Koppangsøyene

Området omfatter arealer på begge sider av Glomma, samt en rekke øyer, elveløp, jordbruksarealer og vegetasjonsbelter. Elveløpet deler seg karakteristisk opp og løper sammen igjen mellom øyer, holmer og banker. Området er flompåvirket, med noen masseforflytninger over tid. Områdets mosaikkpreg gir et svært spesielt landskapsbilde, og antallet øyer, utstrekningen og stabiliteten i øyer og holmer er unikt i Norge.

Bruken av øyene går tilbake til steinalder og jernalder. Myrmalmforekomster ga grunnlag for handelsplass i middelalderen, og kaupangen på Koppangsøya, den største av øyene, er bevart i stedsnavnet. Dette er den eneste kjente kaupangen i Østerdalen.

Jorda på øyene er lettdreven og god, og derfor lå flere av gårdene opprinnelig på øyene selv om de var flomutsatte. Etter større flommer og noe kaldere klima flyttet de fleste gårdene opp  på begge sider av dalbunnen og elva i løpet av 1700-tallet. De gamle bygningene ble gjenreist her sammen med nye bygninger på nye tun. Mye av innmarka lå imidlertid fortsatt på øyene. På gårdstunene finner vi sjeldne bygningstyper som østerdalsstuer og barfrøstuer. Karakteristisk for området er de mange løene og slåttebuene som ligger på øyene og i dalbunnen - viktige i den tradisjonelle fôrdyrkingen i området. Øyene, elveløp, flommark, jordbruksarealer og vegetasjonsbelter gir en mangfoldig og vekslende vegetasjon. Her finnes fulldyrkede åkre og enger og beiter av ulik karakter.

Området har aktiv jordbruksdrift med gras- og husdyrproduksjon, samt noe korn og potet.