Disse innlandsfylkene er de mest aktive skogfylkene i landet, her er det behovet for opprusting av det etablerte veinettet som har dominert de siste årene. I kystfylkene er behovet for bygging av nye skogsbilveier større enn behovet for opprusting.
Behovet for nye skogsbilveier i kystskogfylkene kan forklares med at veinettet er gammelt og det forventes økt aktivitet i årene framover, når store skogområder blir hogstmodne. Det ser vi for eksempel i Vestland fylke. For at skogen skal bli tilgjengelig trengs det infrastruktur, både skogsveier og nye tømmerkaier skal bidra til økt aktivitet i disse fylkene.
Opprustingsaktiviteten skyldes at skogsveiene som ble bygd på 60-, 70-, og 80-tallet ikke holder dagens krav når tømmerbilene har blitt lengre og tyngre. Skogsveiene må tilpasses et mildere og våtere klima i fremtiden. Samtidig har industrien et jevnt behov for skogsvirke hele året, derfor stilles det strenge krav til byggekvaliteten på veiene.
-Opprusting og nybygging av skogsveinettet bidrar til reduserte transportkostnader, men det er også viktig for miljø og klima, sier seniorrådgiver Per Odd Rygg i Landbruksdirektoratet. Det blir mindre kjøring i terrenget og lavere drivstoffutslipp.
En skogeier som ønsker å bygge ny eller oppruste en skogsvei skal søke kommunen om tillatelse. Kommunen skal under saksbehandlingen blant annet undersøke om det finnes miljøverdier der hvor veien er planlagt. Tiltaket skal tilpasses disse og være minst mulig til skade.
Tilskudd er viktig for å få gode veiprosjekter
Skogeier har mulighet til å søke om tilskudd både til nye skogsveier og utbedring av gamle. -Tilskudd er viktig for å få i gang gode veiprosjekter, sier Per Odd Rygg. Det stilles spesifikke krav både til å sikre miljøkvaliteter, forebygge klimaskader ved f.eks flom og overvann, og det stilles krav til at veistandarden er tilpasset dagens tømmerbiler, understreker han.
Det har siden 2005 vært en jevn stigning i tilskudd til skogsveier. Disse har økt fra 30-40 millioner kroner årlig fra midten av 2000-tallet til i overkant av 100 millioner kroner årlig de siste årene. De siste årene har utviklingen stagnert noe. Andelen utbetalte tilskuddsmidler er langt større for skogsbilveiene enn for traktorveiene.
Siste ti årene er det utbetalt totalt 870 millioner kroner i tilskudd til 4800 skogsveier. Veiene har hatt en kostnad på 2,2 mrd kroner. Skogeierens egenandel varierer etter hvor i landet man bygger skogsveier.
Kostnadene til veibygging øker – stor geografisk variasjon
Kystskogfylkene har en mer utfordrende topografi enn innlandsfylkene, med mye bratt og vanskelig terreng. Byggekostnadene blir derfor vesentlig høyere i disse områdene.
Kostnader har variert mer for alle fylkene de siste årene, men aller mest i kystskogfylkene. Disse fylkene har også hatt en høy kostnadsutvikling de siste årene. I 2021 var eksempelvis gjennomsnittsprisen på 1035 kr/m i kystskogfylkene mot 582 kr/m i innlandsfylkene.
Les mer om skogsveier på våre nettsider