Nasjonalt program for jordhelse

Om rapporten 

Sammendrag 

Jord er  grunnlaget for produksjon av mat og biomasse. Jord som  fungerer godt –som har god jordhelse – leverer også flere andre viktige økosystemtjenester. Rensing av vann og lagring av karbon er to viktige eksempler på det. Betydningen av jordressursen – og truslene mot den – får nå økt oppmerksomhet både internasjonalt og her i landet. Tre viktige grunner til det er (1) at avlingsøkningen ser ut til å ha stagnert i viktige produksjoner i flere jordbruksområder i verden, (2) at jordas evne til å lagre vann og drenere bort overflødig vann ofte fungerer dårlig, og (3) at jorda taper organisk materiale og karbon. I tillegg til utfordringer med jordas produksjonsevne, fører dette også til avrenning av jord og næringsstoffer til vann, og til utslipp av klimagassen CO2. Mange bønder erfarer disse utfordringene på flere måter i sin drift.

God  jordhelse betyr at jordas fysiske, kjemiske og biologiske komponenter fungerer optimalt sammen, både for produksjon  og andrejordfunksjoner. Jordhelse som begrep innebærer økt vektlegging av livet i jord, organisk materiale og jordstruktur inn denne sammenhengen. En jord med god struktur har god vannhusholdning og større evne til karbonlagring, reduserer forurensning til vann og luft, og har de beste forholdene for god plantevekst. God jordstruktur er avhengig av et allsidig og aktivt jordliv, og for de fleste jordtyper også av et visst innhold av organisk materiale.

Klimaendringene vil, etter arbeidsgruppas oppfatning, gi økt risiko for forringelse av matjord. For bedret jordstruktur vil redusere denne risikoen.

Både jordliv, innhold av organisk materiale og jordstruktur er samtidig avhengig av planter, som binder atmosfærisk karbon og produserer organiske forbindelser som er substrat for jordlivet. Ny kunnskap tilsier at det i hovedsak er levendeplanter og planterøtter som leverer atmosfærisk karbon i form  av organiske molekyler til mikrolivet i jorda. Dette samspillet er dermed også et viktig grunnlag for karbonlagring.

Rapporten peker også på spørsmål som er reist om mulige sammenhenger mellom jordhelse og plante-og dyrehelse. Det er etter arbeidsgruppas oppfatning behov for mer kunnskap her.

Driftspraksis i jordbruket har stor innvirkning på jordstruktur, jordliv og innhold av organisk materiale. Den nye kunnskapen om samspillet mellom planter og mikroliv kan også potensielt få stor innvirkning på driftspraksis, dersom en ønsker å legge  større vekt på jordhelse. Ideelt bør jorda forstyrres minst mulig, og ha mest mulig grønt og levende plantedekke størst mulig del av året. I praksis må flere hensyn avveies.

Arbeidsgruppa har pekt på en rekke aktuelle kunnskapsbehov, både når det gjelder grunnleggende problemstillinger rundt jordlivets betydning og praktiske løsninger for en mer jordhelsevennlig jordbrukspraksis. Tiltak som kan gjennomføres på kortere sikt er også vurdert, og  det er her pekt på flere muligheter knyttet til økt vektlegging og videre utbygging av en del nåværende driftstiltak og virkemidler. Redusert jordarbeiding og bruk av fangvekster er eksempler på dette.

Arbeidsgruppa foreslår at rapporten legges grunn for prioriteringer av forskningsmidler og prosjektmidler.

Rapporten legger også fram forslag om å utrede og ta i bruk jordhelseindikatorer til bruk både i overvåkning, forskning, veiledning og av den enkelte bonde på feltnivå.

Arbeidsgruppa vil understreke at det langsiktige perspektivet er viktig for det videre arbeidet med jordhelse og oppfølging av programmet. Grunnen til dette er at god jordhelse i stor grad handler om økt vektlegging av biologiske prosesser. Debiologiske prosessene er dynamiske, og de krever løpende vedlikehold i form av god og stedstilpasset driftspraksis der det tas hensyn til jordtype, klima og produksjon. Dette innebærer at løsninger for den enkelte gård blir viktig i arbeidet med jordhelse. Det begynner å bli stor interesse for jordhelsespørsmål i landbruket, og flere produsenter har engasjert seg. Virkemidler bør etter arbeidsgruppas oppfatning brukes strategisk for å bygge opp under interesse og engasjement hos den enkelte produsent. På denne bakgrunnen foreslår arbeidsgruppa at det etableres en ordning med utviklingstilskudd for god jordhelsepraksis, som blant annet vektleggerbonden som aktør i innovasjonen. Arbeidsgruppa har satt opp noen forslag til innhold i et utviklingstilskudd, men utforming av dette må utredes nærmere.