Markedsrapport 2022

Om rapporten

Sammendrag

Korn, erter, oljefrø og åkerbønner

Norsk produksjon av korn, erter, oljefrø og åkerbønner er i 2022–2023 den største på nesten 20 år, og behovet for import av matkorn og karbohydratråvarer er relativt lite. Andelen norsk matkorn i var 75 prosent i 2022, den høyeste andelen på 14 år. Prisene på både mel og kraftfôr økte kraftig i 2022. Forklaringen er økte priser på både norsk og importert råvare, samt innsatsfaktorer. Salget av kraftfôr gikk ned sammenlignet med 2021, hovedsakelig på grunn av en nedgang for drøvtyggerfôr.

Melk

Volumet melk var 1 467 mill. liter i 2022. 78 mill. liter mindre enn i 2021. Reguleringslagrene av smør og skummetmelkpulver økte, mens reguleringslageret av hvitost gikk ned. I Prisutjevningsordningen for melk ble det rapportert mindre anvendt melk. Det var spesielt melk til osteproduksjon og melk til ikke smaksatte melkeprodukter som gikk ned i volum. Samtidig med redusert mengde omsatt norsk melk og ost på henholdsvis 5,6 og 3,7 prosent, gikk importen av meieriprodukter ned med 1 prosent i mengde, tilsvarende 273 tonn, fra 2021 til 2022

Kjøtt

Opphevelse av covid-19-restriksjoner har ført til at salget av kjøtt gått ned i løpet av 2022. Importen har gått ned for alle kjøttslag, med en spesielt stor nedgang for storfe og svin. Det var økt storfekjøttproduksjon som følge av økt slakting av melkekyr, og økt antall mordyr som ga økte tilførsler av okser og kviger. Svinekjøttproduksjonen gikk totalt sett ned. Økte slaktevekter på svin veide ikke opp for at det ble slaktet færre dyr. Også produksjonen av sau- og lammekjøtt gikk ned. Fjørfekjøttproduksjonen hadde en svak tilbakegang på 0,7 prosent til 114 826 tonn fjørfekjøtt i 2022. Produksjonen av reinkjøtt økte fra 2020 til 2021, og vi anslår også høy produksjon i 2022.

Egg

Det er overkapasitet i eggsektoren og tilførslene er redusert som følge av produksjonsdempende tiltak. Produksjonen holdt seg derfor på et relativt uendret nivå fra året før. Engrossalget gikk svakt ned i 2022, etter svak salgsøkning i 2021. Norge er så godt som selvforsynt med egg, det er relativt sett lite behov for import av egg og eggprodukter.

Frukt- og grønt

Frukt- og grøntbransjen var i starten av 2022 preget av pandemien. Det ga usikkerhet rundt avsetningsmulighetene. Økte kostnader førte også til utfordringer. Ved inngangen til 2023 har markedet i større grad stabilisert seg, og innrapporterte lager dekker behovet godt. I 2022 var fruktavlingen lavere enn i rekordåret 2021, men om lag på nivå med avlingen i 2019. Det er eple- og plommeavlingene som har vært lavere i 2022 enn året før. Norsk bærproduksjon, og spesielt jordbær, økte i 2022 etter utfordrende år under pandemien.

RÅK-industrien

RÅK-industrien er en vesentlig avtaker av norske jordbruksråvarer. I 2022 ble det utbetalt ca. 187 mill. kroner i prisnedskrivning (PNS) for salg av 106 600 tonn RÅK-varer. I denne produksjonen ble det brukt ca. 27 600 tonn tilskuddsberettigede råvarer. Dette var en økning på 9 prosent fra 2021. Mengden importerte RÅK-varer gikk ned med 1 prosent og importverdien opp med 9 prosent, sammenlignet med 2021.

Skog

Avvirkningen av skog har aldri vært høyere enn i 2022. Den var på 11,63 mill. kubikkmeter, opp 0,06 mill. kubikkmeter fra 2021. Skogbruket og skogindustrien eksporterte varer til en verdi av 21 mrd. kroner. Det er et stort potensial for å øke foredlingen av tømmer i Norge, og en stor klimaeffekt av å øke skogproduksjonen og ivareta skogarealene. Skogen må forvaltes slik at det økende behovet for trevirke kan dekkes innenfor bærekraftige rammer.