22. mars er Verdens vanndag. Dagen er etablert av FN for å minne om hvor viktig rent vann er. Også i Norge er avrenning av fosfor, nitrogen og jordpartikler med på å gi redusert vannkvalitet, noe som kan føre til algeoppblomstring i vassdragene. Hvor mye forurensing som havner i elver og bekker, avhenger av måten jorden drives på og været.
Høstpløying og mye nedbør gir størst utslipp. Å endre driftsmåten gir ofte ekstra kostnader for bøndene, det er derfor nødvendig med økonomisk kompensasjon for å redusere vannforurensingen fra landbruket.
Strengere krav til vannkvalitet
− Innen 2033 skal alle norske vassdrag ha oppnådd klassifiseringen «god økologisk tilstand» i henhold til krav i vannforskriften. Dette er forankret i landbrukets nasjonale miljøprogram, sier Asbjørn Veidal som jobber med forvaltning av vannressurser hos Landbruksdirektoratet.
For å bedre vannkvaliteten finnes det frivillige- og lovpålagte virkemidler. Informasjon og økonomisk kompensasjon gjennom SMIL-midler og regionalt miljøprogram (RMP), er frivillige virkemidler. Miljøkrav i regional forskrift og gebyrer eller trekk i tilskudd, er lovpålagte virkemidler som kan tas i bruk.
Mye dårlig vannkvalitet
Av cirka 3 000 elver og innsjøer som påvirkes av avrenning fra landbruket, er tilstanden dårligere enn god for cirka 2 400.
− Når to tredeler av vassdragene har dårligere vannkvalitet enn kravene i vannforskriften, må det iverksettes forsterkende tiltak. Dette gjelder særlig det sentrale Østlandet, Rogaland og Trøndelag, sier Veidal.
God vannkvalitet vil koste, men det har samtidig en samfunnsøkonomisk verdi.
Lønner seg med rent vann
Rent vann i elver, bekker og innsjøer har stor samfunnsøkonomisk nytte. En undersøkelse, utført av Menon Economics fra 2022, viser at god vannkvalitet har høy verdi. De anslår en årlig verdi på 2-7 milliarder kroner for rekreasjon, estetiske verdier og bevaring av biologisk mangfold. I tillegg til redusert behov for rensing av drikkevann, bedre vannkvalitet til vanningsanlegg, bedre forhold for livet i vann, redusert tap av ikke fornybare ressurser som fosfor, samt klimatilpasning som følge av tiltak mot erosjon. Landbrukets innsats for bedre vannkvalitet er dermed viktig også utover å nå målene i vannforskriften.
Å redusere utslippene fra landbruket, er viktig for å nå målene om god vannkvalitet innen 2033. Samtidig skal matproduksjonen økes.
Kostnadseffektive tiltak
NIBIO har beregnet at det er et uutnyttet avlingspotensial i norsk kornproduksjon på over 20 prosent. For å få bærekraftig produksjon av vårhvete på over 600 kilo per dekar som i tilstrekkelig grad tar hensyn miljøhensyn, må dyrkingsteknikk og kornsorter fortsatt utvikles.
En undersøkelse fra NIBIO viser at bøndene har følgende forventninger for å lykkes med å redusere utslipp til vann:
- Synlige og målbare resultater.
- God informasjon om tiltak.
- Økonomiske insentiver.
- Bedre samhandling mellom ulike myndigheter og forutsigbarhet.
Undersøkelsen viser også at det tar tid å lykkes med vannmiljøtiltak i jordbruket. Både bonde og jord må bli vant til nye driftsmåter for å få gode avlinger. Samtidig gir ny teknologi mulighet for å kombinere økt matproduksjon med mindre utslipp.
− Såmaskiner for direktesåing uten at det først må pløyes, presisjonsgjødsling ut fra plantenes behov, alternativ jordarbeiding, samt nye plantesorter for norske forhold, er tiltak som gir økt produksjon med mindre avrenning, sier Veidal.
Opptak av hele foredraget om vannkvalitet og annet interessant stoff om landbruk her.