Dette studiet startet høsten 2011 og ble satt i gang fordi Varanger Kraft planla å bygge en ny vindpark på , rett sørøst for Berlevåg. Utbyggingsområdet berørerreinbeitedistrikt 7, Rákkonjárga, sine barmarksbeiter og prosjektgjennomføringen har vært gjort i samarbeid med distriktet. En sluttrapport ble skrevet i 2016 (Colman mfl. 2016), men datainnsamlingen og samarbeidet med reinbeitedistrikt 7 fortsatte med støtte fra blant andre Reindriftens utviklingsfond (RUF). RUF støttet prosjektet i perioden 2017-2019 og selv om vi nå fortsetter studiet også etter 2020, er dette sluttrapporten for den delen av prosjektet som ble støttet av RUF. I RUF sitt delprosjekt skulle vi blant annet integrere reindriftens kunnskap ogerfaringer på en bedre måte enn hva som har vært vanlig i slike prosjekter. Vi skulle også ha spesielt fokus på visuelle effekter fra turbinene på reinens arealbruk.
Reindriften erfarer at vindparken påvirker dyrene negativt. Både i forhold til vanlig arealbruk og for trekkmønster. Dyrene starter å endre adferd opp mot 5-6 km fra vindparken og kan somen konsekvens av dette endre beite- og trekkmønster, noe som igjen kan føre til endringer iarealbruken på betydelig større skala enn dette. Dette har igjen ført til merarbeid med mer kantgjeting om våren og flere driv nordover utover sommeren. Den økte arbeidsinnsatsen har gjort at man fortsatt har kunnet utnyttet de nordlige beitene, dvs at man har overstyrt eller redusert mange av de negative effektene som ellers ville vært større. Likevel har ikke dette redusert alle effektene. Videre, reindriften erfarer at det er store forskjeller i effekter avhengig av værtype, dvs i værtyper med dårlig sikt så benytter dyrene arealene mer normalt. Områder som er i syne for vindparken får først og fremst redusert bruk i perioder med gode værforhold, dvs god sikt. Reindriften er spesielt redde for at en sterkere preferanse på områder utenfor syne vil føre til overbeiting, økt slitasje og nedtråkking av disse beitene, noe som igjen fører til ujevnt beitepress, og på lang sikt, ikke vil være bærekraftig. Disse effektene, på mindre skala, er vanskeligere å motvirke med økt gjeting og mer intensiv drift.
GPS-analysene i denne rapporten støtter i stor grad opp om reindriftens egne erfaringer. Analysene viser at dyrene benytter arealer lenger unna vindparken (i stor grad sørover mot oppsamlingsområdet i Austertana og gjerdeanlegget ved Stjernevatn) etter at den ble bygget sammenlignet med før, både vår og høst. Om sommeren er det ingen slike generelle effekter, men dette kan være fordi effektene blir motvirket av økt arbeidsinnsats hos reindriften. Videre viser analyser at trekket på nordsiden av vindparken har blitt redusert, noe som igjen potensielt sett kan ha medført til arealbruksendringene som er funnet på større skala. Selv om analyser viste at dyrene i større grad prefererte områder utenfor syne fra turbinene etter at vindparken kom når de skulle velge kalvingslokalitet fant vi ingen slike preferanser for resten av barmarkssesongen. Det vil imidlertid være viktig å inkludere vær og driftsdata fra vindparken før man gjør endelige konklusjoner på om dyrene reagerer spesielt på bevegelse og støy fra turbinene, og i så fall på hvilke avstander. I tabellen på neste side har vi oppsummert hovedresultatene, både fra intervju- og GPS-dataene.
På grunn av usikkerheten rundt virkningsmekanismer og årsakssammenhenger er det vanskelig å si hvor overførbare resultatene er til andre reinbeiteområder. Bedre vurderinger av dette vil jobbes med i det videre arbeidet.
