Forslag til satsing for fortsatt seterdrift

Om rapporten 

Sammendrag

Seterdrift har vært svært utbredt i Norge, men er i kraftig tilbakegang

Naturgitte forhold knyttet til klima, topografi og jordsmonn har gitt begrenset tilgang til dyrkbare arealer i Norge. I flere tusen år var derfor ressursene i utmarka selve grunnlaget for norsk jordbruk, og seterdrift var en viktig del av dette. Rundt 1950 var det antakelig omkring 22 000 gårdsbruk med seter.

I 2022 var det var det 865 melkebruk som fikk tilskudd til drift av seter. Det var totalt 742 setre, fordelt på 662 enkeltsetre og 80 fellessetre. De siste 20 årene er antall setre i Norge omtrent halvert. Nedgangen i antall melkeprodusenter og redusert lønnsomhet i seterdrifta forklarer antakelig mye av nedgangen i antall setre i drift. Det er sannsynlig at antall setre vil fortsette å falle dersom ikke innsatsen styrkes ytterligere.

Seterdrift bidrar til matmangfold og fortsatt utnyttelse av utmarksressurser

På setrene som er igjen drives det bærekraftig utnyttelse av utmarksressurser, og det er potensiale til å utnytte mer av beiteressursene. Melk produsert på utmarksressurser har en annen sammensetning enn melk produsert på dyrka arealer, og videreforedling av melk på setra bidrar til videreføring av tradisjoner og gir matmangfold. Lokalt produsert mat er i økende grad etterspurt, og det er antakelig et større marked for salg av seterprodukter.

Det er store naturmiljø-, kulturmiljø- og landskapsverdier knyttet til setrene

Seterdrifta sørger for betydelige fellesgoder til samfunnet ved at den, sammen med matproduksjonen, skaper og opprettholder spesielle natur- og kulturmiljø- og landskapsverdier i seterområdene. Langvarig og variert tradisjonell bruk har gitt rom for helhetlige og sammensatte landskaper med et særegent og stort biologisk mangfold. Slåttemark, naturbeitemark og boreal hei, og mange tilhørende arter er trua natur i Norge i dag som følge av opphør av tradisjonell jordbruksdrift. Bygningsmiljøene og en rekke andre fysiske kulturminner i landskapet på og omkring setrene vitner også om den langvarige bruken av utmark, skog og fjell. Steingjerder, rydningsrøyser, seterveier og andre ferdselsminner er synlige spor knyttet til bruk og ferdsel av folk og husdyr i seterlandskapet. Den immaterielle kulturarven knyttet til setrene favner erfaringsbasert og handlingsbåren kunnskap nært knyttet til arbeidsoppgavene, folketro, musikk og mange andre kulturelle utrykk. Den langvarige og varierte bruken av naturressursene i seterområdene har til sammen skapt store estetiske, kulturhistoriske og biologiske kvaliteter som også opplevelses- og reiselivsnæringene drar stor nytte av. Seterkulturen og seterlandskapene representerer ellers lokalkultur, viktige samlingspunkt og tilgjengelige natur- og friluftsområder for lokalbefolkningen.

Seterdrifta skal fortsatt baseres på god ressursutnyttelse og produsere mat og fellesgoder

Ressursutnyttelse og matproduksjon er grunnlaget for og årsaken til at seterdrifta eksisterer. Direktoratene anbefaler at tilrettelegging for ressursutnyttelse og matproduksjon fortsatt må være bærebjelken i arbeid for ivaretakelse av seterdrifta. Direktoratene anbefaler at det legges til rette for en seterdrift i framtida som sørger for en langsiktig ivaretakelse av ressursutnyttelse og matproduksjon, samt fellesgodeproduksjon i form av landskaps-, naturmiljø- og kulturmiljøverdier knyttet til seterdrifta. Dette vil bidra til å nå flere av målene for landbruks- og matpolitikken og mål for naturmangfold og kulturmiljøer.

Forslag til mål

Direktoratene har følgende forslag til hovedmål for seterdrift i Norge: Seterdrift med melkeproduksjon, med tilhørende miljøverdier og mattradisjoner, er fortsatt et viktig bidrag i norsk bærekraftig jordbruk. Direktoratene foreslår følgende delmål:

1. Seterdrifta i Norge er en del av den ordinære jordbruksproduksjonen, og utnyttelse av ressurser skal fortsatt være hovedgrunnlaget for seterdrifta.
2. Et mangfold av setre finnes når det gjelder beliggenhet, størrelse, driftsmåte og produksjon.
3. Naturmiljø-, kulturmiljø- og landskapsverdier knyttet til setrene i drift er ivaretatt.
4. Produkter fra setrene er et tydelig bidrag til å bygge Norge som matnasjon.

Som femte delmål foreslår vi to alternative mål for omfanget av seterdrifta, som begge innebærer en satsing på seterdrift:
Alternativ A: Antall setre i Norge med aktiv melkeproduksjon skal stabiliseres på 750 innen 5 år
Alternativ B: Antall setre i Norge med aktiv melkeproduksjon stabiliseres og økes til 900 innen 20 år
A og B kan betraktes både som alternativer og, i kombinasjon, som faser i en satsing.

Tilskudd til drift av seter gjennom regionale miljøtilskudd er det viktigste økonomiske virkemiddelet, men andre virkemidler målrettet mot spesifikke verdier bør også inngå i en satsing på seterdrift

I en satsing på seterdrift i tråd med målene som er foreslått over, er det direktoratenes vurdering at setertilskuddet gjennom regionale miljøtilskudd (RMP) må økes betraktelig. Det vil også være nødvendig å bidra til finansiering av investeringer gjennom økt støtte over ordninger som Investerings- og bedriftsutviklingsmidlene (IBU) og/eller økt RMP-tilskudd for å kunne nedbetale investeringene. I tillegg er det en rekke andre virkemidler som i større grad kan virke målrettet mot ivaretakelse av naturmiljø-, kulturmiljø- og landskapsverdier, og ordninger som støtter dem som vil drive foredling og salg fra setrene. Fjellandbrukssatsingen kan være et nyttig virkemiddel i en setersatsing. Godt videre samarbeid med medlemsorganisasjonen Norsk seterkultur vil videre være viktig.

For 2022 ble det utbetalt 67 mill. kroner til drift av seter gjennom RMP. Over andre ordninger er det også gitt støtte til setring, men det er lite sammenlignet med RMP-utbetalingene. Totalt sett anslår direktoratene at utbetalingene må øke med 60 mill. kroner for å nå alternativ A og 90 mill. kroner for å nå alternativ B. Vi understreker at dette er grove anslag. Midlene bør først og fremst kanaliseres gjennom RMP, men andre ordninger bør også benyttes for å få god måloppnåelse.

Det vil være realistisk, men kostnadskrevende, å nå målene. Samtidig vil det videreføre ressursutnyttelse i utmark og gi store fellesgoder som i neste omgang kan gi grunnlag for verdiskaping.

Det er avgjørende at den enkelte bonde samlet sett vurderer seterdrift med melkeproduksjon som lønnsomt dersom satsingen skal lykkes. Dersom det vurderes som lønnsomt, eventuelt som følge av økte tilskudd, er det sannsynlig at gårdbrukeren vil fortsette seterdrifta.

Utredningen synliggjør at store verdier står i fare for å gå tapt hvis seterdrifta forsvinner. Dette vil føre til gjengroing av åpne beitelandskap og viktige naturtyper, tap av både materielle og immaterielle verdier knyttet til seterkulturen og uutnyttede utmarksressurser. En setersatsing som skal nå enten mål A eller B vil måtte medføre en betydelig økning i setertilskuddene. Men seterdrift produserer store fellesgoder i form av naturmangfold, kulturmiljøverdier, matmangfold og landskapsverdier, som i neste rekke kan gi grunnlag for verdiskaping innen reiseliv. Det viderefører også kunnskap om ressursutnyttelse i utmark som er viktig i et langsiktig beredskapsperspektiv.