Pristilskudd til økologisk frukt, bær og grønnsaker

Om rapporten 

Sammendrag

Innføring av pristilskudd for å øke produksjonen

For å stimulere til økt produksjon av norsk, økologisk frukt, bær og grønnsaker, ble det i Landbruksdirektoratets rapport «Muligheter og flaskehalser i produksjon og marked for økologisk frukt, bær og grønnsaker» pekt på en rekke tiltak for å øke produksjonen av økologisk frukt, bær og grønnsaker. Et tiltak var å innføre et pristilskudd for disse produksjonene. I utgangspunktet vil et pristilskudd bidra til økt produksjon, og et pristilskudd gir sterkere insentiver for intensiv produksjon på arealer enn det arealtilskudd gjør. Økonomi er en viktig faktor for beslutningen om omlegging, men produsenter av økologisk frukt, bær og grønt møter imidlertid på flere utfordringer enn kun økonomiske utfordringer. Det er derfor vanskelig å vite hvor stor effekt innføring av et pristilskudd vil ha på produksjonen og omsetningen, og Landbruksdirektoratet har ikke grunnlag for å anslå denne effekten.

Siden pristilskudd gir produsenten økte inntekter i år med gode avlinger og mindre inntekter i år med gode avlinger vil en kombinasjon av arealtilskudd og pristilskudd være hensiktsmessig. En slik kombinasjon vil kunne bidra til å gi en økonomisk stabilitet til produsenten gjennom arealtilskudd, samtidig som pristilskudd vil gi insentiver til å drive arealene så intensivt som mulig.

Innretning og forvaltningskostnader

Et pristilskudd kan enten gis for alle kulturer eller for utvalgte kulturer. Ved å gi tilskudd for produksjon av enkelte kulturer kan man målrette tilskuddet mot kulturer som har potensiale for volumproduksjon, og sikre at man skaper en effektiv verdikjede. Forvaltningsmessig og teknisk vil dette være det enkleste alternativet.

Dersom det skal innføres et pristilskudd til økologisk frukt, bær og grønnsaker, må man ta stilling til hvorvidt tilskuddet skal være sonedifferensiert samt om det skal være en bestemmelse om minimumskvantum. Både sonedifferensiering og minstekvantumsbestemmelse er faktorer som vil komplisere forvaltningen av tilskuddsforvaltningen. Hensynet til ulike produksjonsforutsetninger i forskjellige steder av landet er allerede ivaretatt gjennom sonedifferensiering både i arealtilskuddet og i distriktstilskuddet til grønt og potetproduksjon. Å innføre et minimumskvantum vil kunne gi små produsenter insentiv til å utvide eller intensivere produksjonen, gitt at det er mulig for produsenten. Virkningen vil avhenge av hvor høyt minstekvantumet settes.

Innføring av pristilskudd for økologisk frukt, bær og grønnsaker vil innebære at det implementeres en ny ordning. Nye ordninger innebærer investeringskostnader i elektroniske systemer, opplæring og informasjon til forvaltningen og søkere. I tillegg vil det innebære ekstra vedlikeholdskostnader fordi det blir en ekstra ordning å saksbehandle og kontrollere.