Det er fire ulike prissystemer innenfor landbruket. Målprissystemet er priser som avtales i jordbruksavtalen, og er priser jordbruket reelt sett skal kunne oppnå i et balansert marked. I volummodellen skal markedsregulator fastsette og informere om pris for hvert halvår. Innen referanseprissystemet fastsettes pris, med basis i prisuttaket i foregående avtaleår, som grunnlag for administreringen av tollvernet. For øvrige produkter er det fri prisdannelse i markedet. 

På denne siden finner du informasjon om prisuttak for varene som er omfattet av de tre regulerte prissystemene.

Nærmere bestemmelser om prissystemene og representantvarene finner du i kapittel 2 i Jordbruksavtalen.

Målprissystemet    

Målprissystemet er basert på at jordbruket skal kunne oppnå målpris for sine varer i et balansert marked.

Det er målpriser for definerte kvaliteter av korn, poteter, epler og et utvalg grønnsaker. Målpriser fastsettes i Jordbruksavtalen etter forhandlinger mellom staten og faglagene hvert år, og gjelder normalt for ett avtaleår, vanligvis fra 1. juli–30. juni. De er maksimalpriser og verner forbrukerne mot at prisen går over målpris, samtidig som produsentene skal ha reelle muligheter for å oppnå målprisene i et balansert marked. Tiltakene i markedsreguleringen skal bidra til dette.

Hvordan systemet fungerer i praksis   

Hvis det produseres for mye varer, synker prisen og målprisen blir ikke nådd. Hvis det produseres for lite varer, øker prisen, og det kan være behov for å supplere norsk produksjon med importerte produkter.      

Ved behov for import kan det gis tollnedsettelser på importvarer. Dette bidrar til at prisene jevnes ut. Hvis noteringsprisene går over øvre prisgrense to uker på rad, iverksetter Landbruksdirektoratet tollnedsettelser. Øvre prisgrense er fastsatt i jordbruksavtalen. For korn er definert til 10 prosent over målpris og for grønt/potet til 12 prosent over målpris. Landbruksdirektoratet kan også fastsette tollnedsettelser for å forhindre at gjennomsnittlig noteringspris for avtaleåret overstiger målpris.  

Er det for mye vare i markedet, og prisen står i fare for å falle, kan markedsregulator iverksette tiltak som midlertidig fjerner vare fra markedet. Avsetningstiltak innenfor markedsreguleringen er tilgjengelig for dette. 

Hvordan målprisene fastsettes

Målpriser   

Målprisene fastsettes i jordbruksoppgjøret. Det er en fremforhandlet pris, men skal være den prisen man skal kunne ta ut i et balansert marked.   

Representantvarer  

Målpris og tilhørende representantvarer fastsettes i jordbruksavtalen. Noteringsprisene på representantvarene benyttes når en måler hvorvidt målprisene på de ulike varene er oppnådd. Representantvarer er definerte kvaliteter for korn, poteter, grønnsaker og frukt, og framgår av jordbruksavtalens kapittel 2.1.2–2.1.5.

Noteringspriser   

Markedsregulatorene rapporterer prisene som oppnås på representantvarene på gitte tidspunkt gjennom avtaleåret. Disse prisene kalles noteringspriser. 

For poteter, frukt og grønnsaker er det ikke markedsregulator, og Landbruksdirektoratet innhenter noteringspriser hver uke.   

Styringspriser   

Hvis noteringsprisene gjennomsnittlig gjennom et avtaleår overskrider målprisen, settes det en styringspris for neste avtaleår. Styringsprisen settes slik at målprisen for neste avtaleår justeres ned, med et beløp tilsvarende overskridelsen. For poteter, frukt og grønnsaker benyttes ikke styringspriser. 

Volumbasert regulering

Noen produksjoner er tatt ut av målprissystemet. Dette gjelder storfe, svin, lam, egg og melk.   

Det innebærer at markedet balanseres ut fra dekningsgrad og forsyningsbalanse. 

Hvordan systemet fungerer i praksis   

Det er noteringsprisene på representantvarene som benyttes når en måler hvorvidt «planlagt gjennomsnittelig engrospris» (PGE) på de ulike varene er oppnådd.  

For varer med volumbasert regulering, er også avsetningstiltak innenfor markedsreguleringen tilgjengelig. Utover prisfastsettingen og begrensningen i avsetningstiltak skjer markedsreguleringen for disse varene etter de samme prinsippene som for varer omfattet av målprissystemet.  

Ved behov for import kan det vurderes tollnedsettelser på importvarer. Dette bidrar til at prisene jevnes ut. 

Hvordan prisene fastsettes   

Planlagt gjennomsnittlig engrospris (PGE) 

Kjøtt og egg

Nortura som markedsregulator har ansvar for å fastsette «planlagt gjennomsnittlig engrospris» (PGE) til riktig nivå i den gitte markedssituasjonen. PGE fastsettes for et halvår om gangen. PGE for første halvår settes 25. oktober året før, og prisen for andre halvår settes 25. mai. 

Volummodell melk

Som markedsregulator har Tine SA ansvar for å fastsette «planlagt gjennomsnittlig engrospris» (PGE) til riktig nivå i den gitte markedssituasjonen. PGE fastsettes for et halvår om gangen. PGE for første halvår settes 20. oktober året før, og prisen for andre halvår settes 20. april. 

Representantvare

Rå ubehandlet melk er representantvare i volummodell melk. 
 

Referansepris 

For fjørfe er målprissystemet erstattet med referansepris.  

Hvordan systemet fungerer i praksis   

Det er noteringsprisene på representantvaren som benyttes når en måler hvorvidt referanseprisen er oppnådd.  

Referanseprisen for fjørfe gir grunnlag for administrering av tollvernet, men ikke grunnlag for å innføre markedsregulerende tiltak.

Ved behov for import kan det gis tollnedsettelser på importvarer. Dette bidrar til at prisene jevnes ut. Hvis noteringsprisene går over øvre prisgrense to uker på rad, iverksetter Landbruksdirektoratet tollnedsettelser. Øvre prisgrense er fastsatt i jordbruksavtalen. For fjørfe er den øvre prisgrensen 10 prosent over referansepris. 

Hvordan prisene fastsettes   

Referansepris 

Referansepris blir fastsatt med basis i prisuttaket på engrosnivå i forrige avtaleår for representantvaren fastsatt i jordbruksavtalen. 

Representantvarer 

Representantvarer fastsettes i jordbruksavtalen.   

Noteringspris 

Noteringsprisen for fjørfekjøtt blir regnet ut etter oppgaver fra markedsaktørene. Aktørene rapporterer til Landbruksdirektoratet ukentlig.