Skogbruk og trebasert industri er en viktig verdikjede som sysselsetter om lag 22 200 personer, ca. 6 600 av disse i skogbruket.
–Vi har vært gjennom to år med Covid-19, en anstrengt arbeidskraftsituasjon og ekstraordinære tilskudd til skogplanting. Men med et rekordhøyt hogstkvantum i 2021 og normalisering etter pandemien, var det forventet at skogplantingen ville øke - noe den også gjorde; fra 39,6 mill. planter i 2021 til 47,5 mill. planter i 2022. Vi må tilbake til 1994 for å se like høy planteaktivitet, sier Arne Rannem, seniorrådgiver i Landbruksdirektoratet.

Fra et historisk bunnivå tidlig på 2000-tallet, har plantetallet økt jevnt fram til 2022. Det er flere årsaker til det; hogstkvantumet har økt, det ble fra 2016 innført tilskudd til tettere planting som klimatiltak og det har vært økt oppmerksomhet omkring foryngelse og skogeiers foryngelsesplikt etter hogst.
–Tallene viser med tydelighet at det ikke bare skjer høsting i skogen, det investeres store summer i planting og annen skogkultur for å sikre skogressursene for nye generasjoner, kommenterer Rannem.
Størst aktivitet i Innlandet
Innlandet hadde størst planteaktivitet i 2022, fulgt av Oslo og Viken. Til sammen sto disse for 65 prosent av den samlede planteaktiviteten dette året. Det har naturligvis sammenheng med at disse fylkene også er de største fylkene når det gjelder hogst og skogressurser.

Varierende for de andre skogkulturtiltakene
De tre store skogkulturtiltakene markberedning, planting og ungskogpleie sto, sammen med grøfterensk, for nærmere 95 prosent av skogkulturinvesteringene i landet i fjor. Mens plantingen økte markert i 2022, gikk markberedningen litt ned og endte på 82 000 dekar. Ungskogpleie gikk litt opp, men endte likevel ikke høyere enn på 269 000 dekar på landsbasis i 2022.