel på en viktig bidragsyter til et kulturelt mangfold i jordbruket som er knyttet til identitet, produksjonsmetoder og matmangfold. Direktoratet følger opp nasjonale målsettinger for seterdriften med ulike ordninger.