Gjennomgang av tilskudd til kommunale veterinærtjenester

Om rapporten

Sammendrag

Innledning

Landbruksdirektoratet har fått i oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet å foreta en gjennomgang av tilskudd til kommunale veterinærtjenester. Formålet med gjennomgangen er å få vurdert måloppnåelse, kvalitet og effektivitet i forvaltningen, ordningens utforming og behov for endringer i forvaltning og utforming. Formålet med tilskuddet er å bidra til tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell. Tilskuddene blir gitt til kommunene, som etter dyrehelsepersonelloven skal sørge for tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell.

Tilskuddene bidrar til tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell

I kapittel 2 vurderer vi hvorvidt tilskuddet bidrar til å sikre tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell. Som mål på hvorvidt tilgangen på dyrehelsepersonell er tilfredsstillende eller ikke, har vi valgt å benytte oss av to indikatorer. Før det første må tjenestetilgangen være døgnkontinuerlig, og for det andre bør tjenestetilgangen være slik at 80 % av gårdsbruk med husdyr kan nås innen 100 minutter, forutsatt at veterinæren er klar for nytt oppdrag. Alle kommuner i Norge er i dag en del av en vaktordning med døgnkontinuerlig tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell. Den gjennomsnittlige reisetiden i de ulike vaktdistriktene er 57 minutter, og samtlige fylker har en gjennomsnittlig reisetid på under 100 minutter. På aggregert nivå vil man derfor kunne hevde at tilgangen på tjenester er tilfredsstillende. Det er imidlertid enkelte vaktområder der reisetiden overstiger grensen for hva som er å betrakte som tilfredsstillende tjenestetilgang på dyrehelsepersonell.

Hvordan tjenestetilgangen ville ha vært uten tilskudd til kommunale veterinærtjenester vet vi ikke. Kommunene har et lovpålagt ansvar for å sikre tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell, og rent teoretisk ville kommunene måtte ha opprettholdt en tilfredsstillende tjenestetilgang selv om tilskuddet ikke hadde eksistert. Vi antar likevel at tilskudd til kommunale veterinærtjenester er avgjørende for at tjenestetilgangen er på det nivået det er i dag, og vurderer tilskuddsordningens måloppnåelse til å være god. I tillegg bidrar ordningen til å ivareta samfunnets førstelinjeberedskap mot alvorlige smittsomme dyresykdommer og dyrevelferdsproblemer.

Det er behov for endringer i utformingen av ordningen

I kapittel 3 har vi vurdert om ordningen er hensiktsmessig utformet, herunder om ordningen er utformet i tråd med bestemmelsene om økonomistyring i staten og om dagens vilkår og rollefordeling er hensiktsmessig. Landbruksdirektoratet mener dagens utforming ikke er tilfredsstillende, og anbefaler følgende endringer:

1. Fastsette utformingsregler i tråd med Bestemmelser om økonomistyring i staten.
   Vi anbefaler at det fastsettes regler for hva er å betrakte som tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell, hva som skal legges til grunn for fordeling av vakt- og administrasjonstilskudd mellom kommunene, samt hvilke fylker som er berettiget stimuleringstilskudd. Alt dette bør fremkomme av tildelingsbrev eller departementets budsjettproposisjon. I tillegg bør Landbruksdirektoratet gis fullmakt til å bestemme fordelingen av stimuleringstilskudd mellom fylker.
    
2. Tildelingskriteriene bør klargjøres og endres.
   Landbruksdirektoratet anbefaler at alle vaktdistrikt bør få like mye i vakt- og administrasjonstilskudd. Videre foreslår vi at kommuner i Buskerud bør bli berettiget stimuleringstilskudd, og at kommunene i Vest- Agder gradvis fases ut av ordningen. I tillegg bør fylkesmennene i de fylkene som er berettiget stimuleringstilskudd, selv få bestemme hvilke kommuner som skal bli tildelt tilskuddet.
    
3. Utformingen bør endres for å bedre tilskuddets måloppnåelse ytterligere.
   Selv om Landbruksdirektoratet vurderer tilskuddets måloppnåelse til å være god, anbefaler vi en rekke endringer som vi mener vil forbedre måloppnåelsen ytterligere. Vi anbefaler at administrasjonstilskuddet bør avvikles, og at bevilgningen omfordeles til vakttilskuddet. Videre anbefaler vi at sesongtillegget fjernes. I tillegg anbefaler vi at stimuleringsmidlene bør brukes til stimuleringstiltak, ikke til administrasjon hos Fylkesmannen. Vi anbefaler også at stimuleringsmidlene kun bør gis som driftstilskudd til veterinærforetak eller til å delfinansiere kommunale veterinærstillinger.
    
4. Rolle- og oppgavefordelingen for vakt- og administrasjonstilskuddet bør endres.
   Landbruksdirektoratet vurderer dagens rolle- og oppgavefordeling for vakt- og administrasjonstilskuddet som lite hensiktsmessig. Vi foreslår at Landbruksdirektoratet og Fylkesmannen bør overta KS’ sine oppgaver knyttet til forvaltningen av tilskuddet.

Tilskuddet blir forvaltet effektivt og delvis i tråd med Bestemmelser om økonomistyring i staten

Landbruksdirektoratet antar at den totale ressursbruken på å forvalte ordningen er 6,6 årsverk. Vi legger til grunn at et årsverk inkludert sosiale kostnader har en kostnad på 800 000 kroner. Det betyr at kostanden ved å forvalte denne ordningen er på om lag 5,3 millioner kroner, eller 3,9 prosent av bevilgningen i 2015. Landbruksdirektoratet vurderer forvaltningen til å være kostnadseffektiv. Det er enkelte svakheter ved forvaltningen av tilskuddet. Landbruksdirektoratet vil iverksette tiltak for å rette opp i dette omgående, som f.eks. å utarbeide en tilskuddsbrevmal og vurdere å endre utbetalingsrutinene for tilskuddet.