Markedsrapport 2021 - Markeds- og prisvurderinger av sentrale norske landbruksvarer og RÅK-varer
Om rapporten
Rapportnummer | 3/2021 |
Dato | 03.03.2022 |
Utgiver | Landbruksdirektoratet, Avdeling handel og industri |
Rapporten | Markedsrapport 2021_Markeds- og prisvurderinger av sentrale norske landbruksvarer og RÅK-varer (pdf) |
Sammendrag
Korn, erter, oljefrø og åkerbønner
Produksjonen av korn, erter, oljefrø og åkerbønner er omtrent 10 prosent lavere enn i 2020–2021. Behovet for import av karbohydratråvarer er større enn i 2020–2021, mens importbehovet for matkorn er mindre. Andelen norsk matkorn i melproduksjon økte og var i 2021 den største på 13 år. Kraftfôromsetningen i 2021 var den høyeste som er registrert. En kraftig økning i salget av fjørfefôr var hovedårsaken.
Melk
Melkevolumet økte med 28 mill. liter i 2021 til 1 544 mill. liter. I 2021 var det rikelig tilgang på melk. Reguleringslagrene av hvitost økte, og lagrene av smør og skummetmelkpulver økte. Den langvarige trenden med redusert drikkemelkforbruk, med unntak av i 2020, fortsatte. Forbruket av norsk ost gikk ned med 1,4 prosent, men om vi inkluderer importert ost, som økte fra 2020 til 2021, er det en økning i totalt osteforbruk.
Kjøtt
Salgsveksten for kjøtt fortsatte i 2021, som følge av fortsatt delvis nedstengte grenser, mindre reising og mindre etterspørsel fra serveringsmarkedene. Det var en økning i produksjonen av både storfe-, svin og fjørfekjøtt. Spesielt økte kyllingproduksjonen, med hele 9 prosent. . Salgsveksten bidro til underskudd i markedet og dermed høy import av svinekjøtt og storfekjøtt. Produksjonen av reinkjøtt gikk ned fra 2019 til 2020.
Egg
Norge er selvforsynt med egg og det lite import av egg og eggprodukter. Eggsektoren har overkapasitet og behov for produksjonsdempende tiltak. Produksjonen var i 2021 uendret fra året før. Etter salgsnedgang i 2020 pga. covid-19-pandemien, har det i 2021, totalt sett, vært en liten oppgang. For første gang ble fugleinfluesa påvist i verpehønsbesetninger, uten at det ga store konsekvenser for egg- og annen fjørfeproduksjon.
Frukt og grønt
Frukt- og grøntbransjen var også i 2021 preget av behovet for arbeidskraft. Sommeren var preget av varmt og tørt vær, som førte til at mye modnet samtidig, og behovet for arbeidskraft eskalerte. Ved inngangen til 2022 er det mer grønnsaker på lager enn på samme tid i 2021. Fruktavlingen var samlet sett den største på ti år. Det var store avlinger av epler, plommer, pærer og moreller. I bærproduksjonen var det store problemer med å få nok arbeidskraft. Leveransene av jordbær og bringebær til industrien var rekordlave.
RÅK-industrien
RÅK-industrien er en vesentlig avtaker av norske jordbruksråvarer. I 2021 ble det utbetalt ca. 196 mill. kroner i prisnedskrivning (PNS) for salg av 93 311 tonn RÅK-varer. I denne produksjonen ble det brukt 23 048 tonn tilskuddsberettigede råvarer. Dette var relativt likt som i de to foregående årene. En stadig økning i import av RÅK-varer gir økt konkurranse for norsk RÅK-industri. Importmengden økte med 10 prosent, sammenlignet med 2020.
Skog
Forvaltning av skog er en viktig del av det grønne skiftet. Det økte behovet for trevirke må møtes innenfor rammene av en bærekraftig forvaltning. Klimakur 2030 viser at skog årlig står for et nettoopptak av CO2 på 25-30 mill. tonn som tilsvarer om lag halvparten av utslippene fra andre sektorer i Norge. I 2021 ble det avvirket totalt 11,57 mill. kubikkmeter som er 0,4 mill. kubikkmeter høyere enn forrige toppår i 2019. Det er et stort potensial både i å øke foredlingen av tømmer i Norge og en stor klimaeffekt i å øke skogproduksjonen.