NLR får i 2022 en grunnbevilgning på 98 mill. kroner, i tillegg til prosjektmidler fra flere ordninger og midler til Mentorordningen i landbruket. Formålet med grunnbevilgningen er å bidra til kunnskapsoppbygging hos norske bønder ved å legge et økonomisk grunnlag for drift i de regionale rådgivingsenhetene. Støtten skal bidra til å sikre et likeverdig rådgivingstilbud over hele landet.
Kommer med anbefalinger
Direktoratet har sett nærmere på hvordan støtten til NLR har blitt gitt og benyttet, kartlagt grenseganger mellom NLRs rådgivingstilbud og øvrige tilbud i næringen, og gjort vurderinger av behovet for å endre innretning på støtten. Vi gir noen anbefalinger om hva som bør gjøres videre til avtalepartene i jordbruksoppgjøret og Landbruks- og matdepartementet.
Gjennomgangen har belyst en rekke utfordringer ved dagens tildeling og bruk av midler til NLR over jordbruksavtalen. Det er blant annet avdekket behov for å gjøre endringer av utformingen og forvaltningen av tilskuddet, sett opp mot formålet med midlene og reglementet for økonomistyring i staten.
Les rapporten Gjennomgang av støtten som gis til Norsk Landbruksrådgiving over jordbruksavtalen.
Fakta om Norsk Landbruksrådgiving
Norsk Landbruksrådgiving (NLR) består av ti regionale, økonomisk og juridisk selvstendige, rådgivingsenheter, og en felles serviceenhet, som alle de regionale enhetene er medlem i. Til sammen har enhetene omtrent 24 000 medlemmer og 330 ansatte fordelt på nærmere 100 kontorer, som tilbyr rådgivingstjenester innen landbruket i hele Norge.
NLR har en sentral rolle i det norske landbruket ved å gi bønder og gartnere nødvendig og lokalt tilpasset rådgiving, og å drive kunnskapsformidling. NLR har sin bakgrunn i lokale forsøksringer, den første ble startet på Hedmark i 1937. I 1970 mottok forsøksringene for første gang tilskudd over jordbruksavtalen. Det har skjedd store endringer siden den gang, derfor var tiden inne for en gjennomgang av støtten.