Utredning av innføring av dyrevelferdstilskudd

Om rapporten 

Sammendrag

Oppdrag og organisering

Landbruksdirektoratet har, i samarbeid med Mattilsynet, fått i oppdrag av partene i jordbruksoppgjøret 2022 å utrede innføring av tilskudd til jordbruksforetak med husdyr som inngår i dyrevelferdsprogram. Utredningen skal omfatte forslag til utformingen av et nytt dyrevelferdstilskudd, forvaltning og forvaltningssystem, samt opplegg for kontroll av ordningen. Animalia har bidratt med informasjon om programmene og innspill til og drøfting av mulige vilkår for, og effekter på deltakelse i programmene av, et eventuelt dyrevelferdstilskudd.

Dyrevelferdsprogrammene

Husdyrnæringa har valgt å arbeide for bedre dyrevelferd gjennom nasjonale dyrevelferdsprogram. Krav og tiltak i dyrevelferdsprogrammene for den enkelte art/produksjonsform er formalisert som bransjeretningslinjer, hvor plikter hos den enkelte bonde, varemottaker og bransje er beskrevet.

Hovedelementer i dyrevelferdsprogrammene er

• Veterinærbesøk
• Kompetanseheving og holdningsskapende arbeid
• Data fra slakteri som grunnlag for vurdering/virkemiddelbruk
• Eksterne KSL-revisjoner
• Avvik og avikshåndtering.

Mattilsynet godkjenner/anerkjenner dyrevelferdsprogrammene etter vurdering av om innholdet minst er i tråd med gjeldene dyrevelferdsregelverk og om programmet kan fremme etterlevelse av regelverket. Det er fire programmer for fjørfe, henholdsvis for slaktekylling, kalkun, verpehøns, og avlsdyr slaktekylling og kalkun. Videre er det program for henholdsvis svin og storfe, og program for sau er under utvikling med planlagt puljevis innføring fra slutten av 2023.

Programmene for slaktekylling, kalkun og svin er forskriftsfestet. I praksis er også de øvrige programmene obligatoriske for så å si all kommersiell produksjon, med forbehold for sau, hvor det fra starten er planlagt at det skal være obligatorisk for produsenter med mer enn 30 vinterfôra sauer. For geit er det ikke konkrete planer om dyreholdsprogram.

Kriterier for tilskudd

Landbruksdirektoratet og Mattilsynet mener det vil være hensiktsmessig at vilkårene for et eventuelt dyrevelferdstilskudd er oversiktlige og enkle å forstå og forholde seg til.
Programmene for de ulike dyreslagene er forskjellige på en del områder. I tillegg til deltakelse programmene, vurderer Landbruksdirektoratet og Mattilsynet at et rimelig vilkår for et eventuelt tilskudd kan være at eventuelle avvik skal være lukket innen frister gitt i, eller i medhold, av dyrevelferdsprogrammet.

Vilkåret kan eventuelt gjøres mindre strengt ved å begrense det til ett eller færre kriterier, for eksempel begrenset til noen nærmere spesifiserte avvik. Videre mener Landbruksdirektoratet og Mattilsynet at vilkåret bør gjelde for hele året, eller så stor del av året som praktisk mulig.

Forvaltning

Landbruksdirektoratet foreslår at et eventuelt dyrevelferdstilskudd utmåles som et produksjonstilskudd, på grunnlag av registeropplysninger. Per i dag kan ikke status for de forskjellige programmene finnes på ett og samme sted. For de firbeinte dyr er den hos Animalia, men for de tobeinte er det bare den enkelte varemottaker som har status. Animalia har signalisert at dersom det blir bestemt at det skal innføres et dyrevelferdstilskudd basert på dyrevelferdsprogrammene, er de innstilt på å legge til rette for å sammenstille og formidle/gjøre tilgjengelig de nødvendige data til forvaltningen. Utmåling basert på registeropplysninger vil innebære en type 100 prosent kontroll.

Dersom en produsent ikke er enig i vurderinger som er gjort som en del av programmene, eksempelvis om det forelå et avvik eller at avvik ikke var lukket innen gitt frist, vil det måtte tas med de involverte aktørene. Landbruksforvaltningens klagebehandling vil i praksis være begrenset til å se hen til registreringene, og på bakgrunn av det vurdere om vilkårene for tilskudd er oppfylt eller ikke.

Effekter av innføring av tilskudd

Landbruksdirektoratets og Mattilsynets vurdering er at et dyrevelferdstilskudd først og fremst vil ha virkning på deltakelse for produsenter som frivillig vil kunne delta i programmene, men som programmene ikke er obligatorisk for. I praksis vil dette i hovedsak gjelde saueholdere som har 30 eller færre vinterfôra sauer når programmet for sau innføres. Dersom programmet etter hvert gjøres obligatorisk også for saueholdere med færre dyr, slik det er signalisert fra Animalia, vil effekten av tilskuddet på deltakelse bli mindre. Etter Landbruksdirektoratets og Mattilsynets vurdering vil det også prinsipielt kunne stilles spørsmål ved legitimiteten til et eventuelt dyrevelferdstilskudd hvis det i stor grad er basert på etterlevelse av lovpålagte krav.

Anbefaling

Landbruksdirektoratets og Mattilsynets anbefaler at det ikke innføres et dyrevelferdstilskudd basert på deltakelse og tilfredsstillelse av kravene i dyrevelferdsprogram. Landbruksdirektoratets og Mattilsynets vurdering er at eventuelt dyrevelferdstilskudd basert på deltakelse i dyrevelferdsprogram og overholdelse av kravene i programmet neppe vil ha vesentlig betydning for dyrevelferden, siden deltakelse i programmene i praksis er obligatorisk for produksjon i næringsmessig omfang, og de økonomiske sanksjonene er relativt kraftige for de som over tid ikke overholder kravene.

Et dyrevelferdstilskudd basert på dyrevelferdsprogram vil i stor grad fungere som en økonomisk støtte som gis til så å si alle husdyrprodusenter, anslagvis ca. 24 000 besetninger når programmet for sau er innført. Selv om et dyrevelferdstilskudd basert på dyrevelferdsprogram vil kunne være positivt for produsentenes holdning til programmene, og kanskje også etterlevelse av dem, er Landbruksdirektoratets og Mattilsynets vurdering at økonomisk støtte som ikke forventes å gi vesentlig bidrag til spesifikke mål, heller kan utmåles gjennom eksisterende tilskuddsordninger enn å innføre en ny tilskuddsordning.

Hvis et dyrevelferdstilskudd basert på deltakelse i og etterlevelse av dyrevelferdsprogram skal innføres, anbefaler Landbruksdirektoratet at det innføres først med virkning året etter at det er vedtatt, dvs. at dersom det ved jordbruksoppgjøret i 2023 blir bestemt at det det skal innføres et slik tilskudd, skal tilskuddet gjelde først for søknadsåret 2024 med utbetaling i 2025. Landbruksdirektoratets vurdering er at det vil være mer tidkrevende å få de nødvendige systemer på plass på en god måte, enn den tid som vil være til rådighet hvis tilskuddet skal innføres med virkning samme år som det blir bestemt.