Virkemidler for økt norsk fôrproduksjon

Rapporten «Bruk av norske fôrressurser. Utredning av forbedring av virkemidler med sikte på økt produksjon og bruk av norsk fôr» ble overlevert partene i jordbruksforhandlingene 15. mars.

Rapporten er utarbeidet etter at partene i jordbruksoppgjøret i 2020 ba oss om å vurdere hvilke endringer som kan gjøres med virkemidlene for å øke norsk fôrproduksjon. Utredningen skulle vurdere:

• Virkemidler for bedre grovfôrkvalitet og mer klimavennlig fôring, jf. bl.a. prosjektet Grovfôr 2020.
• Virkemidler for økt norsk produksjon av proteinvekster og avveining mot bruk av arealer egnet for korn og plantevekster til mat.
• Virkemidler for produksjonsmåter som baserer seg på norske ressurser, beiting og utmark.

Relevante fagmiljøer har vært involvert på ulike måter i prosjektet, og det har vært en referansegruppe med deltakere fra avtalepartene.

Rapporten skal være grunnlag for jordbruksforhandlingene i 2021.

Utviklingen i fôrforbruk

Over flere år har det vært en nedadgående trend i mengden hjemmeprodusert fôr, og en økende trend i mengden innkjøpt kraftfôr. I 2020 utgjorde de norske råvarene 61 prosent av råvareforbruket i kraftfôret.

Økningen i kraftfôrforbruk er i stor grad knyttet til den økte produksjonen av kylling og egg, og noe til svin. Men det har også vært en betydelig økning i kraftfôrforbruk til drøvtyggere, hvor produserte mengder i nokså liten grad har endret seg.

Hvordan øke produksjon og bruk av norsk fôr?

Utredningen peker på to hovedstrategier for å øke produksjonen og bruk av norsk fôr:

1. Øke norskandelen i kraftfôret
2. Mer og bedre grovfôr

For å øke norskandelen i kraftfôret anbefaler Landbruksdirektoratet:

• Økt innsats på rådgivning
• Økt innsats på forskning
• For å stimulere til økt korndyrking kan en bruke målpris og arealtilskudd på kort sikt.
• På lengre sikt anbefaler Landbruksdirektoratet å gjennomføre en evaluering av virkningen av omleggingen i markedsordningen som ble sluttført i 2001, med sikte på å finne mekanismer som kan bidra til å formidle kraftfôrindustriens behov til kornprodusentene.
• En større satsing på proteinproduksjon bør komme i en senere fase, men det er viktig med en viss stimulans. Proteinvekster vil være nyttige i vekstskifte, og det er et voksende marked for planteproteiner til mat. Vi anbefaler styrket utprøving av arter, sorter og dyrkingsteknikk. Det kan også være nyttig å gjennomføre en verdikjedeanalyse, som et bidrag til å optimalisere fremtidig vekst.
• Alkalisering øker nitrogen-utnyttelsen slik at det kan brukes mer norsk korn til drøvtyggere. På sikt kan dette være et tiltak for å øke norskandelen i fôret, men eventuell innfasing bør skje over noe tid.

For mer og bedre grovfôr anbefaler vi:

• Grovfôr av god kvalitet kan erstatte importert protein i kraftfôret.
• God, faglig basert rådgivning som bevisstgjør og motiverer bøndene til å forbedre grovfôrdyrkinga er er viktig. Landbruksdirektoratet anbefaler å nedsette en arbeidsgruppe for å vurdere hvordan rådgivningen kan forbedres og videreutvikles for å få en bedre kobling mellom dyrkingssida og fôringssida. En del av arbeidsgruppas mandat bør også være å vurdere it-baserte løsninger og tjenester som verktøy for driftsoppfølging og beslutningsstøtte.
• Riktig høstetidspunkt er viktig for avling og kvalitet på grovfôret. Landbruksdirektoratet anbefaler at tjenesten med grovfôrprognoser forbedres ved at det avsettes 4 mill. kroner til Norsk Landbruksrådgiving (NLR) for å etablere 40 nye klimastasjoner i grovfôrområdene. Vi anbefaler også at det vurderes nærmere behov for midler til videreutvikling av grovfôrmodellen, slik at denne kan gi bedre prognoser for andre- og tredje-slått av enga.

For økt beiting anbefaler vi:

• For at økt beting skal gi økt norskandel, bør beite komme til erstatning for importert protein i kraftfôr. Mulighetene for dette ligger først og fremst i mer intensivt beite av storfe på innmark.
• Vi har de siste årene hatt en betydelig økning i stimulansen for bruk av utmarksbeite. Dette har gjort det mer fordelaktig å ha dyrene på utmarksbeite framfor beiting på innmark. I melkeproduksjon har det bidratt til driftstilpasninger som gir utfordringer med melkeforsyninga om sommeren. Et grep kan derfor være å gjøre det mer fordelaktig å utnytte beitet på innmarka på en bedre måte. Grep for å styrke utnyttelsen av beite på innmark av melkekyr og kjøttfe kan være å øke det generelle beitetilskuddet for storfe, kombinert med reduksjon i tilskuddet for utmarksbeite. Et annet grep kan være å øke arealtilskuddet for grovfôrareal.

Vurderingene bak disse anbefalingene ligger i rapporten, som kan leses her.