Bilde: Artsrik slåtteng. Oppgården, Kvelia. Foto: Anders Mona

Mål

  • Ta vare på og skjøtte biologisk verdifulle arealer i jordbrukets kulturlandskap slik at de oppnår god tilstand og leverer økosystemtjenester. 
  • Bedre status for trua arter og naturtyper i jordbrukets kulturlandskap.
Restaurering og skjøtsel av utvalgt naturtype hule eiker

Eksempler på tiltak er fristilling, kroneavlastning/beskjæring og styving.

Eikehageskogen er en av Jomfrulands største attraksjoner. Også denne må skjøttes og gamle eiketrær må fornyes. Foto 1994 og 2015. Foto: Oskar Puschmann, NIBIO/Riksantikvaren
Eikehageskogen er en av Jomfrulands største attraksjoner. Også denne må skjøttes og gamle eiketrær må fornyes. Foto 1994 og 2015. Foto: Oskar Puschmann, NIBIO/Riksantikvaren
Restaurering og skjøtsel av utvalgt naturtype slåttemark
Slåttedugnad i 1998 og den same enga i 2019.
Slåttedugnad i 1998 og den same enga i 2019. Slåttemarkene på Ormelid har svært lang kontinuitet, og her veks orkidéarter som skogmarihånd, brudespore, engmarihånd, nattfiol, stortveblad og flekkmarihånd. For at slike enger skal haldast i hevd må slåtten helst utførast på tradisjonelt vis. Foto: 1998 ukjent/Stiftinga Ormelid gard. 2019: Foto: Oskar Puschmann, NIBIO/Riksantikvaren​​
Restaurering og skjøtsel av utvalgt naturtype slåttemyr

Eksempler på tiltak er slått tilpasset lokale tradisjoner og rydding/hogst av busker og trær.

I Kvelia er det lang tradisjon for slått av myrer. Arealene blir ivaretatt med årlig slått og beiting. Det er utarbeidet skjøtselplaner for slåttemarkene. Foto: Sigrun Aune
I Kvelia er det lang tradisjon for slått av myrer. Arealene blir ivaretatt med årlig slått og beiting. Det er utarbeidet skjøtselplaner for slåttemyr. Foto: Sigrun Aune

Faktaark i Naturbase om slåttemyr i Kvelia med bilder før og etter tiltak.

Restaurering og skjøtsel av utvalgt naturtype kystlynghei

Eksempler på tiltak er beiting, lyngbrenning og rydding/hogst av busker og trær.

Skjøtsel av kystlynghei

Kontrollert sviing av kystlyngheiene kombinert med beiting, er med på å skjøtte og bevare denne trua naturtypen. UKL-tilskudd bidrar til skjøtsel av kystlynghei i flere UKL- områder, blant annet på Vest-Lista 

Oskar Puschman og Solveig-Egeland-11_UKL-Vest-Lista_Farsund_Vest-Agder.jpg
UKL-Vest-Lista_Farsund_Vest-Agder Foto: Oskar Puschman og Solveig-Egeland

(Klikk på bildet for å komme til siden med mer informasjon om tiltaket.)

Restaurering og skjøtsel av trua naturtyper

Restaurering og skjøtsel av trua naturtyper i jordbrukslandskapet som er kulturbetinget, jf. Norsk rødliste for naturtyper 2018.

  • naturbeitemark og hagemark (seminaturlig eng)
  • slåttemark og lauveng (lauveng = tresatt slåttemark)
  • seminaturlig strandeng (strandeng som blir beita eller slått)
  • boreal hei (åpne heiområder som er forma gjennom sommerbeiting og hogst/rydding av vegetasjon.)
  • kystlynghei
  • slåttemyr
  • seminaturlig våteng (fuktige enger som blir beita eller slått)

Lauving og styving på Grinde og Engjasete

Området Grinde og Engjasete er prega av ein lang og ubroten tradisjon knytt til lauving, heilt tilbake til yngre steinalder. UKL-ordninga bidreg til å føre tradisjonen vidare og til å ta vare på nøkkelbiotopar i kulturlandskapet.

26 Grinde Engjasete Leif Hauge J.jpg
Karakteristiske styvingstrær på fjordgårdene Grinde og Engjasete, som har lang og ubrutt tradisjon med fôrsanking gjennom styving og lauving. Foto Leif Hauge

(Klikk på bildet for å komme til siden med mer informasjon om tiltaket.)

Slått eller beite av arealer med særlig verdi for plante- og dyrelivet

Slått eller beite av biologisk verdifulle arealer med særlig verdi for plante- og dyrelivet, opparbeidet gjennom tidligere tiders jordbruksdrift. Arealene skal ha dokumenterte biologiske verdier. Dette kan for eksempel være naturtyper som ikke er trua (f.eks. beiteskog), regionalt viktige naturtyper eller arealer med trua arter som er avhengig av (tilpasset) slått eller beite for å bli ivaretatt. Flere trua arter er avhengige av spesielle tilpasninger i slått/beite, f.eks. vipe/åkerrikse. 

Det var beiting med storfe i Steinsvika fram til rett etter 2. verdenskrig (1947)
Det var beiting med storfe i Steinsvika fram til rett etter 2. verdenskrig (1947). Etter drøyt 60 år med gjengroing, ble det i 2009 bestemt at strandenga i Steinsvika skulle ryddes og tilbakeføres til strandengbeiter. Dette var det første store skjøtselstiltaket i det utvalgte kulturlandskapet Steinsletta. Vierkratt og annen vegetasjon ble ryddet, og fra sommeren 2010 var beitedyr på plass. Forskjellen fem år etter er åpenbar. Foto: 2009: Alfred de Haas. Foto: Oskar Puschmann, NIBIO/Riksantikvaren
Bekjempelse av fremmede skadelige arter jf. Fremmedartslista

Fjerning av fremmede treslag på Furøya

På 1960-tallet ble det plantet mange utenlandske treslag på Furøya. Vinteren 2022-2023 ble det hogd ned 130 m3 fremmede bartreslag for å få tilbake det gamle jordbrukslandskapet.

Bilde etter hogsten av den grønne fremmede veggen. Furøya, Agder_foto RAGG AS
Bilde etter hogsten av den grønne fremmede veggen. Furøya, Agder_foto RAGG AS

(Klikk på bildet for å komme til siden med mer informasjon om tiltaket.)

Legge til rette for pollinerende insekter

Tiltak som legger til rette for pollinerende insekter, f.eks. restaurering, skjøtsel og etablering av leveområder. Humler, bier og blomsterfluer er blant de insektene som pollinerer (bestøver) ville blomster og noen avlinger.

På Steinsletta sår de pionerblanding som er frø fra honningurt, vintervikke, raigras og blodkløver. Blandingen gir en jordforbedrende effekt og næring for pollinerende insekter. Foto: Å. Tysse
På Steinsletta sår de pionerblanding som er frø fra honningurt, vintervikke, raigras og blodkløver. Blandingen gir en jordforbedrende effekt og næring for pollinerende insekter. Foto: Å. Tysse
Legge til rette for å ta vare på trua arter på Norsk rødliste

Tiltak som legger til rette for å ta vare på arter i jordbrukslandskapet som er klassifiserte som trua på Norsk rødliste for arter 2021, samt prioriterte arter og deres økologiske funksjonsområde jf. naturmangfoldloven, §§ 23 og 24.

Dragehode blomst, er en art i tilbakegang på grunn av gjengroing, oppdyrking og utbygging
Dragehode er en art i tilbakegang på grunn av gjengroing, oppdyrking og utbygging. Det er utarbeidet en egen handlingsplan for denne blomsten, og Norge har ansvar for å bevare denne arten. Blomsterengene i Nordmarka skjøttes og bidrar til å ta vare på sjeldne arter som dragehode, enghaukeskjegg, solblom og knollmjødurt. Foto: Ellen Marie Forsberg