Landbruksdirektoratet ba i sommer om ukentlige situasjonsrapporter fra statsforvalterne i Agder, Vestfold og Telemark, Oslo og Viken og Innlandet. Det ble gitt risikovarsel til disse fylkene i slutten av juni som følge av til dels store mengder biller lokalt i fellene. Rapporteringen ble senere forlenget frem til høstferien.
Overvåkingen har så langt avdekket at Vestfold og Telemark er mest utsatt for skader som følge av barkbilleangrep i sommer. Det er trolig også en del skader i Oslo og Viken og noe i Innlandet. Landbruksdirektoratet har fått lite skader rapportert fra Agder.
– Det er en utfordring at skadene ikke blir synlige før utover høsten, vi har derfor ikke en fullstendig oversikt over omfang av skader forårsaket av barkbiller enda, sier rådgiver Silje Stavdal i Landbruksdirektoratet. Det vil gjøres en vurdering av Landbruksdirektoratet og statsforvaltere i de aktuelle fylkene om rapporteringen skal fortsette også etter høstferien.
Tørkesvekket skog er særlig utsatt
Barkbiller angriper hovedsakelig svekket skog. De angrepene som er observert kan være et resultat av at skogen har blitt svekket av tørkeskader etter en varm og tørr sommer.
– For skogeier vil det i denne situasjon være viktig å berge verdiene i skogen sin ved å avvirke bestand før det mister verdi, understreker Silje Stavdal. Det er stor forskjell på verdien av sagtømmer og verdien av skadet virke levert til biobrensel eller annen utnyttelse.
Hvis man ikke følger med og barkbillepopulasjonene blir svært høye, kan barkbillene også angripe frisk granskog. Da kan man komme inn i en vond sirkel hvor barkbillepopulasjonene øker.
Trenger økt bevissthet og kunnskap
Skogeieren har et selvstendig ansvar for å følge nøye med i egen skog slik at han eller hun kan iverksette tiltak og berge verdier før det er for sent. Skader må rapporteres til kommunen og hogst bør iverksettes.
– Det er viktig å synliggjøre problematikken og vekke bevisstheten om barkbiller i skognæringen, også med tanke på klimaendringer, sier Silje Stavdal. Den nye beredskapsplanen og risikovurderingen har skapt et større engasjement rundt barkbiller og beredskap, men det er behov for å nå ut bredere med informasjon til skogeiere, kommuner og næringsaktører.
– Vi ser at vi har et kunnskapshull om hvordan man kan oppdage skader etter stor granbarkbille, hvilke tiltak man kan iverksette, når skal tiltak iverksettes og hvem skal iverksette tiltakene, sier Silje Stavdal.
Veien videre
Landbruksdirektoratet vil følge opp arbeidet med den nye beredskapsplanen utover høsten. – Vi vil samle næringsaktører, statsforvaltere og forskere til et nytt innspillsmøte og diskutere erfaringer som er gjort i sommer og be om innspill til beredskapsplanen. Målet er å ha en god beredskap på plass slik at vi kan håndtere både store og små utbrudd. Og være godt forberedt hvis det virkelig store barkbilleangrepet kommer, avslutter Silje Stavdal.
Før sommeren utarbeidet Landbruksdirektoratet i samarbeid med NIBIO første versjon av faglig beredskapsplan for stor granbarkbille.
NIBIO utviklet også et verktøy for risikovurdering som er tilgjengelig i skogportalen.
Overvåkingen i sommer har fulgt den nye beredskapsplanen.