For å lese tallene og se lengre tidslinjer anbefaler vi å lese hele rapporten.
Store regionale variasjoner
Det er flere regionale utviklingstrekk som er verdt å trekke frem, til tross for at det er knyttet usikkerhet til å analysere endringer fra år til år.
I Trøndelag har middelprisen på jordleie til grønnsak- og bærproduksjon økt med 133 kr per daa, eller 14 prosent, etter at det er rapportert høyere priser i flere av de viktige jordbrukskommunene i regionen. Økningene er såpass store at de kan indikere et større press på arealer til grønnsaker og bær i regionen.
På Østlandet synker middelprisen på jordleie til kornproduksjon for andre år på rad. Prisen er relativt stabil i regionen, men årets middelpris på 353 kroner per daa er den laveste siden 2015. Østlandet er den største kornproduserende regionen. Gjennomsnittsprisen ligger midt på treet i forhold til de to andre store kornregionene, Trøndelag og Vestfold/Telemark/Agder.
Prisen på jordleie til potetdyrking har vært svært stabil i Nord-Norge de siste årene. I år er middelprisen mer enn halvert. Årsaken er imidlertid at langt flere nordnorske kommuner har rapportert pris på jordleie til dette formålet enn tidligere. Årets middelpris burde derfor være mer representativ for gjennomsnittet i regionen.
Økende press på grasarealer i Rogaland
Som landets største husdyrfylke har Rogaland de klart høyeste prisene på leie av jord til grasdyrking. I år har middelprisen økt relativt kraftig. Her mangler imidlertid et par viktige jordbrukskommuner i datagrunnlaget. Basert på tidligere innrapporterte priser fra disse, kan vi anta at middelprisen ville vært enda høyere i år dersom de hadde vært med. Dette kan indikere et økende press på gode grasarealer i fylket.
Høyere svarprosent gir sikrere tall
I 2020 var resultatene påvirket av lav svarprosent fra kommunene. Dette ble forklart med at de måtte prioritere ressursene sine stramt etter utbruddet av covid-19-pandemien. Flere av endringene vi ser i år kan derfor forklares med et svakt datagrunnlag i 2020.
Prisene er i år tilbake på nivået de var på i 2018 og 2019, da svarprosenten også var høy.
– Generelt er resultatene sensitive for endringer i datamaterialet, og særlig i kommuner der det er mye leid jordbruksareal. Det er derfor risikabelt å tolke endringer fra år til år som tegn på endret betalingsvilje eller lønnsomhet i jordbruket, kommenterer førstekonsulent Mikael Meland Leksen i Landbruksdirektoratet.
Over én milliard til jordleie i 2021
Landbruksdirektoratet estimerer de totale utgiftene til jordleie i 2021 til litt over én milliard kroner. Beregningen tar hensyn til hvilke utleieformål som er viktigst i hvert fylke. Her gjelder imidlertid de samme usikkerhetskildene som for beregningen av jordleieprisene. Påliteligheten i estimatet avhenger til syvende og sist av hvor representative de innrapporterte prisene er.