Strømstøtte for jordbruksforetak og veksthus, informasjonsside

Informasjon, spørsmål og svar om ordningen

• Hvem er ordningen aktuell for?

  Søknad for jordbruksforetak

  Ordningen er aktuell for foretak som er registrert i Enhetsregisteret, og som oppfyller vilkårene for å motta produksjonstilskudd og/eller avløsertilskudd. Det innebærer blant annet at du driver vanlig jordbruksproduksjon på én eller flere landbrukseiendommer med de dyreslag eller de vekstgruppene det gis produksjonstilskudd og/eller avløsertilskudd for, se detaljert oversikt i jordbruksavtale 2022-2023 kapittel 7 og kapittel 9.1. Du disponerer husdyr og/eller disponerer og driver jordbruksareal aktivt. 

  Søknad for veksthus

  Ordningen er aktuell for veksthus som er registrert i Enhetsregisteret og som har strømutgifter til dyrking av følgende vekster som skal omsettes i markedet:   

  • grønnsaker 
  • frukt og bær 
  • krydderurter og medisinske urter 
  • blomster og prydplanter 
  • planteskolevekster medregnet skogplanter, eller 
  • ungplanter av blomster, prydplanter, frukt, bær og grønnsaker for utplanting på friland og for salg 

  Søknad for vanningslag (søknadsfrist utgått 31. desember 2022)

  Ordningen er aktuell for lag eller annen sammenslutning registrert i Enhetsregisteret, og som driver med vanning av jordbruksareal som disponeres av minst to jordbruksforetak.

• Foretaket mitt driver både jordbruksvirksomhet og produksjon i veksthus. Hva kan jeg søke som?

  Hvis foretaket oppfyller vilkårene for støtte som jordbruksforetak og som veksthus, må du selv velge hvilken ordning du ønsker å motta støtte etter. Du kan kun motta støtte etter én ordning av gangen. Foretaket får støtte til strømutgifter til både jordbruks- og veksthusproduksjonen når du registrerer deg på den ene ordningen. Du må føre opp alle målepunktene du har utgifter på (både jordbruksvirksomheten og veksthusproduksjonen) i samme søknad.

• Når utbetales strømstøtten?

  Jordbruksforetak

  Jo tidligere du registrerer deg, jo fortere vil du kunne få utbetalt strømstøtte. Utbetalingene skjer i slutten av hver eneste måned. Vi gjør oppmerksom på at utbetalingstidspunktet kan variere, ut fra når du registrerer deg, saksbehandlingskapasitet, gjennomføring av kontroll og sakens kompleksitet. Hvis vi får opplysninger som gjør at vi må kontrollere saken før vi eventuelt fortsetter utbetalingene, kan neste utbetaling bli forsinket.

  Periode det søkes støtte for	Søknadsfrist (for de som ikke har søkt enda)
  Fra og med oktober 2022 til og med mars 2023	28. februar 2023
  Fra og med november 2022 til og med mars 2023	28. februar 2023
  Fra og med desember 2022 til og med mars 2023	28.februar 2023
  Fra og med januar 2023 til og med mars 2023	31. mai 2023

  Veksthus og vanningslag

  Landbruksdirektoratet vil som et utgangspunkt foreta løpende utbetalinger etter hvert som søknader mottas og saksbehandles. Hvor raskt utbetalingen av strømstøtte skjer, vil imidlertid påvirkes av når søknader blir levert, saksbehandlingskapasitet, kontroll og sakens kompleksitet.

  Vekthus

  Periode det søkes støtte for	Skjema tilgjengeliggjøres	Søknadsfrist	Planlagt utbetalingstidspunkt*
  Fjerde kvartal 2022, oktober 2022 — desember 2022	Begynnelsen av januar 2022	28. februar 2023	Løpende utbetaling*
  Første kvartal 2023, januar 2023 — mars 2023	Begynnelsen av april 2023	31. mai 2023	Løpende utbetaling*

  * Planlagt utbetalingstidspunkt vil variere. Det påvirkes av når vi får inn søknaden, saksbehandlingskapasitet, kontroll og sakens kompleksitet. Tidspunktet er ikke fastsatt i forskriften og faktisk utbetaling kan avvike noe fra det som oppgis her.

  Vanningslag

  Periode det søkes støtte for	Skjema tilgjengeliggjøres	Søknadsfrist	Planlagt utbetalingstidspunkt*
  Juli 2022 — oktober 2022	Begynnelsen av november 2022	31. desember 2022	Løpende utbetaling*

  * Planlagt utbetalingstidspunkt vil variere. Det påvirkes av når vi får inn søknaden, saksbehandlingskapasitet, kontroll og sakens kompleksitet. Tidspunktet er ikke fastsatt i forskriften og faktisk utbetaling kan avvike noe fra det som oppgis her. 

• Har dere mottatt søknaden min?

   Når søknaden din er registrert, vil du få kvittering for innsendt søknad i foretakets innboks i Altinn. Sjekk at du er logget inn med riktig foretak i Altinn dersom du ikke finner kvitteringen.

  Hvis du ikke har fått kvittering, har vi heller ikke mottatt søknaden din. Du må da sørge for å sende inn søknaden innen gjeldende frist. Dette gjør du ved å logge deg inn på samme måte som da du forsøkte å sende inn søknad. Pass på at du fullfører alle steg, før du til slutt avslutter med å trykke på «send søknad».

  Du skal få slik melding på skjermen når søknaden er sendt inn:

  

   

• Hva gjør jeg hvis jeg har ikke har fått sendt søknad innen fristen?

  I utgangspunktet mister du mulighet for å strømstøtte dersom fristen for å søke er gått ut. Du kan fremdeles sende inn søknad for perioder der fristen ikke er gått ut. Landbruksdirektoratet kan i «særlige tilfeller» gi dispensasjon fra en frist.

  Vilkåret i «særlige tilfeller» innebærer at det kreves noe utenom det vanlige, og at terskelen for å innvilge dispensasjon er høy. I tillegg kreves det at årsaken for fristoversittelsen kan dokumenteres. Hvis fristoversittelsen skyldes at man har glem å sende inn søknad, vil dette ikke regnes som et særlig tilfelle. Du sender inn søknad om dispensasjon til stromstotte@landbruksdirektoratet.no, eller per post til Landbruksdirektoratet, Postboks 56, 7701 Steinkjer.

• Jeg ønsker å klage på vedtaket, hvordan går jeg fram?

  Du kan sende en skriftlig klage til Landbruksdirektoratet. Klagefristen er tre uker etter at du mottok vedtaksbrevet. Dersom Landbruksdirektoratet ikke gjør om vedtaket, sitt vil det bli sendt til Landbruks- og matdepartementet for endelig behandling.  Du sender klage til stromstotte@landbruksdirektoratet.no, eller per post til Landbruksdirektoratet, Postboks 56, 7701 Steinkjer.

• Hva skjer hvis jeg blir tatt ut til kontroll?

  Dersom du blir tatt ut til kontroll kan du bli bedt om å dokumentere opplysningene du oppgir i søknadsskjemaet, samt at du oppfyller vilkårene for å motta strømstøtte. Dersom ditt foretak blir trukket ut i kontroll kan det ta lenger tid før en eventuell utbetaling av strømstøtte.

• Hvor mye får jeg kompensert? Og hvordan beregnes støtten?

  Jordbruk

  For jordbruksforetak gis strømstøtte for 80 prosent av kostnadene over 70 øre per kWt eksklusive merverdiavgift i hele perioden april 2022 til mars 2023. Beregningen av støtte hensyntar merverdiavgift. Næringsdrivende kan få fradrag for inngående mva. Som følge av at merverdiavgift blir hensyntatt (verdien 1,25 i formelen nedenfor), medfører det i realiteten at foretaket blir kompensert for 100 prosent av kostnadene over 70 øre per kWt i foretakets prisområde. Strømstøtte til det enkelte jordbruksforetak beregnes dermed etter følgende formel:

  (stønadsgrunnlag – 70 øre/kWt ekskl.mva.) * 0,80 * 1,25 * antall kWt forbruk

  Med utgangspunkt i målepunkt(ene) foretaket oppgir i registrering, blir strømforbruk og prisområde for målepunkt(ene) hentet inn fra Elhub. 

  Reguleringsmyndigheten for energi (RME) beregner og offentliggjør gjennomsnittlig månedlig elspotpris for hvert prisområde (stønadsgrunnlag). Informasjon om gjennomsnittlig månedlig elspotpris per prisområde finner du på nettsiden til Reguleringsmyndigheten for energi (RME).

  Det gis kun støtte dersom støttegrunnlaget overstiger 70 øre per kWt eksklusiv merverdiavgift i foretakets prisområde (terskelverdi). Elavgift, nettleie mv. inngår ikke i støtteordningen.

  For foretak med jordbruksvirksomhet som nevnt i forskriften § 4 første ledd, jf. § 3 nr. 1, kan det gis støtte for forbruk inntil 20 000 kWt per foretak per måned. For oktober, november og desember 2022 vil det gis støtte for forbruk for inntil 60 000 kWt per foretak per måned. Dette følger av forskriften § 5 andre ledd.

  Veksthus og vanningslag

  Det gis strømstøtte for 80 prosent av kostnadene over 70 øre per kWt eksklusive merverdiavgift. For veksthus gjelder dette hele perioden april 2022 til og med mars 2022. For vanningslag gjelder det i perioden april 2022 til og med oktober 2022.

  Stønadsgrunnlaget skal beregnes på grunnlag av foretakets faktiske strømkostnader, jf. strømstønadsforskriften § 6. Beregningen av støtte hensyntar merverdiavgift. Næringsdrivende kan få fradrag for inngående mva.  Som følge av at merverdiavgift blir hensyntatt (verdien 1,25 i formelen), medfører det at foretaket i realiteten får full dekning for sine faktiske kostnader over 70 øre per kWt. Strømstøtte til det enkelte veksthus og vanningslag beregnes dermed etter følgende formel:

  (foretakets faktiske kostnader per kWt – 70 øre/kWt) * 0,80 * 1,25 * antall kWt forbruk

  Strømstøtten blir beregnet med utgangspunkt i opplysninger foretaket oppgir i søknaden om strømforbruk per måned,strømkostnader per måned og eventuelle prissikringsavtaler.

  I de tilfeller hvor foretaket har en prissikringsavtale og denne har direkte betydning for foretakets faktiske strømkostnader, blir resultatet av avtalen hensyntatt når Landbruksdirektoratet beregner strømstøtten.

• Gjelder støtten per målepunkt?

  Nei, støtten gjelder per foretak, altså per organisasjonsnummer. For jordbruksvirksomheter gis det støtte for forbruk inntil 20 000 kWt per foretak per måned. For oktober, november og desember 2022 gis støtte for forbruk for inntil 60 000 kWt per foretak per måned. Avgrensingen gjelder altså per foretak og ikke per målepunkt som foretaket har.

• Hvor finner jeg målepunkt-ID?

  Målepunkt-ID finner du på strømfakturaen din eller ved å logge deg inn på Min side på Elhub.no. Se også veiledning med bildeforklaring på elhub.no om hvordan du finner målepunkt-ID. Målepunkt-ID er et unikt identifikasjonsnummer som alle strømmålere i Norge har. Nummeret består av 10 + 8 siffer. Målepunkt-ID begynner alltid med 7070575000, mens de siste åtte sifrene er en unik ID for din måler. Målepunkt-ID må ikke forveksles med målernummer som er serienummeret på strømmåleren i sikringsskapet. 

• Jeg får feilmelding når jeg forsøker å gå videre etter registrering av kontonummer (får ikke levert søknad)

  Hvis du ikke får gått videre i søknadsskjemaet på grunn av problemer med registrering av kontonummer, kan det skyldes at du ikke er logget inn med riktig organisasjonsnummer. Du har mest sannsynlig logget deg inn med underenhetens organisasjonsnummer. For å levere søknad må du være logget inn med hovedenheten. Du ser hvilken enhet du er logget inn som øverst i høyre hjørne i Altinn.

• Hva er forskjellen på hovedenhet og underenhet?

  Alle foretak og foreninger som registrerer seg i Enhetsregisteret i Brønnøysundregistrene får tildelt et juridisk organisasjonsnummer. Enheten som identifiseres med juridisk organisasjonsnummer kalles hovedenhet. Det er hovedenheten som skal sende inn søknad.

  Foretak som driver næringsvirksomhet og/eller har ansatte, er pålagt å ha minst en underenhet, som identifiseres med et organisasjonsnummer for underenhet. Du skal ikke sende inn søknad med underenhetens organisasjonsnummer.

• Jeg har et gårdsbruk med felles strømmåler for våningshuset og driftsbygningene. Blir jeg omfattet av ordningen?

  Mange jordbruksforetak har felles måler for husholdning og jordbruksvirksomheten, og er registrert som næringskunde hos nettselskapene. Fordi forbruket på måleren er registrert som næringsvirksomhet i nettselskapenes kundesystemer, får slike husholdninger i utgangspunktet ikke strømstøtte etter strømstøtteordningen for husholdninger.

  Strømstøtteordningen for jordbruks- og veksthusnæringen omfatter derfor også husholdninger på landbrukseiendommer med felles måler for husholdning og næringsbygning/driftsbygning. Dette forutsatt at du er registrert i Enhetsregisteret og driver aktivt jordbruk. Det vil si at du oppfyller vilkårene for å motta produksjonstilskudd og/eller avløsertilskudd, eller driver produksjon i veksthus av bestemte vekster. Se mer detaljert informasjon om hvem som er omfattet av ordningen under spørsmålet «Hvem er ordningen aktuell for?» ovenfor. 

  Dersom du har både husholdnings- og jordbruksforbruk på samme måler, og det dominerende forbruket er husholdningsforbruk, skal du være registrert som husholdningskunde hos nettselskapet. Da vil du være omfattet av støtteordningen for husholdninger for forbruk inntil 5 000 kWt per måned. Det er nettselskapet som betaler ut denne støtten. Du kan fremdeles søke om strømstøtte hos Landbruksdirektoratet. Landbruksdirektoratet utbetaler i dette tilfellet støtte for forbruk over 5 000 kWt per måned.

• Jeg har et vanningsanlegg på gården, søker jeg som vanningslag eller jordbruksforetak? (Jordbruk)

  Hvis foretaket ditt driver jordbruksproduksjon, skal du søke på ordning for jordbruksforetak. I søknaden fører du også opp målepunkt tilknyttet vanningsanlegget. Vanning regnes som en del av jordbruksproduksjonen til jordbruksforetaket ditt.

• Hva gjør jeg hvis jeg vil endre/fjerne/legge til målepunkt etter at jeg har sendt inn søknaden? (Jordbruk)

  Hvis du ønsker å legge til nye målepunkt, eller fjerne eksisterende målepunkt etter at du har sendt inn søknadsskjema, gjør du dette ved å sende inn en endringsmelding. For å sende inn endringsmelding logger du inn i på samme måte som når du sendte inn søknad, og velger «Se detaljer» på Søknad Jordbruksforetak (april 2022–mars 2023).

  

  Trykk deretter på «Endring av registrerte opplysninger (endringsmelding)» for å fylle ut og sende inn endringsmeldingen.

  Hvis opplysningene du har lagt inn i søknadsskjemaet endrer seg i løpet av støtteperioden, april 2022 – mars 2023, har du en plikt til å melde ifra om dette. Dette gjelder for eksempel hvis du har skrevet inn feil målepunkt da du sendte inn søknaden. Du bør ikke varsle senere enn én uke etter at du ble klar over endringen/feilen. Du melder ifra om dette ved å sende inn en endringsmelding.

  Du vil få et brev fra oss i Altinn når vi har behandlet endringsmeldingen, slik at du kan kontrollere at de registrerte opplysningene er riktige.

• Hva gjør jeg hvis jeg har forbruk på et målepunkt som knytter seg til en annen næring i tillegg til jordbruksproduksjonen? (Jordbruk)

  Hvis du i søknaden har oppgitt målepunkt der deler av forbruket er knyttet til annen næring enn jordbruksproduksjon, er du pliktig til å melde ifra om dette. Du melder ifra om dette ved å sende inn en endringsmelding. For å sende inn endringsmelding logger du inn i på samme måte som når du sendte inn søknaden, og velger «Se detaljer» på Søknad Jordbruksforetak (april 2022–mars 2023). Se bilde av hvor du finner endringsmeldingsfunksjonen under spørsmålet «Hva gjør jeg hvis jeg vil endre/fjerne/legge til målepunkt etter at jeg har sendt inn skjemaet?».

  Foredling regnes som annen næring. Du kan ikke få støtte til strømutgifter til foredlingsvirksomhet, som for eksempel gårdsysteri, slakteri eller fruktpressing.

  Eksempel:

  På gården driver du melkeproduksjon og gårdsysteri. Målepunktet du har ført opp i søknaden er felles for begge deler, og du anslår at litt mer av forbruket går til melkeproduksjon. Du skal kun ha støtte for den delen av forbruket som går til melkeproduksjonen. Ysteriet ditt regnes som annen næring fordi dette er en type foredling.

  Du melder ifra til oss ved å sende en endringsmelding. Her opplyser du at om lag 40 prosent av forbruket på det felles målepunktet brukes til annen næring. Vi vil da utbetale for de resterende 60 prosent av forbruket på målepunktet som går til melkeproduksjonen.

  Hvis du har ført opp et målepunkt som bare går til annen næring/foredling, må sende inn en endringsmelding for å fjerne dette målepunktet. Det skal dette ikke være oppført i søknaden i det hele tatt.

• Kan jeg få støtte for strømutgifter til lager og pakkeri? (Jordbruk)

  I forskriften er det bestemt at jordbruksforetak kan få støtte til strømkostnader «i produksjonen». Med «produksjonen» menes strømforbruk knyttet til alle deler av primærleddets fremstilling av jordbruksvarer. For eksempel inngår oppvarming og ventilasjon av driftsbygninger, så vel som den etterfølgende kjøling, lagring og tørking av produktene som normalt finner sted på gården som et ledd i klargjøring av råvaren for transport, videre salg eller foredling.

  Du får støtte til strømkostnader som naturlig er tilknyttet foretakets produksjon av jordbruksvarer. Lagring anses som en del av foretakets produksjon og fremstilling av jordbruksvarer, og du får derfor støtte for kostnader tilknyttet lagring.

  Pakkeri og strømutgifter du måtte ha til formål ut over råvareproduksjonen, vil du ikke få støtte for. For eksempel kan du ikke få støtte til strømutgifter til foredling av produktet (for eksempel strøm benyttet i lokal foredling av melk, gårdsslakterier, hermetisering, pressing, sylting og safting o.l.). Tilsvarende gjelder strømutgifter til eventuell annen virksomhet enn jordbruksproduksjon, for eksempel utleie av selskapslokaler i tilknytning til gården.

• Hva gjør jeg hvis jeg slutter med jordbruksproduksjon eller gården har byttet eier? (Jordbruk)

  Hvis du ikke lenger driver aktiv jordbruksproduksjon, skal du melde ifra om dette. Du melder ifra om dette ved å sende inn en endringsmelding. Se bilde av hvor du finner endringsmeldingsfunksjonen under spørsmålet «Hva gjør jeg hvis jeg vil endre/fjerne/legge til målepunkt etter at jeg har sendt inn skjemaet?».

  Det samme gjelder dersom det skjer et brukerskifte på gården, og et nytt foretak overtar jordbruksproduksjonen. Dersom det er et annet foretak som skal drive videre, må dette foretaket sende inn egen søknad som strømstøtte.

• Hva gjør jeg når jeg har fått fratrekk i støtten, men ikke har fått husholdningsstøtte fra nettselskapet? (Jordbruk)

  Hvis du ikke har mottatt strømstøtte på fakturaen fra nettselskapet, men likevel har fått fratrekk fra oss, kan du klage på vedtaket innen klagefristen på tre uker. I klagen må du skrive hvilke(t) vedtak og måned du klager på. Som vedlegg til klagen må du legge ved fakturaer fra nettselskapet for de aktuelle månedene. Vi anbefaler deg å ta kontakt med nettselskapet for å undersøke om du er registrert med riktig forbrukskode i Elhub. Dette er for at fremtidige vedtak fra oss skal bli riktige. 

  Mer informasjon om hvordan du klager finner du under spørsmålet «Jeg ønsker å klage på vedtaket, hvordan går jeg fram?».

• Jeg har fått dekket strømstøtte gjennom ordningen for husholdninger, kan jeg likevel søke om støtte hos Landbruksdirektoratet? (Jordbruk)

  Dersom du oppfyller vilkårene for å kunne motta strømstøtte for jordbruks- og veksthusnæringen, kan du registrere deg for å motta støtte. For husholdninger gis det støtte for forbruk opp til 5000 kWt, og dette vil bli trukket fra i beregningen av støtte fra strømstøtteordningen for jordbruket.

  Dersom ditt strømforbruk har vært under 5000 kWt per måned, og ikke vil overstige dette gjennom vinteren, og du har fått støtte gjennom strømstønadsordningen for husholdninger, er det ikke nødvendig å sende inn søknadsskjema til Landbruksdirektoratet, siden du da allerede får strømstøtte for alt strømforbruket ditt.

  Dersom du har mottatt strømstøtte for husholdninger, og det ikke er gjort fratrekk for dette i vedtaket fra oss, må du melde fra til oss. Dette skyldes at du er registrert med næringskode i Elhub. I tillegg til å ta kontakt med oss, anbefaler vi deg å ta kontakt med nettselskapet for å undersøke om du er registrert med riktig forbrukskode i Elhub.

• Jeg har fått støtte fra nettselskapet og fra Landbruksdirektoratet for samme forbruk. Hva gjør jeg? (Jordbruk)

  Hvis du har fått husholdningsstøtte fra nettselskapet ditt på et av målepunktene du har oppgitt til oss vil dette fremgå av fakturaen fra nettselskapet. Hvis vi ikke har trukket fra denne støtten i beregningen som står i vedtaksbrevet ditt, skal du melde ifra om dette til oss på e-post til stromstotte@landbruksdirektoratet.no.

• Jeg driver ikke aktivt jordbruk, men nettselskapet har likevel registrert min strømmåler som jordbruksnæring. Hva kan jeg gjøre? (Jordbruk)

  Siden du ikke driver aktivt jordbruk, er du ikke omfattet av strømstøtteordningen for jordbruks- og veksthusnæringen.  

  Hvis hoveddelen av strømforbruket bak målepunktet er knyttet til husholdningsformål, kan du trolig regnes som husholdningskunde. Ta kontakt med nettselskapet ditt for å få registrert målepunktet i riktig sluttbrukergruppe (husholdning).  

  Dersom du og nettselskapet er uenige om hva som er riktig sluttbrukergruppe, kan du bringe uenighetssaken inn for Reguleringsmyndigheten for energi (RME) for avgjørelse.  

  Du finner mer informasjon på nettsiden til Reguleringsmyndigheten for energi (RME).

• Strømmåleren er registrert på meg som privatperson, og ikke på mitt jordbruksforetak. Hva gjør jeg? (Jordbruk)

  Du kan føre opp de målepunktene som knytter seg til jordbruks/veksthusproduksjon i søknadsskjemaet selv om disse målepunktene er registrert på deg som privatperson. 

• Kan jeg søke om strømstøtte for et målepunkt som ikke er registrert på meg? (Jordbruk)

  Ja. Så lenge målepunktet du oppgir er knyttet til foretakets jordbruksproduksjon, kan du søke om strømstøtte for dette. Det innebærer at de som leier jordbruksproduksjon/lokaler og arealer til å drive jordbruksproduksjon kan søke om strømstøtte selv om de ikke er eier av målepunktet tilknyttet driften.

  De som har leid bort driften skal ikke søke om strømstøtte. Det er leietakeren som må søke, og som oppfyller vilkårene for å få strømstøtte.

• Trenger jeg en AMS-måler for å motta strømstøtte? (Jordbruk)

  Nei. Kunder uten AMS-måler vil få utbetalt strømstøtte basert på det samme forbruket som blir brukt for å fakturere deg for nettleie og strøm i den gjeldende måneden. Du vil ikke kunne sende inn en elektronisk søknad via Altinn, men må sende søknad på papir. Du må ta kontakt med oss på stromstotte@landbruksdirektoratet.no dersom dette gjelder deg.

• Kan jordbruksforetak i prisområde NO3 (Midt-Norge) og NO4 (Nord-Norge) få strømstøtte? (Jordbruk)

  Norge er delt inn i fem prisområder for strøm. Grovt sett er strømnettet delt inn i følgende områder: Øst-Norge (NO1), Sør-Vest-Norge (NO2), Midt-Norge (NO3), Nord-Norge (NO4) og Vest-Norge (NO5). For å finne ut hvilket prisområde du tilhører må du ta kontakt med ditt lokale nettselskap.

  For prisområde NO3 (Midt-Norge) og NO4 (Nord-Norge) har gjennomsnittsprisen vært så lav at det ikke blir gitt strømstøtte for store deler av året. I desember 2022 kvalifiserer hele landet for strømstøtte.

  Dersom det skjer en økning i strømprisen i ditt område, slik at gjennomsnittlig strømpris blir over 70 øre per kWt, kan du sende inn søknad om strømstøtte. Du kan vente med å sende søknad til gjennomsnittlig strømsprisfor disse prisområdene er publisert av Reguleringsmyndigheten for Energi (RME)En oversikt over gjennomsnittlige strømpriser finner du på nettsiden til RME i etterkant av hver måned.

• Kan jeg få strømstøtte hvis jeg har hest? (Jordbruk)

  For å få støtte som jordbruksforetak er det et vilkår at du oppfyller vilkårene for å motta produksjonstilskudd og/eller avløsertilskudd. Det er et grunnvilkår for å motta produksjonstilskudd at foretaket driver «vanlig jordbruksproduksjon», jf. forskrift om produksjons- og avløsertilskudd § 2.

  For at et foretak som disponerer hester skal anses å drive vanlig jordbruksproduksjon, må det i tillegg disponere tilskuddsberettiget produksjonsdyr og/eller arealer.

  Dersom et foretak kun disponerer hester, driver det ikke vanlig jordbruksproduksjon og er ikke berettiget produksjons- og avløsertilskudd. Foretaket kan derfor ikke få strømstøtte.

   

• Hvilke kostnader skal jeg oppgi i søknadsskjemaet/hva inngår i faktiske strømkostnader? (Veksthus)

  Du skal kun oppgi strømkostander som knytter seg til dyrking av følgende vekster i veksthus:

  • grønnsaker
  • frukt og bær 
  • krydderurter og medisinske urter 
  • blomster og prydplanter
  • planteskolevekster medregnet skogplanter, eller 
  • ungplanter av blomster, prydplanter, frukt, bær og grønnsaker for utplanting på friland og for salg.

  Dersom du i tillegg til veksthusproduksjon driver jordbruksproduksjon, oppgir du også strømkostnadene knyttet til jordbruksproduksjonen.

  Du oppgir det strømforbruket du har hatt per måned, og de strømkostnader du har hatt per måned. Du skal føre opp kostnader knyttet til den strømmen du faktisk har brukt, det vil si det du betaler til din strømleverandør for strømavtalen for fysisk leveranse av strøm (for eksempel fastprisavtaler, avtaler med standard variabel pris og spotprisavtaler). Dette oppgis per målepunkt. Du skal ikke inkludere merverdiavgift eller nettleie i strømkostnadene du oppgir.

  Dersom foretaket har prissikringsavtale, skal du laste opp resultatet av sikringsavtalen som vedlegg til søknaden. I tillegg må du laste opp fakturaer for månedene du søker om støtte. Sikringsavtalen vil Landbruksdirektoratet ta med i beregningen av foretakets faktiske strømkostnader.

  Faktiske strømkostnader er foretakets kostnader knyttet til den fysiske strømleveranse (det du betaler din strømleverandør i form av fysisk leveranse av strøm, fysisk sluttoppgjør), og resultatet av prissikringsavtalen for strøm (finansielt oppgjør).

  Eksempel på faktura til et foretak med prissikring, og utfylling av strømforbruk og kostnader i søknadsskjemaet:

  

   

• Hva er sikringsavtaler? (Veksthus)

  En finansiell sikringsavtale er en type kraftavtale, men er til forskjell fra de tre hovedtypene av kraftavtaler (fastprisavtale, avtaler med standard variabel pris og spotprisavtaler), en finansiell kraftavtale. Finansielle kraftavtaler gjøres opp finansielt, uten fysisk sluttoppgjør i form av kraftleveranser (fysisk strøm). Formålet med slike avtaler er risikostyring og prissikring.

• Hva gjør jeg hvis jeg vil endre opplysninger i søknadsskjemaet etter det er innsendt? (Veksthus)

  Dersom du ønsker å legge til nye målepunkt eller fjerne eksisterende målepunkt, eller gjøre andre endringer etter at du har sendt inn søknad, må du trekke søknaden din og levere en ny og oppdatert søknad. Dette gjør du ved å logge deg inn på samme måte som da du leverte søknad og velger «Trekk søknad».

  Siden søknadene saksbehandles fortløpende etter når de kommer inn, baserer vi oss på de opplysningene som til enhver tid fremgår av innsendt søknadskjema. Etter at søknadsfristen for perioden du har søkt om støtte er utløpt, eller søknaden er ferdig behandlet og du har mottatt vedtak, kan du ikke gjøre endringer i søknaden.

   

• Hvorfor har dere endret tallene jeg la inn i søknaden? (Veksthus)

  Foretak som blir tatt ut til kontroll må sende oss strømfakturaer. Hvis du har oppgitt feil tall i søknaden din, vil vi korrigere opplysningene i tråd med fakturaene. Det kan for eksempel være tilfellet hvis du inkluderte nettleie eller merverdiavgift når du fylte inn dine strømkostnader. I tilfeller hvor det er gjennomgående mye feil i søknaden, vil vi be deg om å sende inn nytt søknadsskjema hvor vi veileder deg for å sikre riktig utfylling.

  Se spørsmål over om «Hvilke kostnader skal jeg oppgi i søknadsskjemaet/hva inngår i faktiske strømkostnader?», for å være sikker på at fyller inn riktige tall i neste søknadsrunde.