Husdyrtilskudd for ammegeitbesetninger

Om rapporten 

Introduksjon

Landbruksdirektoratet ble i jordbruksoppgjøret 2022 bedt om å vurdere kriterier for tilskudd til ammegeit, slik at det kan gis tilskudd til denne produksjonen fra et tidligere tidspunkt enn det som er tilfelle i dag. Oppdraget framgår av Prop. 120 S (2021-2022);

«I statens tilbud ble det fremmet forslag om å endre grunnlaget for tilskudd husdyr for geit. For sau utbetales tilskudd for dyr født foregående år eller tidligere, mens det for geiter utbetales tilskudd etter kjeing i to-tre års alder. For at også yngre dyr i ammegeitbesetninger, som for sau, skal kunne gi grunnlag for tilskudd, ble det i tilbudet foreslått endring av tilskuddsregelverket, med sikte på at det kan gis tilskudd til hunngeiter som ennå ikke har kjeet i besetninger uten melkeproduksjon. I søknadsskjemaet for produksjonstilskudd i 2022 er det imidlertid ikke søknadskoder som samsvarer med denne inndelingen, slik at tilskudd ikke kan utmåles på dette grunnlaget i 2023. Ved en feil ble det i statens tilbud lagt til grunn at en slik omlegging av tilskuddssystemet i 2023 var mulig, og ikke vil ha provenyeffekt. Partene ber Landbruksdirektoratet til jordbruksoppgjøret 2023 legge fram forslag til hvordan en endring kan gjennomføres inkl. forslag til definisjoner og provenyvurderinger.»

Oppsummering

Etter bestilling fra avtalepartene har Landbruksdirektoratet sett på mulige løsninger for å endre grunnlaget for husdyrtilskudd for hunngeit. For alternativ A1, A2 og B, hvor løsningen er basert på at man skal gi tilskudd til hunngeit tidligere enn det som gjelder per dags dato, viser provenyutregningene at det vil føre til en betydelig økning i husdyrtilskudd. Husdyrtilskudd for ammegeiter er med gjeldende utmålingsregler og satser beregnet til å utgjøre ca. 16 mill. kroner i alt. Hvis man går for alternativ A1 eller A2 vil husdyrtilskudd øke med hhv. 57 prosent og 74 prosent. Det vil med et av disse alternativene være en lavere økning i husdyrtilskudd enn for alternativ B, men det vil utgjøre en tydelig forskjell på melkegeit- og ammegeitprodusenter, og kan bli stilt spørsmål ved hvorfor disse behandles ulikt.

Hvis man går for alternativ B, hvor man inkluderer hunngeiter som ikke har kjeet i melkegeitbesetninger i tillegg, vil husdyrtilskudd øke mer enn dobbelt så mye som i alternativ A. Med dette alternativet unngår man forskjellsbehandling mellom de to produksjonene, og det vil være enklere å følge opp forvaltningsmessig.

Ved å gå for alternativ A1, A2 eller B, vil det være hensiktsmessig å innføre en månedsbegrensning istedenfor «Født foregående år», for å unngå å utbetale tilskudd til kje så unge som tre måneder. Dersom partene bestemmer seg for alternativ A1, A2 eller B, innføres en ny definisjon i jordbruksavtalen som omfatter «hunngeiter som ikke har kjeet enda».

Dersom man går for alternativ A1, A2 eller B, anbefaler Landbruksdirektoratet at denne løsningen blir innført tidligst ved del 1 2024, da det vil utelukke større misforståelser og foretak som ikke søker, noe som trolig vil komme som et resultat av at foretak, i et overgangsår skal søke på «hunngeiter som ikke har kjeet enda» ved del 2 2023.

Hvis formålet er å prioritere å øke tilskudd til ammegeitproduksjon, kan dette gjøres ved å gå for alternativ C, hvor man skiller ut ammegeiter som en egen dyregruppe med egen tilskuddssats. Ved alternativ C vil ikke foretak motta tilskudd for dyret tidligere, men de vil (med eventuell satsøkning) kunne motta mer tilskudd for de dyrene som er i produksjon, altså ammegeit som har kjeet. Ettersom vi kan beholde dagens definisjoner ved dette alternativet, vil alternativ C muliggjøre en raskere iverksettelse av endringen og en raskere utbetaling, sammenlignet med de andre alternativene. Sett opp mot de andre alternativene vil alternativ C gi et enklere system- og forvaltningsprosess.