Produksjon av økologiske jordbruksvarer

Om rapporten 

Rapportnummer	8/2023
Dato	15.3.2023
Utgiver	Landbruksdirektoratet
Rapporten	Produksjon av økologiske jordbruksvarer 2022 (PDF)
Video	Seminar om utviklingen i markedet for økologiske jordbruksvarer (Wimeo)

Sammendrag

2022 har vært preget av krig i Europa. Krigen har hatt store konsekvenser for produksjonskostnadene i jordbruket, og prisøkningene kom på toppen av et allerede høyt prisnivå ved utgangen av 2021. I denne rapporten viser Landbruksdirektoratet hvordan disse omstendighetene har påvirket økologisk jordbruksproduksjon. Rapporten tar for seg de ulike sektorene i jordbruket, før den omtaler omsetning, internasjonal utvikling og utbetalte direkte tilskudd.

Den 1. januar 2022 ble EUs nye økologiregelverk innført gjennom EU-forordning 2018/848. Det nye regelverket vil føre til endrede rammebetingelser for både jordbruket, matindustrien og varehandelen i EU og EØS. Regelverket trådte i kraft i Norge den 25. juni 2022 ved at økologiforskriften ble endret i tråd med den nye EU-forordningen, men endringene vil gjelde fra ulike tidspunkter. Se https://debio.no/nytt-okologiregelverk/ for en fullstendig oversikt over endringene.

Generelt går regelverksutviklingen i retning av strengere krav og færre unntak fra kravene. Blant endringene er skjerpede krav til andel egenprodusert fôr til økologiske husdyr. Landbruksdirektoratet har i den forbindelse utredet hvordan norsk produksjon av økologiske fôrråvarer kan økes. Utredningen kan du lese i Rapport nr. 14/2023 Økt norskandel i økologisk fôr.

Korn, mel og kraftfôr

Produksjonen av økologisk korn, erter, oljefrø og åkerbønner er rekordhøy. Landbruksdirektoratet anslår totalproduksjonen til 18 000 tonn.

Det er produsert mindre økologisk mathvete enn i 2021–2022, men produksjonen av økologisk matrug er for første gang over 1 000 tonn. Matmelmøllenes forbruk av økologisk mathavre er også det høyeste noensinne, og norskandelen har økt fra 28 til 47 prosent.
Forskjellen i produsentpris mellom økologisk og konvensjonelt korn er størst for mathvete. Prisstrukturen kornslagene imellom er nokså lik for økologisk og konvensjonelt korn, men økologisk matrug verdsettes lavere i forhold til fôrkorn enn på den konvensjonelle siden.
Omsetningen av økologisk kraftfôr gikk ned med 4,6 prosent fra 2021 til 2022, til 39 400 tonn. Dette utgjorde to prosent av det totale kraftfôrsalget. Norskandelen i råvareforbruket var omtrent 30 prosent.

Prisene på økologisk kraftfôr økte kraftig i 2022 på grunn av økte priser på både både importerte og norske korn- og kraftfôrråvarer. Prisveksten var enda større enn for konvensjonelt kraftfôr, fordi importandelen i det økologiske kraftfôret er høyere.

Melk

Produksjonen av økologisk melk var 44,7 mill. liter i 2022. Det var 7,1 prosent eller 3,4 mill. liter mindre enn i 2021. Det ble omsatt 26,35 mill. liter økologisk melk i 2022, 0,1 mill. liter mer enn i 2021. Anvendelsesgraden, dvs. andelen solgt videre som økologisk melk, var da 58,9 prosent i 2022. Dette var 4,4 prosentpoeng høyere enn i 2021.

Kjøtt

Det ble til sammen produsert rett i overkant av 2 600 tonn økologisk kjøtt fra storfe, svin, sau og lam i 2022. Dette var en økning på 2,2 prosent fra året før. Mens produksjonen av økologisk sau- og lammekjøtt gikk noe ned fra året før, økte produksjonen av både storfe og svin. Av produksjonen som ble innrapportert, ble til sammen 36 prosent anvendt som økologisk, det vil si videresolgt som økologisk vare eller gått i retur til produsent.

Det ble produsert litt over 670 tonn økologisk fjørfekjøtt i 2022, og kylling utgjorde 82 prosent av dette. Det har vært sterk vekst i økologisk fjørfeproduksjon de siste fem årene, men veksten har blitt noe mer dempet det siste året. Veksten var allikevel relativt sterk også i 2022, på 4 prosent.

Økologisk fjørfeslakt utgjør en liten, men økende andel av totalt fjørfeslakt, og var på 0,59 prosent i 2022. Produksjonen blir relativt raskt tilpasset etterspørselen, og trolig blir det meste av økologisk fjørfeslakt anvendt som økologisk merkede varer.

Egg

Produksjonen av økologiske egg har gått ned de to siste årene. Årsaken er sviktende salg først i serveringsmarkedet grunnet nedstengning under pandemien, og videre har salget i dagligvaremarkedet gått ned trolig grunnet prisstigning. Nedgangen var på litt over én prosent i 2022. Andelen økologiske egg av totalt leverte egg til pakkerier har gått litt ned, og utgjorde 7,7 prosent i 2022. Andelen egg som blir solgt som økologiske har gått litt tilbake, og utgjorde 83 prosent i 2022.

Grønt

Omsetningen av norske økologiske poteter, grønnsaker og frukt ble redusert med 11 prosent fra 2021 til 2022, etter en svak omsetningsøkning året før. Andelen økologiske produkter, målt mot totalomsetningen av norsk frukt og grønt, er redusert med 0,2 prosentpoeng siste år og ligger nå på 2,2 prosent. For de fleste grønnsaksproduktene er andelen økologisk av total omsetning liten. Den varierer imidlertid mye fra produkt til produkt, fra 0,4 til 20,5 prosent, for produkter Landbruksdirektoratet har data for.

Selv om omsetningen totalt ble redusert økte omsetningen av økologiske poteter, og norskandelen økte i 2022, etter kraftig nedgang året før.

Omsetningen gikk ned for de fleste frilandsgrønnsakene fra 2021 til 2022. Også andel økologisk i totalomsetning gikk ned i 2022 for de fleste grønnsakene. Unntaket var blomkål, der både omsetning og økologisk andel økte i 2022.

Omsetningen gikk ned også for veksthusvarene i 2022. Det var kun en liten reduksjon i omsetningen for økologiske urter, men prisene på økologiske urter i potte er lavere enn de konvensjonelle. Omsetningen var lavere for både agurker og tomater i 2022 enn i 2021.
Total fruktavling i 2022 var på nivå med 2019. Basert på tall fra Fruktlagerinspektøren gikk produksjonen av økologiske epler opp fra 2020 til 2021, men gikk ned igjen i 2022. Også den økologiske plommeavlingen var vesentlig lavere i 2022 enn i 2021. Det var imidlertid ujevnt samsvar mellom produksjon og omsetning, og etterspørselen etter økologisk frukt var betydelig mindre enn produksjonen, noe som førte til at mye av den økologiske frukten ble omsatt som konvensjonell vare.

Omsetning

Omsetningen av økologiske varer gjennom dagligvarehandelen, målt i verdi, gikk ned med 109 mill. kr eller fire prosent fra 2021 til 2022. Forbruket falt sannsynligvis mer enn dette, ettersom prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer økte med 6,5 prosent i gjennomsnitt. Tallene tyder på at forbruket av økologiske dagligvarer er tilbake på det nivået det var på før pandemien.
Omsetningen gjennom andre salgskanaler gikk ned med 1,5 prosent, hovedsakelig på grunn av redusert omsetning hos Vinmonopolet. I de øvrige andre salgskanalene steg omsetningen med 18,4 prosent. I kroner var denne økningen på 98 mill. kr, altså i samme størrelsesorden som nedgangen i dagligvarehandelen.

Internasjonalt

Økologisk jordbruksareal økte med 1,7 prosent på verdensbasis fra 2021 til 2022.
Liechtenstein har den høyeste andelen økologisk jordbruksareal, mens Danmark er ledende på andel økologisk av total omsetning i detaljhandelen. Østerrike er nummer to på begge listene.
I Norden har veksten i arealbruk til økologisk produksjon flatet ut.