Husdyrgjødsel til biogass

Om rapporten

Sammendrag 

I Jordbruksoppgjøret 2019 ble det besluttet å nedsette en arbeidsgruppe som fram til Jordbruksoppgjøret 2020 skulle se nærmere på hvordan eksisterende og nye virkemidler kan innrettes for å øke utnyttelse av husdyrgjødsel til biogassproduksjon og samtidig bidra til størst mulig klima-og miljønytte, Jf. Prop. 120 S(2018-2019).En arbeidsgruppe, bestående av representanter fra Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet, Norges Bondelag, NorskBonde og Småbrukarlag, Enova og Innovasjon Norge oppsummerer i denne rapporten de mest relevante virkemidlene for økt bruk av husdyrgjødsel til biogassproduksjon, samt arbeidsgruppas anbefalinger om hvordan dissevirkemidlene bør innrettes for at husdyrgjødsel blir et mer attraktivt råstoff for sentraliserte biogassanlegg og for at det etableres flere gårdsbaserte anlegg.

Bakgrunn

Regjeringen har fastsatt et mål om at 30 prosent av norsk husdyrgjødsel skal gå til biogassproduksjon innen 2020. Det er imidlertid kun 1 prosent av gjødselressursene (ca. 70000 tonn) som er utnyttet i biogassproduksjon i dag.

Utnyttelse av husdyrgjødsel i biogassproduksjonen bidrar tilreduksjon av klimagassutslipp både i landbruket og i andre sektorer. Ved å bruke husdyrgjødsel til biogass reduserer man utslipp av metan og lystgass fra gjødsellager. Klimagassutslipp reduseres ytterligere dersom produsert biogass erstatter fossile energibærere og bioest erstatter mineralgjødsel.

Produksjon av biogass og biorest fra husdyrgjødsel bidrar til sirkulærøkonomien, der gjenvinning av næringsstoffer i biologiske restprodukter gjør at de kan føres tilbake i kretsløpet. Separering av husdyrgjødsel og/eller biorest kan muliggjøre omfordeling av fosfor fra husdyrtette områder til områder med behov for fosfor.

Barrierer for økt bruk av husdyrgjødsel til biogassproduksjon

De viktigste barrierene for økt utnyttelse av husdyrgjødsel i sambehandlingsanlegg er knyttet til transportkostnader ved levering av gjødsla til anleggene og bioresten ut til sluttbrukere. Manglende mottaks-og oppgraderingskapasitet, samt utfordringer knyttet til lønnsom avsetning av biogass og biorest er andreviktige barrierer som påvirker på bruk av husdyrgjødsel som substrat i biogassproduksjonen. Manglende kunnskap om handlingsrommet innenfor selvkostregelverket trekkes også fram som en hindring for å ta imot husdyrgjødsel. For gårdsanlegg er store investeringskostnader, lavt biogassutbytte og relativt lave priser på alternative energibærere (elektrisitet) som biogass kan erstatteviktige barrierer for økt bruk av husdyrgjødsel til produksjon av biogassi småskala anlegg. Etablering av gårdsanlegg krever grundig og helhetlig planlegging knyttet til både bruk av råvarer og anvendelse av biogass og biorest. Mangel på lett tilgjengelig og oppdatert informasjon om biogassproduksjon på gården vurderes som en viktig barriere for at det etableres flere gårdsanlegg.

Både sambehandlingsanlegg og gårdsanlegg opplever usikkerhet rundt varighet av tilskuddsordningen for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg som en viktig barriere for å øke mengden husdyrgjødsel som utnyttes til biogassproduksjon.

Arbeidsgruppas anbefalinger

Arbeidsgruppa har vurdert hvordan de utvalgte eksisterende virkemidlene bør innrettes for å øke utnyttelse av husdyrgjødsel til biogassproduksjon.

Arbeidsgruppa anbefaler at:

• Klimanytte ved bruk av ulike råstoff i biogassproduksjonen er ett av kriteriene i vurdering av søknader om tilskudd til investering i produksjonsanlegg for biogass (Enova).
• Maksimal tilskuddssats for støtte til investering i gårdsanlegg(Innovasjon Norge) løftes fra dagens nivå til 50 prosent, samt at programmets samlede rammer økes for å kunne imøtekomme økende antall søknader om tilskudd til investeringer.
• Tilskudd til bioøkonomiprosjekter(Innovasjon Norge)opprettholder satsing på biogass med samme innretning som i dag.
• Tilskudd for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg(Landbruksdirektoratet) har følgende innretning:
  • Tilskuddssatsen økes til et nivå som gjør husdyrgjødsel som substrat attraktivt og dermed bidrar til å redusere økonomiske barrierer for behandling av husdyrgjødsel i biogassanlegg
  • Dagens innretning av tilskuddsordningen med hensyn til utmålingsenhet opprettholdes. Det utarbeides gode rutiner for rapportering av mengder biogass produsert og utnyttet på gårdsanlegg.
  • Dagens innretning av tilskuddsordningen der tilskuddet utbetales til bonden opprettholdes. Det etableres felles rutiner for rapportering og kontroll der biogassanleggene har ansvar for å legge fram nødvendig dokumentasjon for mottak av husdyrgjødsel per leverandør, og sender dokumentasjonen direkte til Landbruksdirektoratet.
  • Det forankresen 10-års garanti for ordningen fram til 2030 i Jordbruksavtalen 2020.
• «Biogass og biorest (fra husdyrgjødsel)» inkluderes som prioriterte områder innenfor dagens tilskuddsordninger som er rettet mot kunnskapsutvikling, kompetanseheving og opplærings-og informasjonstiltak i landbruket.

Videre har arbeidsgruppa vurdert behov for nye virkemidler som kan bidra til økt utnyttelse av husdyrgjødsel til biogassproduksjon.

Arbeidsgruppa anbefaler at:

• Det stilles krav om dekke på biorestlageret og miljøvennlig spredning av biorest til bønder som enten mottar biorest fra sentraliserte sambehandlingsanlegg eller bruker biorest produsert på eget gårdsanlegg.
• Det legges til rette for oppretting av et nettverk og et godt rådgivningstilbud for gårdsanlegg og eventuelle bygdeanlegg.
• Det utarbeides en veileder i selvkostregelverket med informasjon om hvordan sambehandlingsanlegg kan bruke husdyrgjødsel til biogassproduksjon.

Arbeidsgruppa har vurdert at det ikke er behov for etablering av en støtteordning for transport av biorest og en egen ordning for investeringsstøtte til egne produksjonslinjer for husdyrgjødsel i eksisterende biogassanlegg.

Arbeidsgruppa peker også på at det er behov for kartlegging av kunnskapshull innen biogassproduksjon fra husdyrgjødsel og utnyttelse av biorest, samt behov for støtte til utvikling og kommersialisering av teknologier og løsninger.