Alternative vekstavslutningsmetoder og en sikker kontroll av tørråte inn mot høsting

Flere potetprodusenter i Norge vurderer om de skal satse på potetproduksjon framover, eller om den økonomiske risikoen er for stor. Det kan se ut som det blir svært få tørråtemidler tilgjengelig på markedet. Den nye tørråtevarianten EU-41 som først ble påvist i Norge i 2016, viser seg å være mer aggressiv og vanskeligere å kontrollere enn tidligere varianter av soppen. 

Alternative vekstavslutningsmetoder i potet er et viktig tiltak innen integrert plantevern. En sikker kontroll av tørråte er relevant for å nå målet om redusert avhengighet av plantevernmidler. Norsk Landbruksrådgiving skal i dette prosjektet å finne fram til gode alternative metoder for en god vekstavslutning i potet, i kombinasjon med god kontroll av tørråte fram til opptak. 

I 2022 har vi kjørt to forsøksserier. I den ene serien (GJ) har vi undersøkt om det er forskjell i effekt når vi sprøyter med vekstavslutningsmidler om formiddagen eller sein ettermiddag/kveld. Forsøkene ble lagt i potetsorter med frodig ris som fikk 3 kg ekstra nitrogen, for å undersøke om det er mulig å oppnå god avmodning i sorter med mye ris. I den andre serien (MO) testet vi om vi kunne initiere en modningsprosess i plantene ved å starte en tidlig behandling samtidig som avlingen ikke ble redusert.  

Generelt resultat fra forsøkene er at brutto avling ble høyere i ubehandla ruter enn i ruter som var behandlet. Det er som forventet, og samsvarer med tidligere resultater. Det var ingen utslag i størrelsesfordeling mellom de ulike behandlingene. Samlet resultat for alle feltene viser en tendens til at ubehandlet ledd har noe høyere tørrstoff enn behandla ledd. Dette har vi også sett i tidligere forsøk. Forklaringen er at naturlig modning ikke blir forstyrret når plantene får stå ubehandlet. Plantene vokser derfor lenger, og rekker å utvikle høyere tørrstoff. 

GJ-serien: Resultater for forsøkene i sortene Mandel, Fakse og Folva i henholdsvis Innlandet, Rogaland og Vestfold viste at sprøyting på formiddagen gir noe raskere nedvisning av både ris og stengler og en lavere andel friskt ris enn sprøyting på ettermiddag/kveld ti dager etter siste behandling. Resultatene samsvarer godt med erfaringene vi ser i potetproduksjonen.  

Behandling med full dose Mizuki tre uker før høsting etterfulgt av en halv dose Mizuki i blanding med full dose Spotlight Plus ved siste behandling (15 dager før høsting) ga bedre effekt på nedvisning av ris og stengler enn to gangers behandling med halv (3 uker før høsting) og full dose Mizuki (15 dager før høsting). Det betyr at den sterkeste doseringa ga best effekt på nedvisning av ris og stengler.  

MO-serien: I denne serien prøvde vi å initiere modning i plantene ved å behandle 28 og/eller 25 dager før høsting med en tredjedels dose med pelargonsyren Beloukha, uten at det ga raskere eller bedre effekt på nedvisnet ris og stengler ved høsting enn sprøyting 21 og 14 dager før høsting med henholdsvis full dose Gozai og halv dose Gozai + full dose Spotlight Plus. Vi kan dermed si at lave doser Beloukha ikke har gitt ønsket effekt på nedvisning av verken ris eller stengler. Denne behandlingen koster mest penger og har gitt dårligst effekt.  

Sprøyting med kvart dose (20 ml) Gozai 25 dager høsting + en blanding med halv dose Gozai (40 ml) og full dose Spotlight Plus (100 ml) 14 dager før høsting ser ut til å ha gitt økt effekt med noe bedre nedvisning av riset, noe lavere gjenvekst og mindre grønn stengel 15 dager etter siste behandling. Denne behandlingen er ikke signifikant bedre enn de andre behandlingene, men viser den beste effekten på nedvisnet ris ved alle registreringene.