Melkekvoter

Grunnkvote

Grunnkvoten er den kvoten som er tildelt og/eller kjøpt til en landbrukseiendom. Det er eier som har råderett over grunnkvoten. Hvis det ikke blir levert melk fra en grunnkvote i løpet av ti kvoteår, opphører den.

Disponibel kvote  

En disponibel kvote bestemmer hvor mye melk en melkeprodusent maksimalt kan levere i løpet av et kvoteår. Alle foretak som disponerer grunnkvote, vil få utregnet disponibel kvote som grunnlag for produksjon på en eller flere landbrukseiendommer. Disponibel kvote kan ikke være større enn produksjonstaket.  

Disponibel kvote er satt sammen av en eller flere grunnkvoter, og kan endres ved at forholdstallet for  disponibel kvote endres. Forholdstallet blir fastsatt hvert år av Landbruks- og matdepartementet etter drøftinger med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. 

Lokalforedlingskvote  

Foretak som ønsker å produsere melk for å foredle den selv, eller levere melk til et foretak som driver med lokal foredling, kan melde om oppstart av lokalforedling av melk. Ordningen skal bidra til å øke verdiskapningen i melkeproduksjonen, gjennom å dra nytte av markedsmuligheter for melk som blir foredlet lokalt.

Produksjonsregionene setter en geografisk ramme for hvor melkeproduksjon kan foregå. Hvis du selger, kjøper eller disponerer bort kvote, kan dette bare gjøres innen den produksjonsregionen grunnkvoten tilhører. 

Produksjonsregioner for kumelk

• Oslo og tidligere Akershus fylke
• Tidligere Østfold og Vestfold fylke
• Tidligere Hedmark fylke
• Tidligere Oppland fylke
• Tidligere Buskerud fylke
• Tidligere Telemark fylke
• Agder
• Rogaland
• Vestland
• Møre og Romsdal
• Trøndelag
• Tidligere Nordland fylke
• Tidligere Troms fylke
• Tidligere Finnmark fylke

Produksjonsregioner for geitemelk

• Nord-Norge (Troms og Finnmark og Nordland)
• Sør-Norge 

Geitemelkkvote, eller produksjon på slik kvote, kan ikke flyttes til kommuner uten geitemelkkvote fra før. Geitemelkkvoter kan heller ikke flyttes til kommunene Indre Fosen, Namsskogan, Røyrvik og Ås.

Hvis et nytt foretak skal produsere melk på en eiendom, må det meldes brukerskifte til meieriet. Hvis du planlegger brukerskifte rundt 1. mars eller 1. oktober, må du gi beskjed til meieriet i god tid. Foretak som søker om produksjonstilskudd, skal være samme foretak som disponerer melkekvote på telledato for søknadsomgangen. 

Ved salg av grunnkvote må en bestemt andel av grunnkvoten selges til staten, mens den resterende mengden kan selges privat. Mengden kumelkkvote som er solgt til staten kan selges ut igjen til eiere av landbrukseiendommer som har grunnkvote ku fra før. Geitemelkkvote som er solgt til staten blir ikke solgt ut igjen. Søk om salg av grunnkvote og kjøp av grunnkvote fra staten.

Et beitesamarbeid er et tilbud til aktive melkeprodusenter om felles melkeproduksjon i beitesesongen. Bakgrunnen for dette er bl.a. ønsket om å legge til rette for en effektiv utnyttelse av beiteressursene, oppfylle kravene i husdyrforskriften og tilrettelegge for ordnet ferie og fritid for melkeprodusentene.     

Aktiv melkeprodusent

Beitesamarbeid er ment som et tilbud til produsenter som produserer og leverer melk hele året. Det er et krav om at det må produseres og leveres kumelk fra produsenten gjennom hele kvoteåret (fra 1.1. til 31.12.). Produsenter som eksempelvis fyller sin disponible kvote i løpet av en begrenset periode av året for så å slutte å produsere, vil handle i strid med regelverket. Da vil hele produksjonen være ulovlig.

Dyr foretaket selv disponerer

Det er et krav at foretaket som deltar i beitesamarbeidet disponerer dyrene på «varig basis». Om dyrene eies, leies, lånes, leases eller annet, blir det samme. Foretaket må ha det økonomiske og formelle ansvaret for hold av dyrene.

Beite

For å kunne benytte ordningen må det finne sted reelle beitemuligheter. Kravene til beite i Forskrift om hold av storfe må være oppfylt.

Beitesesongen

Beitesamarbeid er bare tillatt i beitesesongen, det vil si den delen av året det foreligger et reelt beitegrunnlag. Det er geografiske og klimatiske forhold som avgjør når beitesesongen begynner og slutter. Beitesesongen vil derfor variere rundt om i landet. Ved tvil er det statsforvalteren i hver region som bestemmer når man kan komme i gang med beitingen eller avslutter den.

Fordeling av leveranser i beitesamarbeidet

Leveransene skal fordeles som om produksjonen fant sted i deltagernes egne fjøs. Dette betyr at melk fra kyr foretaket disponerer, skal belastes dette foretakets disponible kvote.

Kontroll

Melding om samarbeid i beitesesongen skal gis til meieriselskapene.

Digital løsning for kvoteordningen for melk

Landbruksdirektoratet har en ny digital løsning for eiere av landbrukseiendom med grunnkvote, melkeprodusenter og forvaltningen. I løsningen kan eiere og produsenter få oversikt over egne kvoteopplysninger.

Ta i bruk den digitale løsningen

Du kan benytte løsningen på PC, nettbrett eller mobil. Du logger inn på Kvoteordningen for melk via Altinn, og velger aktør. Valg av aktør avhenger av om du ønsker å logge inn som melkeprodusent (alltid et foretak) eller som eier av landbrukseiendom med grunnkvote (som regel privatperson).

Deleger dine rettigheter

Hvis du har utfordringer med å logge inn i løsningen og utføre oppgavene, kan du få andre til å utføre oppgavene på vegne av deg. Dette krever at du delegerer dine rettigheter til den personen som skal hjelpe deg før vedkommende kan logge inn i løsningen. Les mer om fremgangsmåte for å delegere rettigheter i Altinn.

Søk om salg av grunnkvote

Du kan søke om salg av grunnkvote innen fristen 1. august.

Søk om flytting av grunnkvote

Du kan søke om flytting av grunnkvote mellom landbrukseiendommer du eier fortløpende. Det er ingen søknadsfrist.

Søk om kjøp av grunnkvote fra staten

Du kan søke om kjøp av grunnkvote fra staten innen fristen 1. oktober.

Registrer disponering av grunnkvote

Du kan registrere disponering av grunnkvote i perioden 1. oktober – 1. november.