Om rapporten

Rapportnummer 14/2012
Dato 16.03.2012
Utgiver Statens landbruksforvaltning
Rapporten Gjennomgang av fraktordningene for korn og kraftfôr (PDF)

Sammendrag

Bakgrunn

I jordbruksoppgjøret 2011 ble det vedtatt å nedsette en arbeidsgruppe med mandat å gå gjennom
frakttilskuddsordningene for korn og kraftfôr. I sluttprotokollen fra jordbruksforhandlingene heter det: ”Partene er enige om å nedsette en partssammensatt arbeidsgruppe med mandat til å gå gjennom frakttilskuddsordningene for korn og kraftfôr”.

Arbeidsgruppen har presisert mandatet nærmere: ”Utgangspunktet for vurderingen skal være behovet for utjevning av fraktkostnader vurdert opp mot målene i landbrukspolitikken og formålene med ordningene. I lys av innsamlede data over faktiske fraktkostnader, kornstrømmer og anleggstruktur, vil arbeidsgruppen vurdere utforming og innretning av frakttilskuddene for korn og kraftfôr.  Arbeidsgruppens utredning skal også omfatte miljømessige sider ved tilskuddene og vurdere hvorvidt fraktordningene virker etter hensikten. Mulige forenklinger av ordningene skal også være en del av arbeidsgruppens utredning.”

Den nye markedsordningen for korn ble gjennomgått og evaluert forut for jordbruksforhandlingene 2002.

Grunnet at differanse i kornpris til produsent mellom innland og kyst i overskuddsområdet var større enn ønskelig, ble det innført økte fraktsatser for transport av korn fra innlandet til transittanlegg ved Oslofjorden. For de øvrige ordningene er det siden ny markedsordning ble innført, bare foretatt justeringer av tilskuddssatsene i samsvar med endringer i budsjettene.
Kanaliseringspolitikken har medvirket til at hovedtyngden av kornproduksjonen skjer på Østlandet, mens hovedtyngden av den grovfôrbaserte husdyrproduksjonen skjer i resten av landet. Østlandsfylkene har etter dette et overskudd av norsk fôrkorn, mens det er underskudd i resten av landet. Produksjonsanleggene for kraftfôr ligger spredt over hele landet, og medfører behov for transport av korn fra overskuddsområdet til resten av landet.

Fire aktører dominerer korn- og kraftfôrmarkedet. Felleskjøpet Agri (FKA), Fiskå Mølle, Felleskjøpet Rogaland Agder (FKRA) og Norgesfôr, herunder Strand Unikorn. FKA er landsdekkende både med hensyn til kornmottak og kraftfôrsalg og er eier av det eneste produksjonsanlegget i Nord-Norge som ligger i Balsfjord. De fleste bedriftene med tilknytning til Fiskå Mølle og Norgesfôr (via Norkorn), samt FKNR og FKRA, er medlemmer i NHO Mat og Landbruk.

SLF har på vegne av gruppen henvendt seg til de største aktørene i korn og kraftfôrbransjen, og
innhentet tall for blant annet kostnader knyttet til frakt av korn og kraftfôr.

Fraktordningene for korn

Tilskudd til frakt av økologisk korn fra kornprodusent til mottaksanlegg: Frakttilskudd kan gis for
frakt av økologisk korn fra kornprodusent til nærmeste mottaksanlegg som kan ta imot den aktuelle arten. Det foreligger ingen forslag til endringer.

Tilskudd til frakt av korn fra kornprodusent eller mottaksanlegg i innlandet til transittanlegg ved
Oslofjorden (Sonefrakt): Frakttilskudd kan gis for frakt av korn fra kornprodusent eller  mottaksanlegg i innlandet til transittanlegg ved Oslofjorden for korn som videresendes fra overskudds- til underskuddsområdet. Ordningen påvirker markedet ulikt i overskuddsområdet. I hedmarkregionen er konkurransen mellom aktørene så stor at det er vanskelig å skille effekten av ordningen fra effekten av konkurransen. I det øvrige overskuddsområdet har ordningen en utjevnende effekt og bidrar til mer lik produsentpris for kornet i innlandet og ved kyst.

I henhold til gjeldende forskrifter, rundskriv og praksis er dette en ordning for å utjevne fraktkostnadene. Det kan derfor synes som om det er et behov for en tydeliggjøring av hvordan disse midlene skal benyttes. Arbeidsgruppen flertall som utgjør representantene fra LMD, FAD og FIN anbefaler at ordningen med sonefrakttilskudd avvikles.

Arbeidsgruppens representanter fra NFK, NBL og NBS anbefaler at ordningen forblir uendret og ber om at formålet med ordningen klargjøres i forskrifter og rundskriv i tråd med beskrivelsen i St.prp.nr. 65 (2001-2002). I tillegg til å utjevne produsentprisen på korn stimulerer sonefraktilskuddet til en rasjonell korntransport. I dag fraktes om lag 30 % av alt korn som skal videre til underskuddsområdet direkte fra produsent til kyst.

Arbeidsgruppens representant fra NHO Mat og Landbruk mener at spørsmålet om eventuell fjerning av sonefrakt er for dårlig utredet, og at arbeidsgrupperapporten ikke gir grunnlag for å ta stilling til spørsmålet om eventuell fjerning av sonefrakt.

Tilskudd til frakt av matkorn innen overskuddsområdet fra kornprodusent eller mottaksanlegg til produksjonsanlegg for matmel: Det kan innen overskuddsområdet gis frakttilskudd for frakt av matkorn fra kornprodusent eller mottaksanlegg til produksjonsanlegg for matmel. Arbeidsgruppens representanter anbefaler at ordningen med frakttilskudd for matkorn innen overskuddsområdet avvikles.

Tilskudd til frakt av korn fra over- til underskuddsområdet: Frakttilskudd kan gis for frakt av korn fra over- til underskuddsområdet når kornet enten fraktes fra transittanlegg til havner med produksjonsanlegg i underskuddsområdet, eller når kornet transporteres direkte fra kornprodusent eller mottaksanlegg i overskuddsområdet til produksjonsanlegg i underskuddområdet. Tilskuddet beregnes ut fra kostnader ved båtfrakt. Arbeidsgruppens representanter å anbefaler følgende endringer: (1) Justere frakttilskuddssatsene for frakt av korn fra transittanlegg ved Oslofjorden til produksjonssted i underskuddsområdet slik at nettokostnaden beregningsmessig blir lik uavhengig av destinasjon. (2) Se ”Tilskudd til frakt av importert fôrkorn” (3) Egenkostnad ved direkte frakt fra overskuddsområdet til produksjonsanlegg for kraftfôr utenfor basissted i underskuddsområdet avvikles.

Tilskudd til frakt av andre kraftfôrråvarer til Balsfjord: Det kan gis frakttilskudd for frakt av kli og
soyamel til kraftfôrproduksjon på Bergneset i Balsfjord.

(1) Frakttilskudd for kli som kraftfôrråvare: Kli er en bearbeidet karbohydratråvare som bransjen enten kan kjøpe fra norsk matmelindustri eller importere. Det er i dag ikke fraktstøtte til norsk kli (med unntak av kli til Bergneset), mens det er støtte til frakt av importert kli nord for Stavanger. Arbeidsgruppens representanter fra LMD, FIN, FAD og NHO Mat og Landbruk anbefaler å fjerne
hele ordningen med frakttilskudd for norskprodusert kli til Bergneset slik at alle forbrukere av kli får samme vilkår m.h.t. frakttilskudd, samt fjerne ordningen med frakttilskudd for importert kli.
Arbeidsgruppens representanter fra NFK, NBL, og NBS anbefaler å opprettholde ordningen med
fraktstøtte for kli til Balsfjord med den begrunnelse at den er viktig for å sikre kraftfôrproduksjonen i Nord-Norge og som virkemiddel for å utjevne råvarekostnader mellom Nord-Norge og andre regioner.

(2) Frakttilskudd for soyamel som kraftfôrråvare: Soyamel er en bearbeidet proteinråvare som
bransjen enten kan kjøpe fra Denofa AS eller importere, og som er vanskelig å erstatte i kraftfôret. Fraktordningen for soya er en særordning for Balsfjord. Arbeidsgruppens representanter fra LMD, NFK, NBL og NBS anbefaler at tilskudd for frakt av norskprodusert og importert soyamel til Bergneset gis etter sats tilsvarende differansen mellom satsen gjeldende fra Stavanger til Bergneset og fra Stavanger til Steinkjer. Arbeidsgruppens representanter fra FIN, FAD og NHO Mat og Landbruk anbefaler å fjerne hele ordningen med frakttilskudd for soyamel til Bergneset slik at alle forbrukere av soya får samme vilkår m.h.t. frakttilskudd.

Tilskudd til frakt av importert fôrkorn: Det kan gis frakttilskudd til importert fôrkorn (ekskl. proteinfôr og oljefrø) og til importert durra (sorghum), mais og kli for sjøverts frakt av slike varer fra Stavanger og nordover i underskuddsområdet. Arbeidsgruppens representanter er samstemte om å anbefale følgende endringer: Justere frakttilskuddssatsene for frakt av importert korn til destinasjoner nord for Stavanger, slik at nettokostnadene beregningsmessig blir like, uavhengig av destinasjon.

Fraktordningen for kraftfôr:

Tilskuddsordningen er utformet med utgangspunkt i 14 definerte basissteder omkring i landet. I ordningen er det omkring hvert basissted en nullsone med fastsatt egenfrakt der det ikke betales frakttilskudd. Frakttilskuddet i den enkelte kommune fastsettes på grunnlag av beregninger av kostnader for frakt med tankbil fra nærmeste basissted til sentrum av kommunen der husdyrprodusenten har sin produksjon. SLF fastsetter hvilke steder som skal defineres som basissteder, størrelsen på egenfraktsoner, egenfrakt og fraktgrunnlag for beregning av frakttilskudd. Gjennomgangen viser at det er store variasjoner i faktiske kostnader for frakt av kraftfôr både mellom null- og tilskuddsonen og innad i null- og tilskuddsonen.

Fraktkostnader for frakt av kraftfôr påvirkes i stor grad av kjøreavstand fra fabrikk til kunde, størrelsen på lass som leveres og avstand mellom kundene. Med bakgrunn i innfraktsordningen for slakt er det utarbeidet en ny modell for beregning av kostnader og tilskudd til frakt av kraftfôr, som i tillegg til å utjevne fraktkostnadene knyttet til avstand, også tar hensyn til ordrestørrelse og kjøring mellom kunder. Arbeidsgruppens flertall har konkludert med at prinsippene i ordningen vil bidra til bedre utjevning av fraktkostnader for frakt av kraftfôr.

Arbeidsgruppens representanter fra LMD, NFK, NBL og NBS ser at det er behov for å gjennomgå og justere satsgrunnlaget i gjeldende ordning. Disse går inn for en ny modell for beregning av satser med tanke på gjennomføring fra og med 01.01 i 2013. En har valgt å trekke paralleller til
frakttilskuddsordningen for slakt. I ny modell erstattes egenfraktsonen i kilometer med en
egenfraktkostnad i kroner. Dette gjør at en får en direkte og sammenhengende overgang mellom
egenfrakt- og tilskuddsone. Modellen differensierer tilskuddet til fôr til ulike dyreslag, og tar derfor
høyde for de systematiske kostnadsforskjellene det er ved utkjøring av ulike kraftfôrslag. Det
forutsettes at det i modellen for beregning av satsene benyttes grunnlagsdata fra hele bransjen.
Forutsetningene for beregning av satsene vil være mer transparente siden kostnadskalkylen som ligger til grunn vil kunne offentliggjøres.

Arbeidsgruppens representanter fra FAD, FIN og NHO Mat og Landbruk anbefaler prinsipielt at det arbeides videre for å utvikle virkemidler som øker konkurransen i kraftfôrproduksjonen og at en i stedet for fraktstøtte utvikler virkemidler som i mindre grad vrir ressursbruken. Arbeidsgruppens representanter fra FAD og FIN vil for øvrig vil påpeke usikkerhetene knyttet til å benytte en modell hvor kostnader på kjøpsstedet inngår. Modellen er ikke treffsikker som strukturvirkemiddel fordi den ikke utjevner i forhold til brukerne, men til et gjennomsnitt i den aktuelle tilskuddssone. I den grad en rår over ”rene” strukturvirkemidler i andre ordninger vil det være bedre å benytte disse og i stedet bare bruke avstandskostnader i fraktutjevningen. NHO Mat og Landbruk mener det er betydelig usikkerhet knyttet til hvordan kostnadsmodellen vil fungere, og at den kan gi flere negative konsekvenser.

Ordning som innebærer at frakttilskudd for svin-, fjørfe- og hestefôr i dette området skal beregnes med utgangspunkt i Steinkjer og ikke i Balsfjord, grunnet at dette ikke produseres i Balsfjord, er ikke foreslått endret.

Det vises for øvrig til diverse særmerknader fra arbeidsgruppens representanter i kap. 6.